: Philips Fidelio L1

Markedet for hodetelefoner er i god vekst. Det gjelder også for dyrere hodetelefoner. Det har Philips også sett, og nå kaster de seg inn i et stadig tøffere marked, med den første i en serie Fidelio hodetelefoner. Fidelio er Philips nye varemerke for produkter med påkostet teknikk og bedre lydkvalitet. Etter testen av Fidelio F1, er det bare å glede seg til fortsettelsen. For selv om disse hodetelefonene ikke er helt perfekte, spiller de meget bra på det aller meste. Og er komfortable, lette å ha på hodet, og enkle å drive selv for en smartmobil.

De leveres med knapper og mikrofon på ledningen slik at man kan styre musikkavspillingen og svare på oppringninger. Elementene er vinklet for at de skal få optimal plassering foran øret. Akkurat som på Beyerdynamics dyrere hodetelefoner. Øreklokkene er halvåpne, hvilket betyr at elementene ikke sitter i helt lukkede kammer, og lyden derfor lekker litt fra klokkene. Såkalt halvåpne klokker er et godt kompromiss mellom den slanke lyden man ofte får fra åpne klokker, og den litt lukkede klangen man ofte får fra helt lukkede klokker. Enkelt sagt.

Så hvordan lyder Philips første hi-fi hodetelefon? Lydbildet er ganske stort, og har nydelig varm klang, som kler det meste av musikk. Det skorter litt på detaljgjengivelsen, men bassen er klangfull og fyldig, mellomtonen innbydende og mykt fokusert. Men diskanten er vel avslappet, og hjelper ikke til å få frem overtoner. Damevokal og strykere klinger ikke helt ut, det mangler litt oppløsning i øvre frekvenser.

Den varme klangbalansen er svært behagelig i lengden. Det finnes ingen aggressive toner fra hodetelefonene, men de kunne trenge litt mer muskler dynamisk sett. Selv om de fineste nyansene i musikken er litt trukket tilbake i lydbildet, er det lett å like den sjenerøse varmen de besitter, og den kledelige fylden i bassen.

Litt bedre oppløsning og luftigere diskant, og hodetelefonene fra Philips ville luktet edelt metall.