SUPERTILBUD PÅ LYD & BILDE. 30% RABATT DENNE UKEN! SE TILBUDET HER!

: Test av 10 lydplanker

Knallgod TV-lyd med strømming

Lydplanke er enkleste vei til fet TV-lyd. Velg en med strømming, så får du et musikkanlegg med på kjøpet!

TV-produsentene jobber iherdig med å forbedre sine produkter, og lanserer stadig bedre apparater fra år til år. Bortsett fra på ett punkt: lydkvalitet. I en verden der flatere er bedre, er det ikke rom for å bygge inn høyttalere av god kvalitet.

Se Geir Gråbein Nordby snakke om lydplanker på God Morgen Norge her.

 

Den enkleste og mest elegante løsningen på lydproblemet er en lydplanke. En separat høyttaler, hvor alt av høyttalerelementer, forsterkning og prosessering av det digitale lydsignalet fra film eller musikk er bygget inn i ett og samme kabinett.

Test: Rimelig OLED-TV fra LG

Da får du sett lørdagsfilmen med ti ganger bedre lydkvalitet, og plutselig får du brukbar lydkvalitet på musikk også. Trådløs strømming av musikk har blitt nærmest en nødvendighet, derfor har alle produktene i denne testen mulighet for dette.

Stor test: 6 trådløse høyttalere

Vi har i denne omgang valgt å si at Bluetooth ikke er bra nok, da det kan være noe ustabilt og mobiltelefonen eller annen musikk-kilde til enhver tid må være i nærheten av lydplanken. Derfor har vi kun gått for lydplanker som kan strømme musikk over det trådløse hjemmenettverket. Noen av dem har til og med mulighet for å spille musikk og lyd sammen med andre produkter i andre rom i huset, såkalt multiromsfunksjonalitet.

Les: Endelig multirom med AirPlay 2

Dette har ikke vært et krav i denne omgang, men dersom dette er viktig for deg, finner du riktig lydplanke for deg i denne testen.

Planke eller sokkel?

En vanlig lydplanke er nokså tynn og lang, og er laget for å passe under en veggmontert TV. Hvis du derimot har TV-en plassert på et bord, kan det være en fordel å heller velge en lydsokkel. Denne er dypere og smalere enn en lydplanke, og har fordelen av å kunne ha TV-en plassert oppå seg, slik at den ikke kommer i veien for TV-ens nedkant, som en lydplanke kan gjøre, om du legger denne på bordet foran TV-en. På grunn av sokkelens større kabinettvolum har den ofte mer bass enn en planke og klarer seg fint uten ekstra basshøyttaler (subwoofer) ved siden av. Lydplankene har ikke like dyp bass på egenhånd, og kan ofte trenge en subwoofer for å fungere optimalt.

Markedet for lydsokler har aldri tatt helt av, derfor er det mange som har sluttet å lage dem. Av samme grunn hadde vi egentlig bare tenkt til å ha lydplanker med i denne testen, men plutselig lanserte Sonos – markedslederen for multiromshøyttalere – sin første lydsokkel, så vi bestemte oss for å ta den med. Utenom denne har vi kun tatt med lydplanker.

Hva søker vi?

En lydplankes jobb er først og fremst å forbedre TV-lyden, mens musikken blir en bonus. Kraftigere lyd er et viktig stikkord, men vi har erfart at enkelte produsenter har falt for fristelsen å gi en feit og fyldig lydopplevelse, på bekostning av åpenhet og klarhet i dialoger. Det holder ikke, lydplanken må skal alltid være bedre enn TV-en. Det skal ikke være sånn at når man ser på nyhetene, bruker man TV-ens innebygde høyttalere fordi de gir klarere tale enn lydplanken. Lydplanken skal ALLTID være å foretrekke. Det betyr at først og fremst må dialogene på plass.

Vi ønsker selvsagt også en fyldig og heftig lydgjengivelse, og også brukbare musikkopplevelser i stereo. De beste lydlankene fikser alt.

Slik testet vi

Alle produktene har vært testet på vår hi-fi-benk. På film har vi koblet 4K Blu-ray-spilleren Panasonic DMP-UB900 med HDMI der dette har vært tilgjengelig, i andre tilfeller har lyden blitt overført via den optiske digitalinngangen. Der hvor produkter har ekstern subwoofer, er denne plassert der den låter best (som regel et sted på gulvet ved frontveggen, ikke langt fra lydplanken).

Musikk i stereo har skjedd over det trådløse nettverket. Vi har brukt Tidal med CD-kvalitet der dette har vært tilgjengelig, ellers har vi brukt Spotify.

Filmen vi har testet med er Deadpool på 4K Blu-ray, mens musikk i stereo har vært et assortert utvalg.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Godt kompromiss

Denne er laget for å ligge flatt og peke opp mot taket, men likevel låte bra fremover. Det funker ganske bra.

