annonse
annonse
annonse
annonse

Fetere kinolyd for pengene

Dropp subwooferen - og kjøp enda heftigere høyttalere.

Hvis du ønsker de absolutt beste lydopplevelsene, kan du tjene mye på å droppe subwooferen og heller legge pengene i større og bedre høyttalere. Da får du i pose og sekk – god lyd både på musikk og film!

For mange er ti tusen kroner smertegrensen for høyttalerkjøp til hjemmekinoen. Tross alt trenger man Blu-ray-spiller og surroundreceiver i tillegg. Utvalget av høyttalere er stort, men det blir gjerne til at man må lete blant mindre systemer, av typen subwoofer-/sattelitthøyttalerløsninger.

Slike små systemer er vel og bra til film. Men selv om subwooferen gir tøffe effekter, har gjerne de øvrige høyttalerne begrenset med lydtrykk. Musikk funker ofte dårligere, fordi subwooferen og høyttalerne ikke klarer å overlappe hverandre ordentlig i overgangen. Da kan musikken fort bli til mer irritasjon enn inspirasjon.

Derfor kan det lønne seg å tenke annerledes. Ved å dropper hele subwooferen får man råd til større og bedre høyttalere. Gulvhøyttalere i front gir mer massiv lyd på musikk i stereo. En større senterhøyttaler tilfører dialoger mer fylde på film, og man skal heller ikke undervurdere viktigheten av bakhøyttalere av litt størrelse. En større høyttalerpakke av kvalitet gir rett og slett bedre og tøffere opplevelser.

Kjøp subwoofer senere
Det er ikke dermed sagt at du ikke vil ønske deg en subwoofer senere, med enda kraftigere gjengivelse av de heftigste basseffektene på film og musikk i surround. Men det kan du ta neste gang du har råd. Vit da at subwooferen ikke trenger å være av samme merke som de øvrige høyttalerne. Det finnes flere produsenter som er spesialisert på subwoofere, blant annet SVS, REL og Velodyne.

6 konkurrenter
I denne testen har vi funnet seks systemer, alle basert på gulvstående fronthøyttalere, og med senter- og bakhøyttalere fra samme høyttalerserie.

Fire av systemene koster rundt 10.000 kroner, og konkurrerer om tittelen ”Best i test”. To av disse benytter horndiskanter for en mer energisk og effektiv gjengivelse av lydbildet, som spesielt kan være en fordel på film. Dette gjelder Cerwin-Vega og Klipsch, mens Q Acoustics og Tannoy benytter vanlig domediskant.

Vi har i tillegg tatt med to billigere høyttalersystemer, i håp om å finne en joker som kan stikke av med tittelen ”Beste kjøp”. Argon og Dynavoice er begge kjent for høy kvalitet til lav kost, og det er ikke utenkelig at de kan mestre tett opp mot resten, tross sin lave pris.

Slik testet vi
Alle høyttalerpakkene er testet med et variert utvalg av musikk i stereo, i tillegg til høyoppløst musikk i surround, samt filmen The Bourne Legacy på Blu-ray. Kilden var high-end-spilleren Electrocompaniet EMP 2 koblet til den påkostede, men på ingen måte ”overkill” surroundreceiveren Onkyo TX-NR929. Fordelen med dette er at den kan gjøre rask autojustering av forsinkelse, lydnivå og delefrekvens, uten å stille noen som helst form for EQ, slik at det er utelukkende høyttalerne vi hører på.

Receiveren er satt til å sende full frekvensrekkevidde til alle høyttalerne. Men vi har faktisk også brukt en subwoofer i surround, for å vite hvordan høyttalerne yter i et optimalt oppsett. For å gi alle like godt utgangspunkt, har vi brukt samme subwoofer til alle. Valget falt på vår egen referanse, Procella P15, en high-end-subwoofer med to hardtslående 15-tommere, som er lynrask uten egen klangsignatur, og som dermed lar høyttalerne få blomstre helt på egenhånd, bare uten å måtte håndtere LFE-kanalen.

