TEST: Arendal Sound 1610 Bookshelf 8

Arendal Sound har ingen butikker, ingen distributører, ingen forhandlere. Bare en nettbutikk og et rykte som enten holder eller ikke. Når den viktigste markedsføringen din er at folk snakker om deg på Reddit, har du ikke råd til en eneste misfornøyd kunde. Så da overdimensjonerer du. Komponenter som tåler mer enn de trenger. Deler som ikke ryker etter garantitiden.

Prismodellen følger samme logikk. Der de fleste konkurrenter setter markedsprisen først og konstruerer et produkt innenfor den, jobber Arendal motsatt. De utvikler høyttaleren de vil lage, regner sammen hva det koster, legger på et påslag som holder lyset på i lokalet – og det er prisen. Utviklingen skjer i Arendal, produksjonen i Kina. Kombinasjonen av norsk ingeniørarbeid og direkte salg gir et produkt der prisen reflekterer hva du faktisk får.

Tallet til hver høyttalerserie representerer et viktig år i Arendals historie. I 1610 fikk byen handelsrettigheter, og serien er en forenklet variant av den dyrere 1528-serien (bynavnet Arendal dukket først opp i dokumenter fra 1528). Bookshelf 8 er den nest minste i serien, men likevel bokhyllehøyttaler bare i navnet. En treveis med 8-tommers aluminiumsbass, Aluminium-Magnesium diskant i egenutviklet bølgeleder og karbonmellomtone – i et kabinett som er over 48 centimeter høyt og nesten 26,5 cm bredt.

Uforvrengt under press

De fleste produsenter optimerer for normalt lyttenivå. Arendal synes ikke det holder. De vil at høyttalerne skal låte like uforvrengt når du vrir opp volumet forbi det komfortable. Der konkurrentene komprimerer og forvrenger, fortsetter Arendal med knyttet neve. Det har gjort dem til favoritter blant hjemmekinoentusiaster, men Arendal er opptatt av at produktene skal være like mye musikkhøyttalere. Så opptatt at de kuttet THX-sertifiseringen – ikke fordi de ikke oppfyller kravene, men fordi logoen gir inntrykk av rene kinoprodukter.

Arv fra storebror

Spredningen til 1610 Bookshelf 8 er kontrollert til 60 grader fra mellomtone og opp til 15 kHz, slik at refleksjoner fra vegger og tak låter mest mulig likt direktelyden. Diskantgrillen har et perforeringsmønster som jobber i tandem med bølgelederen for å kontrollere spredningen, og toppen av mellomtonegrillen bøyer seg innover i bølgelederen – en løsning delt med storebror 1528 Monitor 8.

Den dyrere 1528-serien har en separat frontplate som «svever» foran kabinettet for å minimere lydrefleksjoner. På 1610 er frontplaten en del av selve kabinettet, men buet innover for å spre lyden jevnere mot lytteposisjonen. Bak basselementet bruker 1528 to magneter for maksimal kontroll, mens 1610 klarer seg med én – en løsning som er rimeligere, men hvor man har optimalisert resonansfrekvensen ved å endre oppheng og spider. Resten av de indre kvalitetene er arvet direkte fra storebror. Forskjellene er altså gradsforskjeller, ikke veivalg – og de bringer prisen fra rundt 50 000 ned til 35 000 for et par.

Stor skala

Det første som slår meg der 1610 Bookshelf 8 står og spiller på våre Atakama HMS høyttalerstativer, fylt med Attabites for maks stabilitet, er hvor stort den låter. Åttetommeren gir en tyngde og fylde man normalt ikke forbinder med stativhøyttalere. Koblet til Hegel H600 fyller lydbildet rommet med dynamikk og fysisk tilstedeværelse. Det er lett å glemme at det er en bokhyllehøyttaler som spiller. Tendensen holder seg med flerkanalsforsterkersettet Marantz AV20 og AMP20, som jeg kommer tilbake til i en kommende surroundtest.

Det kompakte formatet gir strammere bass og bedre kontroll enn større gulvmodeller, med mindre tendens til å forsterke rommets resonanser. Du får gulvmodellens autoritet med stativhøyttalerens fokus.