Lyd & Bilde mener

Den mest vellykkede flate lydplanken vi har hørt låter både naturlig og åpent, og brukervennligheten er god.
Fokuset på lydbildet er bedre fra lydplanker som spiller rett fremover.
  • HDMI: 3 inn / 1 ut (ARC)
  • Digital inn: Optisk, USB
  • Nettverk: Wi-Fi, ethernet
  • Trådløst: Google Cast, Bluetooth
  • Analog inn: 3,5 mm minijack
  • Subwoofer: Trådløs
  • B x H x D: 108 x 5,8 x 12,7 cm
  • Farge: Svart
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 6495 kr

Sonys lydplanke skal ligge på bordet, med fronten vendt skrått oppover. Dette prinsippet har vi sett i andre lydplanker før, og med blandede resultater. Men på Sony-planken er høyttalerelementene innfelt på en slik måte at de peker ganske rett frem, slik at de ikke spiller opp i luften men i stedet gir bedre fokus fremover. Displayet peker på sin side oppover, så man nesten ikke ser det fra sofaen. Like greit å først som sist vende seg til å bruke skjermmenyen på TV-en.

Til veggmontering følger det med to små braketter som vinkler planken noe nedover, slik at høyttalerelementene holder seg i optimal vinkel mot lytteposisjonen.

Tre HDMI-innganger har full støtte for 4K video med HDCP 2.2 kopibeskyttelse, og til å strømme trådløs musikk bruker Sony Google Cast. Det er et velprøvd system som funker bra, og som lar deg gruppere andre Google Cast-produkter sammen i et multiromssystem, på tvers av merkenavn. Du kan ha Sony i ett rom, Philips i et annet, og ChromeCast i et tredje, og de kan alle spille samme musikk samtidig.

Lydkvalitet

Liggende flatt på benken gir Sony-planken overraskende velbalansert lyd mot sofaen, til forskjell for andre slike flate planker vi har hørt. Dette fordi elementene peker mer rett fremover. Sony benytter superdiskanter på lydplanken sin, disse skal gi mer luftig lyd. Det funker ganske bra, for det svever bra oppe i overtoneområdet.

Dialogene på film er klare, og ønsker du enda tydeligere artikulering ved lavt lydnivå fungerer «Voice Up»-funksjonen greit. Det blir spissere og ikke så behagelig som å ha den av, men ser men TV sent på kvelden og ikke vil ha på høy lyd så kan det faktisk ha en funksjon.

Movie-funksjonen gir en viss følelse av surroundlyd. Det går litt på bekostning av dialogene i senterkanalen, som blir litt slankere, men kompromisset er ikke større enn at vi foretrekker å ha den på, for å nyte et ekstra stort lydbilde.

Subwooferen henger greit med, dette lydsystemet funker i det hele tatt ganske så bra på film.

Musikk i stereo går greit. Det er ikke all verdens dynamikk her, men det låter ganske klart og åpent. Sony er litt slankere i mellomtonen enn Sonos, Bluesound og Heos, og heller ikke like balansert som Samsung, men det er ikke langt ifra. Totalt sett en grei musikkpakke, og helt klart et alternativ om du ikke har en veggmontert TV, men ønsker en lydplanke som skal ligge på TV-bordet uten å blokkere TV-ens nedkant.

Konklusjon

Sonys lydplanke er flat og elegant, den fungerer fint på film og TV, med et naturlig og åpent lydbilde, og den er overraskende ok på musikk til å være en lydplanke som ligger flatt og spiller oppover.

Strømming med Google Cast fungerer ypperlig, og brukermessig trekker det opp at planken ikke blokkerer for TV-ens nedkant, ulempen er at man ikke ser displayet fra sofaen. Men med skjermmeny på TV-en er det ikke noe å tenke på.

Sony HT-NT5 miljo Sony HT-NT5_liggende
<
>
Foto: Sony

Brukervennlig og tøff

Heos har skjønt dette med brukervennlighet, og her får du dessuten tøff og fyldig lyd for pengene.

Lyd & Bilde mener

Brukervennlighet er på topp, mange strømmetjenester støttes, og med subwoofer inkludert er prisen svært gunstig.
Det mangler litt nyanser i overtonene, spesielt på musikk i stereo.
HDMI: 1 inn / 1 ut (ARC)
Digital inn: Optisk
Nettverk: Wi-Fi, ethernet
Trådløst: Heos Multiroom, Bluetooth (tilleggsutstyr)
Analog inn: 3,5 mm minijack
Subwoofer: Trådløs
B x H x D: 101,7x 8,2 x 9,4 cm
Farge: Svart

Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 7498 kr

Heos er Denons merke for multiromsprodukter, og en direkte konkurrent til Sonos. Det dreier seg om tilkobling av enkleste slag, og all styring skjer med en app. Det vil si, du kan lett lære den lyd opp og ned fra TV-ens fjernkontroll. Akkurat som med Sonos.

I motsetning til med Sonos og Bluesound har Heos inkludert en trådløs subwoofer, og lydplanken har dessuten en HDMI-inn og -utgang på baksiden, hvor utgangen støtter lydretur (ARC). Siden inngangen ikke støtter kopibeskyttelsen HDMI 2.0 og HDCP 2.2, som er nødvendig for å vise de nyeste Ultra HD Blu-ray-filmene, så blir løsningen å koble alle HDMI-kilder direkte til TV-en og tappe lydsignalet ut igjen til lydplanken via den HDMI-inngangen på TV-en som har lydretur. Alternativt kan du bruke optisk digitalkabel, vi la ikke merke til noe problemer med leppesynk på denne.

