Marshall er et ikon innen rockeverdenen med sine fete gitarforsterkere, og man har lykkes med å få med seg den følelsen selv til hodetelefonene med samme navn. Her er det ikke noe plastfjas, men en skikkelig metallbøyle, skinn og lekre detaljer. Takket være trykket mot ørene får man en bra isolering av lyden, men ulempen er at ørene begynner å bli ømme om man lytter lenge. Uttak i begge klokkene gjør at man kan velge side for ledningen og til og med dele musikken med en kopis med egne hodetelefoner.

Som ventet er lydprofilen finslipt for å gjengi dundrende trommesett og hylende gitarer. Den tunge bassen gjør at man for all del kan lytte på elektronisk dansemusikk og hip hop også, men man får ikke den snertende bassen de stilene trenger for å låte helt rett. Men Monitors trumfkort er at det er utskiftbare filtre i klokkene som endrer lydbildet mellom mer åpent og mer avslappet. Derfor kan man til en viss grad endre lyden for å passe til den musikken man foretrekker. Det er imidlertid ingen mirakelkur.

Konklusjon
Foretrekker man tung gitarbasset rock er det ingen tvil om at Marshall låter best i denne testen. Visst funker det for mer moderne musikkstiler også om man er en alteter, men det finnes flere andre hodetelefoner som passer bedre til det. Dessuten er kvaliteten, detaljene og ytelsen midt i blinken for merket og livsstilen man ser for seg. De er praktiske å ta med seg og kompisen kan putte inn sine egne hodetelefoner og lytte på din musikk. Karakteren måtte bli fem knyttede never i luften.

Også i denne testen: