TEST: Sony MDR-MV1

Vi alle vet hvor viktig det er med pålitelige hodetelefoner når du jobber med musikk i studio – eller på farten, for den saks skyld. Her kommer Sony MDR-MV1 inn; åpne hodetelefoner, laget spesielt for profesjonelle musikere og teknikere, som trenger en enkel og pålitelig løsning for musikkproduksjon og miksing. Er du på farten med en enslig Macbook Pro i fanget, kan du også glede deg over at de er lettdrevne og fint kan plugges rett i hodetelefonutgangen. Om du bruker den medfølgende 3,5 mm overgangskabelen, vel å merke.

Jeg kan likevel si først som sist at Sony-ene, som alle andre hodetelefoner, låter best når de er tilkoblet en skikkelig lydkilde. Men for aktive brukere er det gull å vite at du kan legge igjen hodetelefonforsterkeren hjemme, og likevel få god lyd – enten til ren lytteglede, eller til viktig arbeid.

Det er ingenting magisk med åpne hodetelefoner

Sony har vært kreative i markedsføringen, når de henvender seg spesielt til skapere av romlig 360-lyd, som er den nye hypen innen hi-fi. Sony kaller sin 360-teknologi 360 Reality Audio, men det finnes også Dolby Atmos og andre formater.

Jeg trodde først at det var noe spesielt ved disse hodetelefonene, at de hadde flere drivere til hvert øre, eller en innebygd lydprosessering med DSP. Men, nei. I stedet mener de at MDR-MV1 fungerer bedre enn andre til formålet, på grunn av deres evne til å gjengi et bredt lydbilde. Hvordan gjør de det, lurer du kanskje på? Vel, det er takket være deres åpne konstruksjon. Som jo er mer regelen enn unntaket i denne klassen, og dermed fikk vinklingen som startet så spennende et heller lunkent nedslag.

Selve lydgjengivelsen loves på sin side å være av høy oppløsning, med nyansene intakt. Det oppgitte frekvensområdet er meget bredt, helt fra 5 Hz til 80 kHz. Dette skal gjøre det enklere for profesjonelle å fange plassering og romlighet i lydbildet, og selv den minste endringen i lyden skal være hørbar. Viktig når en profesjonell skal plassere elementer i et 360 graders lydbilde, for å fortsette på Sonys vinkling. Men det er selvsagt også viktig når man skal stille EQ uansett om miksen er i stereo eller surround.

Disse kvalitetene bør selvsagt også komme musikkelskere til gode, så hi-fi-entusiaster bør også kunne få sin dose musikkglede.

Den åpne konstruksjonen vil minimere reflekterte lyder inne i klokkene, og i høy grad eliminere akustiske resonanser, sammenlignet med lukkede hodetelefoner. Som for eksempel Sonys spinnville MDR-Z1R. Som kan noe ingen andre klokker kan, men som man aldri kan kalle ærlige eller ufarget.

God komfort

MDR-MV1 er et par veldig komfortable klokker. De sitter fast nok, men uten å klemme. Og fordi de er åpne, blir man ikke svett i ørene som med lukkede. Velurputene har kortere hår enn de det som er vanlig, og puster ikke fullt så mye som for eksempel Neumann NDH 30 (test kommer) eller Beyerdynamic DT 900 Pro X.

Vekten er bare på 223 gram uten kabel, som gjør at de aldri føles tyngende på noen måte. De nevnte Neumann-klokkene er til sammenligning 125 gram tyngre, og man føler vektforskjellen. Derimot føles plastklokkene fra Sony-ene billigere hva byggekvalitet angår, i forhold til Neumann i aluminium, som koster omtrent det samme.

Lyden av Sony MDR-MV1

Jeg trodde først at impedans på 24 Ohm og en følsomhet på 100 dB ville gjøre hodetelefonene til en helt gjennomsnittlig last, men de spiller vesentlig høyere med samme strøm på utgangen, som Neumann-klokkene (120 Ohm / 104 dB). Det har en god verdi om du ikke har en kraftig hodetelefonforsterker tilgjengelig.

Jeg kan drive Sony-klokkene direkte fra hodetelefonutgangen på min laptop, med så høy musikk jeg bare ønsker. Doja Cats Paint the Town Red har bra futt i rytmene, og mellomtoneområdet står frem som med få andre hodetelefoner laget for hi-fi-bruk. Det er ikke uvanlig å trekke ned mellomtonen noe for å fremme bassen og diskanten, og Sony er slettes ikke ukjent med dette. Bare hør på de lukkede MDR-Z72, som har en mye saftigere bass og tilbakeholden mellomtone. De pynter på sannheten, og kan ikke brukes profesjonelt. MDR-MV1 er noe helt annet, og jeg må si jeg liker veldig godt en energisk og komplett mellomtone, som her. Ikke minst når akustisk musikk står på menyen, der alle instrumenter får det fokuset de skal ha.

Det finnes varmere

Men selv blant hodetelefoner som er laget for å låte nøytralt, er det forskjell i måten lyden presenteres. I tilfellet Sony synes jeg ikke diskanten er helt finmasket nok. Neumann NDH 30 har mer varme i mellomtonen og luft i diskanten. De låter rett og slett mer oppløst og innbydende. Sony-ene går dypt i bassen, men de har ikke samme slagkraften og fylden i bassregisteret som Neumann-ene.

Også de rimeligere Sennheiser HD 560S, som låter identisk med proffversjonen HD 400 PRO, har mer varme, glød og «eleganse» i lyden.

Men det betyr ikke at jeg helt sikkert ville valgt de andre over Sony-ene, for MDR-MV1 er mer lettdrevne og er dermed det foretrukne valget om du er på farten og har lagt hodetelefonforsterkeren fra deg hjemme.

Her stiller Sony på linje med de Beyerdynamic DT 900 Pro X, til halve prisen av MV1. Men Beyerdynamic-ene er ikke helt i samme gate lydmessig, med kraftigere sibilanter i overtonene. Av de to ville jeg vurdert å legge mer penger på bordet for Sony-ene.

Konklusjon

Sony MDR-MV1 er hodetelefoner for profesjonelle brukere. Altså de som lever av å spille inn og mikse lyd. De henvender seg mot de som spesialiserer seg i romlig 360-lyd, men det er ærlig talt bare markedsføringsprat. Det er et helt ordinært par åpne hodetelefoner.

Men kvaliteter har de definitivt. De gjengir lyden på ærlig vis, med en flott og detaljert mellomtone og en bass som oppfattes ufarget, men likevel energisk. Den lave vekten gjør at de kan brukes i timevis uten å bli trøtt, og de er lettdrevne nok til å plugges rett i en hvilken som helst hodetelefonutgang. Det kan være svært verdifullt.

Til denne prisen kunne inntrykket av byggekvalitet vært bedre, vi snakker plast hele veien her. Og en varmere mellomtone og enda mer finmasket diskant hadde heller ikke vært å forakte.