I motsetning til Sonos og Bluesound har Heos faktisk støtte for DTS, det betyr at du problemfritt får lyd uansett hva slags kildemateriale du ser på.

Tilkobling til trådløst nettverk går meget enkelt. Koble til mobiltelefonen med den medfølgende 3,5 mm lydkabelen, og appen ber deg taste passord for nettverket. Deretter styres lydplanken med Heos-appen. Velg TV eller en av de mange strømmemulighetene. Her er både Spotify, Tidal og Deezer. Andre tjenester som Apple Music funker med Bluetooth, men en slik adapter er tilleggsutstyr.

Lydkvalitet

Film gjengis med bra trøkk, og subwooferen hekter seg fint til lydplanken og blir en naturlig del av lydbildet. Dialogene låter stort og fyldig, og basseffekter låter mektig og tøft.

Den virtuelle surroundlyden hos Heos er ikke like stor og holografisk som med en del andre lydplanker, men det er likevel underholdende å se film. Det vi savner er litt åpnere dialoger, som kan låte litt tilslørt på grunn av en farging i mellomtoneområdet.

Musikk i stereo funker ok, med fyldig bass. Den er ikke så taktfast som vi ønsker, og igjen ønsker vi luftigere overtoner. Det mangler litt snert i piano, kvinnestemmer låter ullent, og klangkarakteren er i det hele tatt i mørkeste laget.

Konklusjon

Heos HomeCinema er en meget brukervennlig lydplanke. Den blir en naturlig forlengelse av Heos-familien med multiromprodukter og er en direkte konkurrent til Sonos. Den medfølgende subwooferen sørger for bedre basstrykk enn med Sonos og Bluesound, inntil disse suppleres med en ekstern subwoofer, som blir veldig fordyrende.

Lydmessig varter Heos opp med mye futt og fart, med en fyldig og fin basslyd. Dialogene er store, med god tyngde nedover. De mangler bare litt nyanser oppover. Det samme gjelder musikk i stereo, som kan låte noe tilslørt.

Den mest gjennomførte

Bluesounds lydplanke koster litt mer, men betaler seg i form av mye bedre opplevelser både på film og musikk.

Lyd & Bilde mener

Meget kraftig lyd, selv uten subwoofer, klangbalansen er flott og brukervennligheten svært god.
Også her kunne det vært enda mer luft helt i toppen.
  • HDMI: Nei
  • Digital inn: Optisk, USB-A
  • Nettverk: Wi-Fi, Ethernet
  • Trådløst: Bluesound Multiroom, Bluetooth (aptX)
  • Analog inn: RCA
  • Subwoofer: Ekstrautstyr (trådløs)
  • B x H x D: 107,3 x 14,1 x 7 cm
  • Farge: Svart
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 9998 kr

I likhet med Sonos og Yamaha YAS-306 mangler Bluesound HDMI-innganger, i stedet må TV-en kobles til med optisk kabel.

Bluesounds multiromssystem fungerer veldig likt Sonos og Heos, og tilkobling til det trådløse nettverket går lett som en plett. Bluesound støtter i tillegg høyoppløst lyd, verdt å merke seg for hi-fi-interesserte. Grensesnittet med appen fungerer fint, og Bluesound støtter som Sonos og Bose trådløs subwoofer, som kan kjøpes som ekstrautstyr. Den støtter derimot ikke eksterne, trådløse bakhøyttalere som de to konkurrentene gjør.

Som hos Sonos og Heos følger det ikke med fjernkontroll, her skal man bruke mobilappen. I likhet med de to kan Bluesound lære seg volumkommandoene fra TV-ens fjernkontroll, men her er det ikke en del av stegene i førstegangsoppsettet, man må inn i oppsettmenyen og fikse det der.

Lydkvalitet

Hvis du synes Bluesound virker dyr i forhold til Sonos, så vil du skjønne hvorfor når du hører den. På film er det tydelig at Bluesound har kraftigere lyd og bedre dynamikk enn både Sonos og Heos. Lydtrykket er ikke helt det samme som hos Klipsch, men lydkvaliteten er mye bedre.

Selv uten subwoofer er det masse kraft her, og det er overraskende bra trøkk i mellombassregisteret. Avhengig av underlaget kan det være litt farging i øvre bassområde som maskerer for dialogene. Vi vil derfor ikke anbefale å ha denne i en hylle, men aller helst hengende på vegg. Da vil du få åpnere lyd. Kjøper du Bluesounds subwoofer og kobler til denne, vil lydplanken kutte ut alle toner under 80 Hz og i stedet sende disse til subwooferen, dette vil også løse problemet.

Lydplanken har tre Wide-nivåer for stereobredde: Off, Wide og Wider, hvor sistnevnte gir det bredeste lydbildet. Dette funker best på film, da man får best inntrykk av surroundlyd. Lydeffektene på Deadpool flyr rundt i rommet, mens dialogene er tydelige i midten for handlingen.

