: Amphion Ion+

Små høyttalere har flere fordeler enn ulemper. De er enkle å finne plass til, behøver ikke koste all verden, og har svært ofte egenskaper som stereoperspektiv, mellomtone og tonal balanse på plass. Noen høyttalere er selvsagt bedre enn andre, og blant de skandinaviske, er det nok å nevne Dali, Dynaudio, System Audio og Audiovectors småhøyttalere. Alle har modeller i moderat prisklasse, med oppsiktsvekkende god lydkvalitet.

Blant de ferskeste eksemplene er Dalis sjarmerende Mentor Menuet og System Audios lille bombe, Aura 1. Midt mellom disse to finner vi finske Amphion Ion+, til 6.500 kroner. En 27 cm høy kompakthøyttaler, som får plass over alt. Og trives like godt på skrivebordet, i studio eller i stuen.

De små Ion+ finnes i sort eller hvitt, og kan leveres med frontgriller i farger om man ønsker det. Med så beskjedne mål får de plass over alt, og de er relativt enkle å drive selv med små forsterkere. Ion+ passer like godt sammen med en liten skrivebordsforsterker, som en større stereoforsterker. Et diskantelement med en 25 mm titanmembran og et 11 cm basselement med aluminiumsmembran, sørger for rekkevidde fra 52 Hz i bassen, til 25 KHz i diskanten. Temmelig bra må jeg medgi, for en så liten høyttaler. En liten bassrefleksport på baksiden hjelper på rekkevidden i bassen, og det merkes godt.

Myk og oppløst
Man tror knapt sine egne ører, for de små høyttalerne presterer å brette ut et stort og åpent lydbilde, som om de var store gulvstående høyttalere. De går riktignok ikke all verdens dypt i bassen, men det lille basselementet er stivt nok, og har lang nok slaglengde, til at du virkelig tror det er en 28 tommers tromme du hører. Siden basselementet også fungerer som mellomtone, er overgangen til titandiskanten kritisk. Men også det er gjennomført og vellykket – delingen er på 1600 Hz for øvrig.

Høyttalerne fikk prøve seg på en liten 30 W Tangent forsterker, og Hegels 70 W H70, og det er liten tvil om at Hegel-forsterkeren i mye større grad, fikk ut potensialet i Ion+. Visst fungerer det med en liten forsterker, men med relativt lave 86 dB i følsomhet, trives høyttalerne best med litt mer potent effekt. Ikke uvanlig for små høyttalere, egentlig.

Med Hegel-forsterkeren ble det skikkelig liv i stua! Dave Matthews eller Dire Straits? Spiller ingen rolle. De små høyttalerne fyller lett 30-40 kvm stue med fyldig lyd, og potent bass du knapt har hørt maken til fra et 11 cm basselement. Stereoperspektivet er fjellstøtt, og høyttalernes meget høye oppløsning og gjennomsiktighet presenterer deg for flere klangfarger og detaljer, enn du noensinne vil finne i en høyttaler til 5.000 kr.

Her er det ingen toner som stikker seg ut. De spiller ikke hardt og skjærende når du drar opp volumet (innenfor rimelighetens grenser), og de ga meg overbevisende nok gåsehud på Georg Soltis Decca-innspilling av Mozarts Requiem. David Sanborns altsax og Al Jarreaus bløte vokal, stod i praktfull kontrast til hverandre på Cold Duck. Hvor dynamikken i den funky bassgangen, kom godt frem i det varme, nesten glødende fyldige lydbildet.

Sjarmerende og engasjerende
De små Amphion Ion+ ser steinbra ut i mattlakkert overflate. At de kan plasseres nær sagt der man har plass, er en kjempefordel, at de lyder så bra som de gjør, er nesten naturstridig. Den varme og behagelige klangbalansen, kommer ikke i veien for gjennomsiktigheten og fokuset i det store lydbildet. Når de i tillegg leverer bass og dynamikk som minner om en mye større høyttaler, er det fristende å si at Ion+ kanskje er den mest sjarmerende og involverende blant småhøyttalere i denne prisklassen.

Grillene kan leveres i en farge som passer deg.

Selv om de kan plasseres hvor som helst, liker de seg best med litt avstand til bakveggen. Et gulvstativ kan derfor være et praktisk og smart tillegg.