Produkter i testen
Billig på alle måter
”Hør alt for halve prisen,” loves det fra testens billigste høyttalersett. Det er ikke helt sant.

Argon er Hi-Fi Klubbens inngangsmerke, hvor man til en lav pris skal få en smak av ekte hi-fi. Med 6000-serien er ønsket å få kunder av alt-i-ett-anlegg i plast til å komme på bedre tanker, og for bare litt mer penger kjøpe et anlegg med løse komponenter. ”Hør alt for halve prisen,” lover de på sin hjemmeside.

De gulvstående 6355FS benytter ett 5,25-tommers element til å gjengi mellomtone- og bassområdet, mens et tilsvarende element utelukkende tar seg av bassområdet. Senter- og bakhøyttalerne har tilsvarende 5,25-tommers mellomtonebasser.

Høyttalerne er relativt kompakte, og det er ingenting med den matt svarte tre-imitasjonen som kaller på oppmerksomhet. Høyttalerne er ikke dyre, og de ser heller ikke slik ut.

Lydkvaliteten
Viktigere er hvordan de låter. Og sammenligner vi med pinglete plastanlegg, er det ingen tvil om at du får en fyldigere og kraftigere lyd med Argon sammen med en litt ordentlig surroundreceiver. Fyldigere dialoger på film, mer kruttsterke actionscener og en bedre evne til å håndtere musikkens mange kontraster.

Men Argon blomstrer aldri fullt ut. Et piano låter tamt i toppen av toneregisteret, for diskantområdet er ikke utstrakt nok. Basstangentene skilles ikke godt nok fra hverandre, men krangler om plassen i lydbildet.

Lysere kvinnestemmer låter ikke så høytsvevende og luftig som de skal, og stereoperspektivet blir noe snevert. Diskantgjengivelsen har nemlig stor betydning for opplevelsen av rom i lydbildet, og her blir Argon litt for dempet.

Dialogene på film låter fyldig i brystklangområdet, men artikulasjonen av konsonanter kommer ikke godt nok ut. En actionfilm som Bourne Legacy må tåle å ikke få det hardtslående lydbildet den fortjener.

Det hadde vært lett å skylde på at Argon koster så mye mindre enn de andre systemene, men da trenger man bare å se i retning Dynavoice. Dynavoice har både mer luft, et mektigere bassområde, og en evne til å spille høyere enn Argon.

Konklusjon
Argon-systemet er et klart kvalitetsløft fra alle de billige plastanleggene, til ikke altfor mye mer penger. Men sammenlignet med de andre systemene i denne testen kommer Argon til kort. Toppen av diskantområdet er slipt bort, som gir et mer innestengt lydbilde. I tillegg mister låter bassområdet rotete. Utseendemessig er også høyttalerne uspennende.

Sett i lys av at Argon koster halvparten av de dyreste systemene, er det ikke helt galt, om vi ser bort fra at Dynavoice til bare noen hundrelapper ekstra låter vesentlig bedre. En surroundreceiver med romkorreksjon kan fikse noe, men det bør være en lett jobb for Hi-Fi Klubben å selge seg opp fra Argon.

DYNAMIKK til innbruddspris
Vil du ha en fet hjemmekino uten å ribbe kontoen? Dynavoice har en potent høyttalerpakke til halve prisen av konkurrentene…

Svenske Dynavoice banet i sin tid vei som et av de første Kina-produserte høyttalermerkene som ga hittil uante mengder lydmessig valuta for pengene. Vi fikk regelrett hakeslepp av lydgjengivelsen fra de gulvstående Challenger M-65, som tross beskjeden pris på 2.500 kroner spilte som en fullblods hi-fi høyttaler! Bestselgeren M-65 er nå ute i sin fjerde versjon med en rekke kosmetiske og tekniske forandringer. M-65 er med god margin de største fronthøyttalerne i testen, og med to kraftige basselementer og fire(!) bassporter på baksiden er de helt klart laget for å flytte luft!