Musikk i stereo liker vi best i Wide-modus. Da får man litt ekstra bredde, uten at det låter overdrevet og faseforskjøvet, som vi opplever i Wider-modus.

Musikk gjengis med stor kropp nedover, en cello er fyldig og varm, og hiphop og rock låter tøft selv uten subwoofer. Det kunne godt vært enda mer luft i toppen, det føles ikke som noe veldig poeng med høyoppløst lyd når ikke diskantgjengivelsen er luftig nok til å gjengi det, men alt i alt funker Pulse-planken bra på musikk.

Konklusjon

Bluesound Pulse Soundbar har bra med kraft, og låter tøft på både film og musikk. Dialoger er store og klare, og det er meget bra med trøkk på actionfilm, i tillegg til at rytmene på festmusikken kommer godt ut. Sammen med subwoofer vil det bli enda heftigere, det er ikke til å komme bort fra at lydplankene med subwoofer har enda dypere og fetere bass.

Men Bluesound har så mange kvaliteter kombinert med kraft, i tillegg til at vi liker brukervennligheten og multiromsfunksjonen, at den totalt sett er best i feltet.

*OPPDATERING 19.04.2017*

I den opprinnelige teksten skrev vi feilaktig at Bluesound Pulse Soundbar støtter trådløse bakhøyttalere. Det gjør den dessverre ikke.

Bluesound_Pulse_Soundbar miljo Bluesound_Pulse_Soundbar
<
>
Foto: Bluesound

Klar tale

Philips-planken kom i en nærmest mistenkelig liten eske, som vi trodde kun rommet subwooferen. Det viste seg at lydplanken kommer i tre deler, som skal skjøtes sammen. Den er testens tynneste, så hvis du finner et sted å gjemme bort den trådløse subwooferen er det lite som tar oppmerksomheten her.

Lydplanken har en HDMI inn og en ut, men siden de ikke støtter 4K-video fra Blu-ray, må alle kilder kobles til TV-en med HDMI, for så å koble lydplanken til TV-ens lydreturkanal (ARC). Det funker fint, alternativt kan man bruke den optiske digitalinngangen.

Lydplanken kobles til trådløst nett med appen HCWeSet. Følg instruksene i appen, det er enkelt. For å strømme musikk bruker Philips Google Cast. Det er superenkelt, du bare åpner appen du er vant til å bruke til musikken din, og trykker på en virtuell tast i appen som gjør at lydplanken tar over som lydkilde i stedet for mobilen. Mobilen er nå forvandlet til en fjernkontroll. Har du flere Google Cast-produkter i hjemmet, kan flere gruppes sammen, slik at de spiller samme musikk i hele huset. Google Cast støtter mange strømmetjenester, deriblant Spotify, Tidal og Deezer. Men for øyeblikket ikke Apple Music eller den lokale musikkspilleren på iPhone.

Lydkvalitet

Jeg må innrømme jeg var skeptisk til om denne tynne planken kunne låte noe særlig. Gudskjelov kan jeg legge fordommene delvis til siden. Problemet med tynne lydplanker er at de ofte sliter med å spille bra sammen med subwooferen, da det blir sånn at konsonantene fra stemmer kommer fra lydplanken, mens vokalene – brystklangen – kommer fra subwooferen. Da må subwooferen stå veldig nært lydplanken for at det ikke skal låte rart.

I dette tilfellet låter det langt mer skapelig enn fryktet. Stemmene på film er klare og åpne, med surroundfunksjonen aktivert strekker lydbildet seg ganske bra utover i rommet uten å gå på bekostning av stemmegjengivelsen. Dette fordi senterkanalen har fått separate høyttalere. Den trådløse subwooferen gjengir også basseffektene ganske bra.

Det mangler nyanser i overtonene, regndråper minner litt om glasskrystaller som treffer bakken. Det er også et hull mellom subwooferen og lydplanken, men man tenker ikke så mye over det på film.

Problemet melder seg med musikk, der bassinstrumenter låter ganske monotont og unyansert, man hører ikke spesielt godt strengeanslagene på en bassgitar, bare kroppen. Vokaler låter tydelig, men det hele blir litt tynt.

Konklusjon

Til tross for lav pris gir lydplanken fra Philips ganske god lyd på film, med klare dialoger. På musikk skulle vi gjerne hatt mer luft i cymbaler, og lydbildet er for snevert – stereoperspektivet er nærmest ikke-eksisterende.

Philips-planken fungerer alt i alt helt greit, vi liker strømming med Google Cast, dette er et fint valg om du vil ha en tynn og rimelig lydplanke.

Foto: Philips

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Ganske komplett

Denne planken fra Yamaha har innebygde basshøyttalere, og trenger ikke ekstern subwoofer. Det er meget praktisk for dem som ikke vil avse plass til en slik, eller om du for eksempel bor i blokk og ikke vil plage naboen med for mye dypbass. Med en slik løsning kan ikke produsenten lage en lydplanke som låter fislete, da det ikke finnes noen basshøyttaler ved siden av som redder den. Her forventer vi derfor en løsning som låter balansert og fyldig nok på egenhånd.

Yamaha har sitt egenutviklet multiromssystem kalt MusicCast, som lar deg koble mange Yamaha-produkter sammen via hjemmenettverket, og styre dem fra mobilen med en app. Brukergrensesnittet er enkelt og oversiktlig og går rett i strupen på Sonos, men har tidligere mangle støtte for tjenestene Tidal og Deezer. Nå er det endelig offisielt at støtte for disse kommer, selv om tjenestene ikke var tilgjengelig i testperioden. Musikk har vi derfor i denne omgang vurdert med Spotify Connect.

Akkurat som lydplankene fra Sonos og Bluesound har YAS-306 ingen HDMI-innganger, i stedet må den kobles til TV-en med optisk digitalkabel. Gudskjelov fikk vi ingen problemer med leppesynk på denne, i motsetning til enkelte andre lydplanker.

Lydkvalitet

Film gjengis med klar tale på dialogene, dette er et stort løft opp fra standard TV-lyd. Man hører ethvert ord den rappkjefta anti-superhelten Deadpool ytrer fra bak masken sin. Surroundfunksjonen gjør at lydbildet vokser seg utover lydplankens fysiske mål, når det skal forestille at kuler flyr gjennom rommet, så får man en viss følelse av dette, og lydplanken funker helt greit uten bruk av separat subwoofer. Dypbass får du riktignok ikke, men lyden er fyldig nok. Litt mer trøkk og dynamikk er ønskelig, dette kan oppnås ved tilkobling av en ekstern subwoofer med kabel.

Musikk i stereo har fyldig nok bassgjengivelse, men det øvre bassområdet maskerer for det viktige stemmeregisteret. Lydplanken oppleves noe innestengt og hermetisk. Akustisk musikk fungerer ikke spesielt bra, kvinnevokaler låter tilslørt og mangler luft. YAS-306 utfordrer ikke de beste her, inkludert Sonos. Det blir rett og slett ikke åpent og lineært nok. Husk for øvrig å sette til Stereo og ikke Surround, da sistnevnte tilfører en klang på musikken som er ganske uheldig på musikk.

Konklusjon

Yamaha ønsker med YAS-306 å gi bedre lyd fra TV-en uten behov for separat subwoofer. Den fungerer i multiromsoppsett sammen med andre MusicCast-produkter, og den er svært enkel i bruk.
Den fungerer ok på film, med fyldig nok lyd og klare dialoger. På musikk i stereo blir den derimot for blodfattig.

Yamaha_YAS-306(2) Yamaha_YAS-306(3) Yamaha_YAS-306(4)
<
>
Foto: Yamaha
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Imponerende balanse

Med én HDMI inn og ut er det naturlig å koble Samsungs lydplanke til TV-ens lydreturkanal, dersom du har flere enn én videokilde som skal kobles til. Planken er relativt enkel å koble til det trådløse nettverket, men i bruksanvisningen står det bare hvordan dette gjøres om du har en kompatibel Samsung-TV. Den fungerer nemlig best med Samsungs egne TV-er, da åpnes det for en del ekstra funksjoner som trådløse bakhøyttalere, og multiromsfunksjonaliteten skal bli mer sømløs.

Det er likevel fullt mulig å koble MS660 til hjemmenettverket og strømme musikk, selv om TV-en din ikke er fra Samsung. Du holder Wi-Fi Setup-knappen inne, finner planken som et eget trådløst nettverk på mobiltelefonen, og trykker på knappen «Add speaker»-knappen på baksiden av lydplanken. Høyttaleren blir funnet i Samsung-appen, og du blir bedt om å taste nettverkspassordet.

Lydplanken, som skal funke på egenhånd uten subwoofer, er en typisk svart boks, men vi liker displayet som dukker opp på høyre side bak grillen. En liten, lekker detalj.

Les også: Test av lydplanker med Dolby Atmos

Lydkvalitet

Vi brukte en TV fra Sony under testingen, og her blir lyden fra optisk kabel forsinket i forhold til bildet. Med Samsung må man derfor bruke HDMI, ellers stemmer ikke lyden med leppene på dialogene. Har du en Samsung-TV skal det ikke være et problem, men vi anbefaler uansett å bruke HDMI, da får du bedre støtte for surroundlydformater.

Surroundmodusen gir et stort og omsluttende lydbilde på film. Dialogene blir enda klarere i stereomodus, men lyden engasjerer likevel mer med surroundfunksjonen. Det hele låter bedre enn Bose og begge de to Yamaha-plankene, i våre ører låter Samsung også mer naturlig i klangen enn Sonos og Heos. Uten ekstern subwoofer får man riktignok ikke den heftigste bassen.

Musikk låter som ventet best i stereomodus. Men selv med surroundlyden aktivert gjør ikke lydplanken mye annet enn å lage et større lydbilde, den ødelegger ikke for gjengivelsen av sangstemmer. Dette i seg selv er ganske imponerende.

Kvinnestemmer låter åpent og fint, Samsung låter mer ryddig og oppløst enn de andre lydplankene. Her får man en svært balansert og ordentlig lyd, som gir plass til de ulike instrumentene i lydbildet. Det er klare overtoner, en gitar låter som en gitar og ikke en ukulele, det er ingen rumling eller maskering i bassområdet. Enkelte ganger kan bassinstrumenter låte litt svulstig, da er det bare å dra ned bassen på fjernkontrollen.

Samsung HW-MS660: Konklusjon

Samsung har her laget en lydplanke som låter meget klart og rent, og den er dessuten fyldigere i bassen enn man skulle tro, med tanke på at den ikke har ekstern subwoofer. Meget imponerende.

Vi så en prototype på en subwoofer på CES i Las Vegas i januar, så alt tyder på at det vil komme en matchende subwoofer i handelen, uten at Samsung her hjemme offisielt bekrefter dette.

Red. anm: Samsung leverer nå også en matchende subwoofer for deg som vil ha ekstra bass: SWA-W700.

Foto: Samsung

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Ikke bra nok

SoundTouch 300 er siste tilskudd til Boses multiromfamilie, en lydplanke som er enkel i bruk, hvor man kan kjøpe trådløs subwoofer i tillegg hvis man vil, og til og med supplere med trådløse bakhøyttalere. Men den skal også fungere bra på egenhånd.

SoundTouch 300 har en HDMI-utgang, men interessant nok ingen tilsvarende inngang. Det er fordi den har lydreturkanal (ARC), og skal derfor kobles til en tilsvarende ARC-inngang på TV-en. Denne snakker nemlig begge veier, slik at én HDMI-kabel er alt du trenger.

Tilkobling til nettverket går lett med SoundTouch-mobilappen, og det er i det hele tatt lite hokus pokus med produktet. Det finnes innebygd støtte for Spotify Connect og internettradio, alt annet (Tidal, Deezer, Apple Music, m.fl.) må du bruke Bluetooth til. Dette er i knappeste laget.

Det følger med en målemikrofon i form av en hodebøyle, som man skal ha på seg mens man flytter seg fra plass til plass i rommet, og kjører kalibrering. Dette er ikke skummelt, men går veldig lett. Bare følg instruksjonene fra stemmen som kommer ut av høyttalerne.

Lydkvalitet

Med vår Sony-TV opplevde vi at den optiske digitalinngangen hadde for stor forsinkelse på lyden, slik at lyden fra dialogene på film ikke passer med bevegelsene på skuespillernes lepper. HDMI var dermed den eneste reelle tilkoblingen for film.

Uten romkorreksjon låter dialogene på film boksete og unaturlig, med en pukkel øverst i brystklangregionen. Nesten som om skuespillerne har en boble i halsen når de snakker. Etter romkorreksjon blir mye av dette løst, og dialogene blir klarere. Fordelen med romkorreksjon er at en lydplanke som i utgangspunktet låter middelmådig fort kan fungere bedre i et gitt rom, enn en annen lydplanke som opprinnelig har høyere lydkvalitet.

Lydplanken låter likevel ikke spesielt engasjerende. Lyden er større og fyldigere enn fra TV-en, men den fikser ikke bass veldig godt på egenhånd, og det er ikke mange klangfarger her. Man kan forsterke bassen, men da maskerer det for mye for dialogene. Vi beholder den på midten.

Musikk i stereo lider av at bassområdet maskerer for mellomtonen, og kvinnestemmer låter for ullent til å engasjere. Musikk med mye dynamikk og bass begynner dessuten fort å skurre.

Vi har også fått subwooferen Acoustimass 300 å teste med. Denne dobler prisen og gir en heftigere bassopplevelse. Men den fjerner ikke de tonale svakhetene til lydplanken, og Bose truer aldri sine rivaler.

Konklusjon

Bose SoundTouch 300 er meget lett å koble opp og bruke. Den har dessuten automatisk romkorreksjon, som reduserer noe av rommets negative påvirkning.

Selve lydkvaliteten er dessverre ikke noe å rope hurra for, verken på film eller musikk, til det låter det for innestengt og ullent. Bedre enn TV-lyd, men ikke noe mer enn det. Systemet har dessuten begrenset støtte for strømmetjenester.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

TV-ens hvilepute

Sonos har brukt lang tid på PlayBase, for å kunne tilby en av markedets beste lydsokler. I mellomtiden har mange konkurrenter skrinlagt sine, grunnet sviktende salg. Sonos kommer dermed til et marked hvor andre produsenter tidligere har prøvd og feilet. Kan PlayBase likevel gjøre suksess?

Ideen er fremdeles god, og etter vårt skjønn burde det være et marked for lydsokler. Ikke alle har TV-en på veggen, og har du den stående på et bord, kan det da være fornuftig å bruke lydsokkelen som underlag, fremfor å legge en lydplanke som blokkerer TV-ens nedkant. Det større kabinettvolumet gir rom for å montere basselementer på undersiden, dermed kan man få en god og fyldig bassgjengivelse selv uten ekstern subwoofer. Ønsker du likevel en separat basshøyttaler, er PlayBase akkurat som lydplanken PlayBar kompatibel med den trådløse Sonos SUB.

Her er ingen HDMI-innganger, i stedet må PlayBase kobles til TV-en med optisk lydkabel. Denne støtter Dolby Digital og PCM, men ikke DTS. Sett derfor TV-en til å konvertere DTS-signaler til PCM, og alt er fint.

Det er meget enkelt å koble PlayBase til hjemmenettverket med Sonos-appen, og ingen av de andre slår Sonos på brukervennlighet i daglig bruk. Spillelister, gruppering av rom og mye annet går lett som en plett. Her er også støtte for omtrent hva det skal være av musikktjenester, inkludert Spotify, Tidal, Deeer og Apple Music.

PlayBase har dessuten romkorreksjon, som bruker iPhone som målemikrofon – noe som fungerer meget bra.

Lydkvalitet

Filmopplevelsen preges av en fyldigere bass enn med lydplanken PlayBar. Dialogene er klare og tydelige, og basseffektene gjengis med ganske bra fundament, selv uten ekstern subwoofer. Klangbalansen er umiskjennelig Sonos, det betyr en balansert og likandes lyd, som ikke gjør mye ugagn. Det funker til det meste.

Det er likevel ikke like mye futt og fart i PlayBase som i Sonos’ egen lydplanke PlayBar. En direkte sammenligning viser at PlayBar har merkbart mer dynamikk. Den går ikke like dypt i bassen, men den har bass den også, så selv om man ikke skal ha ekstern subwoofer, så ville vi faktisk valgt PlayBar rent lydmessig.

Det gjelder også på musikk, som får et snevrere stereoperspektiv med lydsokkelen. Den når heller ikke opp til vår referanse blant lydsokler, nemlig Canton DM 75, som både er rimeligere og kraftigere.

Konklusjon

Sonos PlayBase låter ganske bra, med god fylde i bassen i forhold til en del lydplanker. Den er også svært brukervennlig og støtter mange strømmetjenester. Akkurat som andre Sonos-produkter.

I likhet med Sonos PlayBar mangler det HDMI-inngang her. Men enda viktigere er at lydsokkelen ikke har nok dynamikk i forhold til lydplanken fra samme produsent. Det hele blir for blodfattig og snilt. Skal du absolutt ha en lydsokkel, vil vi heller anbefale Canton DM75.

Sonos PlayBase black Sonos PlayBase med TV
<
>
Foto: Sonos
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Mye lydtrykk, lite annet

RSB-14 er en svært komplett lydplanke, med tre HDMI-innganger som støtter alt av videoformater, inkludert den nyeste kopibeskyttelsen på Ultra HD Blu-ray-filmer. Trådløs subwoofer er på plass, og lydplanken kan kobles i trådløst multiromoppsett takket være DTS Play-Fi. Denne går på tvers av merker, og kan grupperes med tilsvarende produkter fra MartinLogan, McIntosh, Onkyo og Pioneer, blant andre. Det eneste som kreves er at de støtter Play-Fi, dette er dermed en slags konkurrent til Google Cast.

Lydplanken kobles til nettverket ved å laste ned appen Klipsch Stream. Brukervennligheten til Play-Fi er meget god, det er enkelt å gruppere flere høyttalere i nettverk, og Tidal-grensesnittet er dessuten meget bra, nesten som på den originale Tidal-appen.

Lydkvalitet

Surroundlydfunksjonen på film er ganske bra, her får man et godt inntrykk av surroundlyd. Og dette er testens desidert kraftigste lydplanke, den kan spille meget høyt!

Men det er noen viktige problemer. For det første er det en hørbar suselyd fra høyttalerne. Men viktigere er det at lydkvaliteten ikke er spesielt god. Overtoneområdet er nokså lukket, dialogene låter farget, og bassområdet er særdeles svulstig og maskerer for det nedre stemmeregisteret i dialogene. Deadpool låter ganske mumlende fra før der han prater bak masken sin, det blir verre når den skal gjengis av lydplanken fra Klipsch.

Til film vil vi likevel påstå at RSB-14 fungerer til nød. Det store problemet oppstår når man skal spille musikk. Her tar bassregisteret overhånd, og det hjelper ikke å dempe subwooferen, da det er en pukkel i mellomtoneområdet som farger lyden veldig. Er det elektrisk bass eller kontrabass vi hører? Elektrisk piano eller flygel? Det er neimen ikke lett å høre. Det mangler overtoner, det låter rett og slett ullent. Det blir noe klarere med Dialog-knappen aktivert for klarere tale. Men det låter hardt, mørkt og lite engasjerende på akustisk musikk.

Lydplanken kan spille nesten absurd høyt, men det hjelper så lite. Vi får ikke lyst tilå ha fest med denne. Skuffende, spesielt når vi vet at Klipsch lager så mange andre bra produkter.

Konklusjon

Lydplanken fra Klipsch er enkel å koble til og bruke, og tre HDMI-innganger er mer enn de fleste kan skilte med. Den er også testens kraftigste, man kan spille meget høyt med Klipsch RSB-14, og Play-Fi er ikke merkeavhengig for å fungere i multirom.

Det hjelper dessverre lite, siden lydplanken rett og slett ikke låter bra nok. Dialoger på film mangler oppløsning, og musikk i stereo fungerer dårlig. Lyden er rett og slett ullen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Fislete lyd

Yamaha er alle lydplankers mor, og var først ute med lydplanker hvor en hel masse høyttalerelementer brukte tak og vegger til å reflektere lyden fra bakkanalene, slik at lyden faktisk traff lytteren bakfra. Surroundlyden er dermed ikke virtuell, men ekte.

YSP-2700 benytter 16 høyttalerelementer som samarbeider om å skape ekte 7.1-kanals surroundlyd. En målemikrofon følger med for å gjøre oppsettet automatisk, som ville vært svært knotete og tidkrevende – for å ikke å si umulig – å gjøre manuelt.

Tre HDMI-innganger støtter alle nyeste HDCP 2.2 kopibeskyttelse, viktig for å gjengi Ultra HD-video. På musikksiden brukes Yamahas multiromsystem MusicCast, slik at lydplanken kan grupperes med andre produkter i samme hjemmenettverk. Det er endelig offisielt at lydplanken får innebygd støtte for Tidal og Deezer, i tillegg til Spotify som den har fra før. Men dette var ikke tilgjengelig i testperioden.

Brukervennligheten er meget god. Automatisk oppsett med målemikrofon går som en drøm, og tilkobling til nettverk er meget enkelt med MusicCast-appen. MusicCast er også meget enkelt i bruk, et system vi liker svært godt.

Lydkvalitet

Så langt så bra. Dessverre er det ikke like bra når filmen går i skuffen på Blu-ray-spilleren. Det blir straks klart at lydplanken i seg selv ikke i det hele tatt spiller langt nok ned til å fungere bra med den medfølgende subwooferen. Det er nesten bare diskantlyd som kommer fra lydplanken, mens subwooferen spiller altfor langt opp i mellomtonen. Ikke langt nok, for det er et hull i frekvensområdet mellom sub og planke. Men likevel altfor høyt til at det blir greie på noe som helst. Ta bare dialogene. Konsonantene fra skuespillerne kommer ut gjennom lydplanken. Men brystklangen – vokalene – kommer fra subwooferen. Med surroundlydfunksjon aktivert bøtes det noe på dette, da man tar noe av fokuset vekk fra dette fenomenet, og man sitter til en viss grad og nyter surroundlyd. Men det er der hele tiden. Jo lenger unna subwooferen plasseres TV-en, desto verre blir det, så sørg for å ha den så nært som mulig.

Musikk i stereo blir krise. Det nederste frekvensregisteret fra alle instrumenter kommer fra subwooferen, mens lydplanken gjengir fislelyder fra øvre mellomtone og oppover. Hele lydbildet er skjevt, dette engasjerer dårlig.

Konklusjon

Yamaha YSP-2700 bruker avansert digitalprosessering og mange høyttalerelementer for å gjengi ekte surroundlyd, ved hjelp av rommets vegger, tak og gulv. Den har også MusicCast multiromsfunksjon, som gjør at den kan integreres med et allerede eksisterende multiromsoppsett fra Yamaha. Fiffig.
Det som ikke er så fiffig, er at den ramler tvers igjennom på lydkvalitet. Lydplanken går ikke langt nok ned i frekvens, så subwooferen er nødt til å spille mellomtone. Vokaler på sangstemmer og dialoger kommer fra subwoofer, konsonantene fra planken. Det funker dårlig.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    iPhone 12 Pro Max feier gulvet med konkurrentene, og har det beste kameraet vi har sett hittil.
    De kompakte JBL L82 Classic, gir så mye moro for pengene, at vi utroper dem til best i klassen.
    BMWs første helelektriske SUV har alt man trenger, bortsett fra én ting.
    Sonys toppspekkede spillkonsoll leverer lynrask ytelse og sylskarp grafikk – skreddersydd for neste generasjons avanserte spill.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Apple iPad Air og Samsung Galaxy Tab S7+ 5G i heftig tvekamp.
    Denon har aldri laget en bedre surroundforsterker, enn jubileumsmodellen AVC-A110.
    Bytter du ut den gamle strømforsyningen med en ny, kan det hende du blir like overrasket som vi ble.
    En digital notatbok er en mye bedre idé enn det høres ut som. Særlig når den er så bra som reMarkable 2.
    For den som har råd, skal det godt gjøres å få bedre lyd fra digitalsamlingen eller strømmetjenester. De rike har det godt!
    Jabras største ørepropp-modell fyller ikke stort. Men den er fylt med gode løsninger.
    iPhone 12 er kanskje det beste kjøpet blant Apples fire nye iPhone-modeller.
    LG og Sonys nye toppmodeller er er propp fulle av finesser og ny teknologi. Men hvilken av disse 8K-TV-ene har den aller beste bildekvaliteten? La oss teste!
    Sony a7s III er mer videokamera enn stillbildekamera, og passer derfor ikke for alle fotografer.
    Om Hyundai Kona er litt traust i sporet, så er lyden fra musikkanlegget det stikk motsatte. Elbilen har også alt man kan forvente av moderne fasiliteter.
    De koster nesten det samme, og de henvender seg til samme målgruppe, nemlig de forbrukerne som gjerne vil ha en premium mobil uten å måtte robbe banken.
    Med en Huawei Watch GT2 Pro på armen, trenger du ikke bytte klokke etter trening. Den passer nemlig til de fleste antrekk.