TEST: Genelec 6040R

Finske Genelec er mest kjent for sine studiomonitorer, altså høyttalere til profesjonelle lydstudioer, men noen av modellene er såpass  «sivile» at de kan brukes hjemme, uten at det dominerer innredningen totalt.

Genelec 6040R er en slik høyttaler. En aktiv toveiskonstruksjon, som med like stor eller liten rett kan kalles enten en gulvhøyttaler eller en kompakthøyttaler. Stativet er nemlig en fast og integrert del av høyttaleren.

Man kan argumentere for at høyttalerne like godt kunne ha hatt et større volum, da gulvplassen likevel blir opptatt, men et mindre kabinett betyr færre diffraksjoner og mindre risiko for kabinettvibrasjoner. To problemer som Genelec har gjort mye for å minimere i sine høyttalere.

Genelec 6040R har som andre Genelec-modeller et kabinett med svært runde former. Ikke for å se raffinerte ut, men fordi formen både betyr større stivhet i kabinettet og færre diffraksjoner (som oppstår når lydbølgene treffer en skarp kant), noe som igjen fører til en jevn frekvensgang.

Resonansdødt kabinett

Kabinettet er støpt i aluminium, og det er så godt som helt resonansdødt. Når man banker med knoken på høyttaleren, kommer det stort sett ingen lyd. Den eneste høyttaleren jeg har opplevd med et mer dødt kabinett, er Jern 14, som også er støpt i metall.

De to enhetene er henholdsvis en 6,5″ bass/mellomtoneenhet og en 19 mm domediskant med metallmembran. Diskanten er forsenket i en waveguide som skal sikre en ensartet spredning av lyden.

Det er to innebygde klasse D-forsterkere på 150 W hver. En DSP sørger for at høyttalerenhetene bare tilføres den effekten de kan tåle. Genelec 6040R er oppgitt til å kunne levere et lydtrykk på 118 dB i korte impulser. Men de kan «bare» levere 100 dB i vedvarende lydtrykk. Noe som er mer enn høyt nok til å gi hørselskader, hvis man lytter over lengre tid.

Profesjonelle forbindelser

Genelec 6040R er aktive, men ikke trådløse. Da Genelec har sine røtter i den profesjonelle verden, er alle innganger med profesjonelle XLR-kontakter. Både den analoge, som selvfølgelig er balansert, og den digitale, som følger AES/EBU-standarden. Det betyr ikke den store forskjellen i praksis, men man må sikre at man har de rette adapterne.

Det er også to RJ45-innganger, men ikke til nettverkstilkobling. De brukes i stedet til Genelecs eget nettverk, kalt GLM, som kan koble flere høyttalere og subwoofere sammen, og dessuten styre dem fra en datamaskin via en spesiell adapterboks.

Alle forbindelsene skjer på baksiden av høyttalerføttene. Under føttene finner man også en rekke DIP-switches og en skruknapp, som kan brukes til å trimme frekvensgangen i bassen og diskanten. Det gjør det mulig å korrigere for plassering mer eller mindre tett på bakvegg og hjørner.

Romkorreksjon

Det beste resultatet får man imidlertid ved i stedet å bruke Genelecs egen GLM-romkorreksjon. Som andre romkorreksjonssystemer brukes en målemikrofon, og man kan enten regne ut en generell korreksjonskurve, som gir et brukbart gjennomsnitt på flere lytteplasser, eller et «egoistoppsett», som gir best mulig lyd på én lytteplass. Lyttetesten ble utført med egoist-romkorreksjonen.

Da elektronikken i høyttalerne er gjennomdigital, og signaler fra analoginngangen blir digitalisert, ble det først og fremst lyttet via digitalinngangen for å unngå unødvendig mange konverteringer.

Noen høyttalere spiller så man får lyst til å trampe takten med foten. Genelec-ene gir meg lyst til å jobbe med miksingen av låten.

Lyden av Genelec 6040R

Gjennom jobben min har jeg det privilegium at jeg får lytte til mange høyttalere, og mange av dem er meget gode. Genelec 6040R er ikke perfekte på alle måter, men når det gjelder renhet og frihet for resonanser og farging fra kabinettet, er de bedre enn de aller fleste.

