TEST: Audio-Technica ATH-AWAS (Asada Zakura)

Kirsebærtre har sjelden vært et vakrere åsyn enn på klokkene til ATH-AWAS fra Audio-Technica. Hodetelefonene er også kjent som Asada Zakura, som nettopp er navnet på et japansk kirsebærtre. Treet er rødfarget, behandlet med halvklar lakk – som i virkeligheten er ganske matt.

Tretypen hevdes å være valgt for sin klare, naturlige reproduksjon av lyd. Høyttalerelementene har en 30 prosent større diameter enn vanlig (53 mm mot 40 mm), som gir et nesten 80 prosent større membranareal å flytte luft med. Det betyr at membranen kan skyve større mengder luft fra mindre slaglengde, som igjen kan gi utslag i bedre dynamikk – spesielt i bassregisteret. Til talespolene brukes oksygenfritt kobber i høy 6N renhet.

Driverne sitter i kabinetter med dobbelt luftdempesystem, i to separate akustiske kamre. Dette skal motvirke over- og undertrykk som oppstår i lukkede høyttalerkonstruksjoner idet membranen beveger seg frem og tilbake. Øreklokkene holdes på plass av «ønskekvist»-hengsler i akustisk dødt jern, for best mulig stabilitet og minst mulig farging av lyden.

Ikke for bærbar bruk

ATH-AWAS har en impedans på 40 Ohm, og følsomheten på 99 dB (1mW) gjør dem på papiret til en grei belastning for bærbare spillere og mobiltelefoner. Men ingen av kablene har 3,5 mm plugg. I stedet sitter det en stor 6,3 mm jack i enden på en 3 meter lang kabel, og i tillegg har japanerne inkludert en like lang, balansert 4-pins XLR-kabel. Ikke noe til bærbar bruk, med andre ord.

Komfort og passform

Hodetelefonene veier en del, men ligger meget behagelig rundt ørene. De klemmer ikke, og er nok da heller ikke blant de lukkede med den beste støydempingen. Men det demper noe, nok til vanlig kontor- og hjemmebruk. Og dessuten nok til å hindre overhøring gjennom mikrofonen om du for eksempel vil bruke dem til innspilling av musikk.

For selv om mange lydteknikere gjerne ønsker åpne hodetelefoner, bør ikke musikerne i studio bruke noe annet enn lukkede. Har du hjemmestudio og trenger et par virkelig gode hodetelefoner til både miksing og innspilling, bør du ha lukkede – men da gjerne et par du kan bruke lenge om gangen. Det kan du med disse.

Lyden av Asada Zakura

Det har nesten blitt en slags klisjé å hevde at et par lukkede hodetelefoner låter som åpne. Men med Asada Zakura, alias AWAS, stemmer det langt på vei. For dynamikken og kjappheten her er så heftig her, samtidig som sangstemmer i mellomtonen låter så åpent, nyansert og klart at man virkelig sitter og hører på musikken slik produsenten har skrudd den. Dette spilt gjennom forsterkeren Sennheiser HDV 820 med innebygd DAC.

Out of Sight, Never Out of Mind av Bendik HK med gjestevokal av ARY er en låt med heftige club-rytmer med samplet perkusjon som har sånn snert og hurtighet, og med en luft i toppen av diskanten som man normalt bare opplever med et par virkelig gode åpne hodetelefoner. Som Sennheiser HD 800S. AWAS er slettes ikke langt unna når det kommer til ærlighet og en naturtro tilnærming til musikken, og jeg er sikker på at folk som driver studio og foretrekker lukkede klokker, vil falle hardt for disse.

Diskanten hos HD 800S er enda mer finmasket og luftig, og det er mer varme i mellomtonen. For noen vil kanskje si at AWAS er i overkant sterile. Når jeg så skifter over til Auralic Taurus koblet til DAC-en Hegel HD30, så blir lyden litt mykere over hele fjøla, slik at AWAS presenterer musikken med alle sine klangfarger gjengitt på en mer innbydende måte. Og da kommer plutselig bassen også bedre frem. Som de trenger, for bassen er ikke akkurat varm og fyldig med disse.

Der jeg mente ATH-AP2000Ti, også de fra Audio-Technica, var de lukkede hodetelefonene jeg hadde hørt som kom nærmest åpne i spillestil, så er nok ATH-AWAS enda et hakk bedre skrudd. Spesielt diskanten føles litt spissere med AP2000Ti.

Ikke minst melder det seg gjeldende på klassisk musikk med et stort orkester, for eksempel The Armed Man med Lucy Kay og FILMharmonic-orkesteret i Praha. Et stort lydbilde med både nyanserte og bøse strykere, kraftige pauker, og med Lucy Kays nydelige sopranstemme i sentrum av det hele. Her kommer ATH-AWAS til sin rett, med et meget ryddig og fokusert lydbilde, men uten å låte skarpt.

Behersket bass

Bassen fra ATH-AWAS er verdt et eget kapittel. For her får du virkelig en detaljert bassgjengivelse, hvor ingen musikkstykker låter likt. Mangler det dynamikk i innspillingen, legger ikke disse hodetelefonene skjult på det. Derimot vil en saftigere bassinnspilling belønnes med en glimrende dynamikk, fri for fargingen den gjerne er gjenstand for med andre lukkede hodetelefoner.

Ta for eksempel mine lukkede favoritter, Sony MDR-Z1R. De har en helt vanvittig slagkraftig bass, og spiller både kraftigere og på mange måter mer underholdende enn ATH-AWAS. Men Audio-Technica-ene har noe eget ved seg, med måten de får frem detaljene i det dypeste registeret på. Et godt eksempel er Measure of a Man av FKA twigs, med gjestevokal av Central Cee. En låt hvor man føler Massive Attack trip-hop møter Goldfinger-temaet i James Bond-universet. Låta er steintøff, og her får man totalt innblikk i hele lydbildet, inkludert basstonene. Hvor Sony-ene er mer energiske i bassen, men også mer monotone.

Men jeg kommer ikke helt bort fra at jeg savner litt varme i bassen, og gjerne også i mellomtonen. Spesielt om de kobles til en forsterker mer steril enn nevnte Auralic Taurus, som låter varmt og fyldig og pynter litt på lyden her. Med Sennheiser HDV 820 blir det litt for kaldt for min del. Så pass på hva de kobles til.

Ønsker du en varmere og fyldigere lyd, men uten at det går utover det naturlige og sannferdige, så har Asada Zakura et dyrere søsken i ATH-AWKT, også kjent som Kokutan. Som definitivt er verdt å sjekke ut.

Konklusjon

Audio-Technica ATH-AWAS, også kjent som Asada Zakura, ser nydelig ut, og de sitter meget behagelig på hodet selv om de veier en del.

De er ikke laget for bærbart bruk, i stedet bør disse vurderes om du har en seriøs forsterker og ønsker å høre musikken dønn ærlig som den er spilt inn, uten å måtte ty til åpne hodetelefoner som slipper inn for mye støy. Lyden er meget sannferdig, med lynkjapp gjengivelse av transienter – og med mer luft enn man er vant til fra lukkede.

Bassen er meget avslørende og detaljert, men samtidig kan den oppleves som noe slank. Det kan bli litt lite energisk der nede, men dette kan delvis bøtes på med en kraftig forsterker.