Lydkvalitet
Vårt første inntrykk er at de svensk-kinesiske kolossene låter usedvanlig velavstemt.  Dynavoice er i likhet med Tannoy veldig ”snille” og behagelige i klangen, men her er det en helt annen dynamikk og fylde! Bassen rekker dypere ned i frekvens, og er kraftig nok til at stolryggen dirrer på de tøffeste bassgangene. Høyttalerne kan spille meget høyt og rent uten påtrengende forvrengning.

Stereoperspektivet er stort og bredt, og bringer oss litt tettere på musikken enn de mer tilbakelente Tannoyene. Til gjengjeld mangler det litt presisjon sammenlignet med skottene: Instrumenter og stemmer virker litt mer tilfeldig plassert i lydbildet, og det  kan virke litt diffust til tider.

Dette inntrykket består når vi bytter til den høyoppløste Blu-ray musikken Quiet Winter Night i surround: Selv om bassgjengivelsen er fyldig, er den ikke spesielt stram, og det virker som detaljene er tonet ned litt, kanskje for ikke å avsløre svakheter, men resultatet blir at dybdefølelsen blir litt ”grunnere” enn dette lydopptaket ellers er i stand til.

Den litt ulne musikkpresentasjonen er imidlertid glemt når vi får se og høre Bourne Legacy i aksjon på filmlerretet. Dynavoice-settet byr på en stor og mektig filmlyd, hvor den fyldige lydkarakteren gir stor innlevelse og morofaktor. Lydbildet er større og mer massivt enn hos Tannoy, og bringer filmopplevelsen tettere innpå oss. Det er tydelig at disse høyttalerne er komfortable med litt høyere lydnivå enn Tannoyene trives med!

Konklusjon
Selv om det er lett å glemme i kampens hete, har vi her målt pakken fra Dynavoice opp mot adskillig dyrere konkurrenter. Og de må sies å greie seg imponerende bra. Lydmessig er ikke M-65 og kompani like presise og detaljerte som testens beste, men de har en stor, kraftig lyd med massevis av bass som er veldig lett å like. Spesielt på filmlyd som favoriserer litt ekstra trykk og volum, kommer Dynavoice heldig ut takket være de store og potente fronthøyttalerne.

Mer musikalsk enn macho
Mercury-serien fra Tannoy er blant våre absolutte budsjettfavoritter i stereo, men er de tøffe nok til å engasjere i hjemmekinoen?

Skotske Tannoy er en av verdens eldste høyttalerprodusenter, kjent spesielt for sine high-end høyttalere og PA-systemer med koaksialelementer. Vi må dessverre se langt etter slik avansert teknikk i deres rimeligste høyttalerserie, Mercury, men skottene har likevel lagt mye stolthet ned i å få best mulig lyd til beskjeden pris. Etter positiv erfaring med gulvhøyttalerne V4 og kompakthøyttalerne V1i, følte vi oss rimelig sikre på at en pakke med senterkanalen ville gi mye vellyd for pengene.

Lydkvaliteten
Tannoy var første system ut i testen, og det ble raskt klart at disse høyttalerne legger lista høyt for de andre testdeltakerne. Vi kåret Mercury V4 til ”beste kjøp” i vår gruppetest for et par år tilbake, og V4i-versjonen har blitt enda bedre. Tannoyene tegner opp et imponerende helstøpt lydbilde i stereo, og har en behagelig varm klang med mektig mellomtone, distinkt, veloppløst diskant og ikke minst, en imponerende fyldig bass. Om vi ikke visste bedre, kunne vi mistenke V4i for å koste betydelig mer penger…

Når vi bytter fra musikk i stereo til multikanal-utgivelsen ”Quiet Winter Night” på Blu-ray, merkes det også hvor godt senter- og bakhøyttalerne er med på notene. Sangstemmen fra senterkanalen er sterk og klar, med tilnærmet identisk klang og størrelse som fra frontkanalene. Ikke verst fra en såpass kompakt og lettplassert høyttaler!

Samtidig går det opp for oss at dette kanskje låter litt vel pent og pyntelig til tider. Tannoy har truffet blink med en veldig trygg, varm og god lydgjengivelse som egner seg ypperlig til musikk, men spørsmålet er om de har nok villskap til å engasjere på film?

Når vi utfordrer Mercury-settet med droneangrepsscenen fra The Bourne Legacy, merkes det at de holder litt tilbake i de tøffeste sekvensene. Når dronen sender avgårde en rakett gjennom skogen, blir vi ikke akkurat vettskremt av dynamikken, og følelsen av å være helomsluttet av lyd fra alle kanter uteblir. Senterkanalen greier heller ikke å få filmdialogen riktig så nærgående som vi skulle ønske.

Konklusjon
Høyttalersettet fra Tannoy er full av gode kvaliteter, og spesielt til musikk i stereo og multikanal er dette en fin pakke. Filmlyd og da spesielt actionfilm, favoriserer imidlertid litt mer aggresjon og autoritet enn vi opplever at disse høyttalerne gir. Lydbildet blir litt for forsiktig og tilbakelent til å bli virkelig engasjerende. Når det er sagt, er dette en ypperlig allroundpakke til musikk og film for deg som uansett ikke skal spille vettet av naboen!

Bassbrølet
Skal du spille høyt, er det Cerwin-Vega som gjelder. Men film og musikk trenger også andre kvaliteter.

Cerwin-Vega XLS-28 er den minste gulvhøyttaleren i serien, og ser ut som en miniatyrutgave av den aller største XLS-215. I stedet for to enorme 15-tommere benyttes i stedet 8-tommers basser. Følsomheten på 89,8 dB er moderat til å være Cerwin-Vega, da de største modellene, spiller over 95 dB med én watt fra forsterkeren. Lavere følsomhet er et kompromiss for å få mye bass ut av mindre basselementer og mindre kabinett.

Cerwin-Vega har testens største senterhøyttaler og bakhøyttalere, som bør kunne gi god fylde og dynamikk i dialoger og surroundeffekter.

Lydkvaliteten
Få trøkker like mye i bassen som Cerwin-Vega. Basselementet pumper løs, og vi kjenner det godt i kroppen når vi spiller høyt med rock og hip-hop. Snakk om fysisk basstromme!

Men selv rock og hip-hop trenger overtoner. Hva skal man med en vrenggitar som ikke kommer frem i lydbildet? Og det er her det svikter hos XLS-28. For å få frem rytmene har bassområdet fått en pukkel som maskerer for mellomtonen, som resulterer i et temmelig innestengt lydbilde. Storebror XLS-15, som vant sin gruppetest i vår sommerutgave 2010, manglet også overtoner, men her var mellomtonen klarere og lydbildet dermed langt mer balansert. XLS-28 låter for innestengt til å fungere noe særlig. Hvor er hi-hat-en? Hvor er bittet i gitarene? Og hvorfor låter et piano som om strengene er gjengrodd i gammelt fett og støv?

Actionfilm som The Bourne Legacy sier ”ja, takk” til basstrykket fra Cerwin-Vega. Når det smeller i rifler og bomber, er det heftig å kjenne det fysisk på kroppen.

Men dialogene låter ikke videre åpne. I stedet er det omtrent bare brystklangområdet det fokuseres på, mens konsonanter ikke kommer nok ut. For å overdrive kraftig virker det nesten som om menneskene på skjermen snakker med munnen lukket. Faktisk ringte logopeden oss nettopp for å melde at Cerwin-Vega ikke hadde møtt opp til timen sin.

Konklusjon
Cerwin-Vega har virkelig slagkraft i bassområdet. Høyttalerne kan spille skikkelig høyt, slik at basstrommer kjennes fysisk i mellomgulvet.

Problemet er at de ikke kan så mye mer. En pukkel i bassområdet maskerer for det viktige mellomtoneområdet, slik at sangstemmer og filmdialoger låter innestengt. Også rock og action fortjener mer trøkk oppover i toneregisteret, da ville vrenggitarer kommet bedre ut, og geværskudd smelt mer i toppen. I stedet låter de nesten som om de fyres av fra bak en vegg.

Dette høyttalersystemet er absolutt rytmisk og kan låte tøft, men trenger en surroundreceiver med romkorreksjon for å få bedre tonal balanse.

Hvitkledde riddere
Engelske Q Acoustics har satt seg som mål å være et av de beste høyttalermerkene i forhold til pris. Høye ambisjoner, men konseptet ser ut til å fungere!

Q Acoustics har på kort tid opparbeidet seg et meget godt rykte. Deriblant med gulvmodellen 2050i som vår kresne high-end anmelder Sven Bilén har vært full av lovord om. Dette er faktisk deres dyreste høyttalere, og danner grunnlaget for en matchende pakke med senterkanal og kompakte bakhøyttalere. Høyttalerne er tilgjengelig i svart og hvit lakkfinish og har en tiltalende design som er både smart og lekker, med avrundede hjørner og innfelte høyttalerterminaler for skjult kabelføring.

Lydkvalitet
Wow, dette var andre saker, utbryter Geir Nordby. Q Acoustics utmerker seg ved å ha en helt annen oppløsning og detaljeringsgrad enn de rimeligere konkurrentene. Her er det massevis av sprut og liv i både strenge- og blåseinstrumenter, mens piano får en naturlig og fyldig klang. Kort og godt mer detaljer og større realisme fra topp til bunn.

Det er tydelig at de litt større 2050i høyttalerne (som kun overgås av Dynavoice i fysisk størrelse) har større slagkraft og pondus i bassen. Den er også bedre definert, med tydeligere anslag og forskjell mellom tonehøyder enn samtlige av konkurrentene. Stemmegjengivelsen er også i en klasse for seg. Her kommer stemmene friskt og tydelig ut, med skikkelig brystklang, samtidig som lydbildet og stereoperspektivet står fjellstøtt.

Når vi bytter til multikanal musikk i form av ”Quiet Winter Night”, er det også påfallende hvordan høyttalerne holder god oversikt i det krevende og komplekse lydbildet. Sammenhengen er god, og instrumentene får bedre plass rundt seg enn med de andre høyttalersettene. Man får en fin følelse av størrelsen på flygelet, og lydbildet omringer oss fint. Kontrabassen komplekse tonestruktur kommer godt frem, og vi er i det hele tatt imponert over det vi hører.

Så til film og spesialagenten Aaron Cross på frifot i Bourne Legacy: Q Acoustics gir en stor, luftig og nærværende lydgjengivelse, med svært realistisk klang. Det kan kanskje låte litt snilt når Cross fyrer av skuddsalvene sine. Taleforståelsen fra senterkanalen er imidlertid forbilledlig bra: Her kan man ikke bare få med seg hva som blir sagt, men også bedre forstå hvilken tone det blir sagt i når Cross veksler ord med en annen agent. Dette er sofistikert kinolyd av høy klasse!

Konklusjon
Høyttalerne fra Q Acoustics har ikke bare en tiltalende design, de fremstår også meget gjennomført lydmessig med en stram, dynamisk og veloppløst karakter som får frem massevis av detaljer i både musikk- og filmverdenen. Blant alle pakkene i testen, er nok dette den beste til musikk, og rangerer også blant de høyeste til ren og skjær filmlyd.

God som gull
Enten det er action, drama, jazz eller rock som står på menyen, trår du ikke feil med Klipsch.

Vårt første møte med Reference-serien i sin andre utgave var en gruppetest i L&B nr 3 2011, hvor RF-62 II gikk seirende ut med ”masse dynamikk, liv og moro”, og ”med en jevn klangbalanse og behagelig oppløst diskantgjengivelse”. Lillebror RF-52 II har et mindre kabinett og mindre elementer, men slektskapen er umiskjennelig.