Når man ser bort fra den hule lyden fra svært billige høyttalere med altfor tynne kabinetter, legger man sånn sett ikke merke til hvor mye kabinettet på selv ganske gode høyttalere farger lyden. Inntil man opplever en høyttaler hvor det ikke er tilfelle. Det kan best beskrives som stillhet. Som om en umerkelig mumling i salen forsvinner, og man lytter til selve musikken.

Genelec 6040R er en forholdsvis kompakt toveishøyttaler (sett bort fra foten) med en 6,5″ bass. Men det begrenser ikke evnen til å spille bass i nevneverdig grad. Den dypeste oktaven må man klare seg uten – eller man må kjøpe en subwoofer. Men fra litt over 40 Hz (den dypeste strengen på en el-bass) er det både autoritet og kvalitet over gjengivelsen.

Monitor uten monitorlyd

Begrepet «monitorlyd» brukes om høyttalere som fremhever detaljene – ofte på bekostning av helheten – og gjør det lettere å høre små feil i opptaket. Genelec 6040R er bestemt egnet til monitorbruk, men monitorlyd har de ikke.

Lyttingen er nemlig behagelig fri for skarpe kanter og pågående diskant, som mange klassiske monitorhøyttalere har. Men lyden er ikke mindre presis av den grunn. Høyttalerne har en imponerende evne til å vise alle detaljer i opptaket, og det er spesielt lett å høre forskjellen på hver enkelt låt. Hvilken mikrofon er brukt, og hvor tett er den på leppene? Hvilken studioromklang er det brukt på gitaren? Hvis detaljene er til stede på opptaket, står de tydelig frem.

Gjengitt over Genelec 6040R kommer nye detaljer på kjente opptak frem i lyset. På enhver god kombinasjon av forsterker og høyttaler bør det være mulig å høre at vokalen på Disturbeds coverversjon av The Sound of Silence er bygget opp av flere lag. Men forskjellen på sporene blir tydelig.

Det samme gjelder en testklassiker som Roger Waters Three Wishes, hvor små fasefortryllede detaljer opptrer over alt i lydbildet. Jeg har helt bestemt hørt låten mer imponerende på dyre high-end-høyttalere, hvor fornemmelsen av å se inn på en kjempestor akustisk scene har vært uttalt. Men jeg har sjelden hørt dette og mine andre testlåter gjengitt så nøkternt.

I kontrollrommet

Generelt sett føler man seg hensatt til kontrollrommet i innspillingsstudioet, mer enn til konsertsalen. Noe som vil tiltale de som har en lydtekniker i magen (og kanskje et studio på soverommet). Mens andre vil etterlyse den begeistringen og rock and roll man får med en old school monitor som JBL L100 Classic (og en forsterker).

En mer direkte sammenligning kunne være DALI Rubicon 6 C, som også er aktive. Her får man dobbelt så mange høyttalerenheter, drevet av dobbelt så mange watt innebygde forsterkere. Og trådløs lyd. Men selv om Rubicon leverer et mer imponerende lydbilde med en mer utstrakt frekvensgang, vil jeg fortsatt foretrekke Genelec 6040R som arbeidsredskap i studioet.

Konklusjon

Genelec 6040R er en ganske usedvanlig høyttaler hvor utseende og materialvalg virkelig skiller oppfattelsene. Den koster også en hel del penger, og i en hi-fi-verden hvor aktive høyttalere oftest er trådløse, kan de profesjonelle XLR-kabeltilkoblingene virke besværlige. Fjernkontroll har de heller ikke. Hva de til gjengjeld leverer til perfeksjon, er en nyansert og ualminnelig ren og ufarget gjengivelse.

Noen høyttalere spiller så man får lyst til å trampe takten med foten. Genelec-ene gir lyst til å jobbe med miksingen av låten. For de er skapt til lydteknikk. Men hvis du vil lære din yndlingsmusikk å kjenne til bunns, er de er svært bra kjøp.