Bassportene lar deg velge

Skumproppene i bassrefleksportene gir to ulike signaturer. Åpen port gir dypere bass og mer slagkraft, tettede porter strammer inn og gjør rommet mindre dominerende. Jeg foretrekker åpne porter i testrommet, men nær bakvegg kan proppene utgjøre en stor forskjell.

Diskanten holder igjen

1610 Bookshelf 8 leverer større skala og mer dynamisk overskudd enn mange konkurrenter, men diskanten er rundere og mindre oppløst enn de mest finmaskede alternativene. Klangbalansen fremhever kropp og energi, men toner ned den øverste luftigheten. Du mister noe innsikt i detaljene og flyttes noen rader lenger bak i konsertsalen, men den fulle opplevelsen av at musikken treffer deg fysisk.

Uansett musikksjanger høres samme grunnsignatur: fylde, kraft og homogen sammenheng fra bass til nedre diskant. Overgangene mellom frekvensområdene er sømløse, og den jevne responsen gjør at du kan løfte diskanten med EQ uten å skape nye problemer. Ingeniørene har gjort jobben sin skikkelig, selv om de har valgt å kle resultatet i arbeidsklær fremfor smoking.

Følsomhet er oppgitt til middels 85 dB. Opplevelsen er likevel at den er relativt lettdreven. Selv mange surroundreceivere kan hente ut imponerende lydtrykk. Med kraftigere forsterkere skalerer den i dynamikk langt utover det prisen antyder.

Ikke alle er like begeistret

Da redaktør Lasse Svendsen kom inn i rommet, kommenterte han kort: «Her mangler det luft.» Han savner energi i toppen og synes diskanten holder igjen for mye.

Jeg skjønner hva han mener. Sangen «Goddess» av den islands-kinesiske låtskriveren og sangeren Laufey, som befinner seg i skjæringspunktet mellom jazz, crooner-pop og moderne singer/songwriter-stil, gjengis med en litt dunkel vokal, mens pianoet låter litt lenger unna enn man kanskje kunne ønske seg.

Men der Lasse ønsker kirurgisk presisjon, trekkes jeg mot den fysiske formidlingen. Slagkraften på rock og elektronika gjør at jeg sitter og smiler. På moderne pop med solid bassfundament er det vanskelig å gjøre det mer underholdende enn dette. Ønsker du dette lydbildet og fysikken med mer raffinement på klassisk musikk, bør du sjekke storebror 1528 Bookshelf 8.

Konkurrenter

Konkurransen er hard i dette feltet. Audiovector R1 Signature har tydeligere oppløsning i diskanten og luftigere overtoner, som trekker vokaler nærmere lytteren, men samtidig mangler Arendals kroppslige tyngde. Selv Audiovector R1 Arreté til dobbel pris kan ikke matche Arendals dynamiske skala. KEF R3 Meta er en annen høyttaler med presisjon og monitoraktig nøytralitet, men igjen med mindre fysisk autoritet.

Bowers & Wilkins 705 S3 er kanskje den tydeligste motpolen – oppløsning, luftig diskant og holografisk rom, men bassen ruller tidlig av og mangler punch. Ingen i prisklassen jeg kan komme på gir 1610 Bookshelf 8 sin fysiske autoritet i en svær treveiskonstruksjon.

Konklusjon

Arendal Sound 1610 Bookshelf 8 er ingen tradisjonell stativhøyttaler. Den er diger for en slik å være, men likevel kompakt i forhold til gulvhøyttalere. Her prioriteres dynamikk, skala og bassautoritet fremfor den siste graden av diskantoppløsning.

Ønsker du studiomonitor-nøytralitet, finnes bedre valg. Vil du ha konsertfølelse i stativformat – der musikken både skal høres og kjennes i kroppen – er derimot alternativene få. Som bonus er høyttalerne både lettdrevne og lette å justere til rommet med effektive skumgummiputer i portene.

Det er ikke nødvendigvis de mest «korrekte» høyttalerne du kan kjøpe for pengene, men helt klart blant de mest engasjerende. Og eventuelle svakheter kan fikses med EQ, siden fasen er presis og forvrengningen lav. Ønsker du å føle lyden fysisk, enten det er musikk eller hjemmekino som står på menyen, trår du ikke feil.