Fronthøyttalerne spiller hele 96 dB med bare én watt fra forsterkeren, og med 8 ohms impedans er de en enkel affære å drive.

Senterhøyttaleren har litt mindre bestykning, med to 4-tommers mellomtonebasser. Bakhøyttalerne, har også et 4-tommers element, i tillegg til to bipolare horndiskanter for å simulere dobbelt sett bakhøyttalere når disse er montert direkte til siden for sitteposisjonen.

Lydkvaliteten
Du verden for et lydbilde på film! Actionscenene får trøkk til tusen, samtidig som lydbildet strekker seg langt bak oss. Lyden er langt mer oppløst og balansert enn man kanskje skulle tro.

Mens Q Acoustic er fine og detaljerte i overtonene, er det mer sprut og liv i diskantgjengivelsen til Klipsch. Horndiskantene gjengir skarptrommeslag med skikkelig smell, samtidig som overtonene til instrumentene leveres sømløst og tidsriktig. RF-52 II er rytmiske og dynamiske, men uten å bli aggressive. Saksofon låter uhørt bra, med stor kropp og skikkelig fysikk.

Der hvor mange av høyttalerne blir litt forsiktige og snille, har Klipsch en åpen og utagerende mellomtone, som gjør at både sangstemmer og filmdialoger fysisk står ut fra høyttalerne.

Og høyttalerne har en ganske heftig bass tross sine små mål, selv om de ikke går like dypt som Q Acoustics og Dynavoice. Klipsch kan dessuten spille høyt, og det uten å bli spesielt anstrengt. Tøft!

Hvis budsjettet tillot det, ville vi nok gått for en litt større senterhøyttaler, men den kompakte RC-42 II har likevel god kontroll på dialogene.  Bakhøyttalerne tilfører dessuten stort rom bak oss og trekker oss inn i handlingen

Konklusjon
Klipsch RF-52 II er slettes ikke langt fra sine storebrødre RF-62 II med sin dynamiske og spreke spillestil. Horndiskanten er slettes ikke skrikende, men snarere en naturlig del av lydbildet. Både sangstemmer og filmdialoger kommer godt ut fra lydbildet, og høyttalerne har en sprek gjengivelse av bassrytmer og eksplosjoner.

Bakhøyttalerne tegner et større lydbilde bak hodet vårt enn de andre, takket være bipolare diskantelementer. Senterhøyttaleren går ikke veldig dypt, så send gjerne bassfrekvensene i senterkanalen til fronthøyttalerne eller en subwoofer.

Dette er en ekstremt god allroundpakke!

    Les også

    Forbedret undervannsbombe

    Forbedret undervannsbombe

    Logitech-eide UE har forbedret sin vanntette minihøyttaler og lover mer bass og mer robusthet Legg til som favoritt
    Naim Mu-so 2

    Naim Mu-so 2

    Glem de andre. Naim Mu-so 2 setter standarden for lydkvalitet.

    Legg til som favoritt
    Nydelig klang fra Sverige

    Nydelig klang fra Sverige

    Vi lyttet litt til Marten Oscar og ble forført.Legg til som favoritt
    Harman Kardon Citation One

    Harman Kardon Citation One

    Harman Kardon Citation One er et bassmonster. På en dårlig måte.

    Legg til som favoritt
    Audiovector slipper ny høyttalerserie

    Audiovector slipper ny høyttalerserie

    Den nye R-serien slektes på high-end-utgavene.Legg til som favoritt
    Dynaudio priser Confidence

    Dynaudio priser Confidence

    Ett år etter lanseringen, er Confidence-høyttalerne priset.Legg til som favoritt
    Focal feirer 40

    Focal feirer 40

    Bursdagsfest med nye høyttalere - og bilstereo!Legg til som favoritt
    Tåredryppende vakkert fra Sonus faber

    Tåredryppende vakkert fra Sonus faber

    Minima Amator er blant de glemte legendene, nå kommer en ny versjon av høyttalerne.Legg til som favoritt
    annonse
    Lukk meny