Sony VPL-VW90ES 3D

3D i 300 tommer

Film i 3D har et kjempepotensial på lerret. For det er når bildet er skikkelig svært at opplevelsen blir størst. Det er bare en hake ved det.
Lyd & Bilde mener
Svært bra kontrastomfang Strålende fargegjengivelse Motorisert fokus og zoom
Markant lystap i 3D-modus Synlig crosstalk Dårlig sortnivå i 3D
Spesifikasjoner
  • 3D digital HD-projektor
  • 3 x 0,61” SXRD-bildepaneler
  • 1920 x 1080 HD-oppløsning
  • Maks 150.000:1 kontrast
forfatter

Folk flest har hørt om 3D på kino. Hundretusener har sett minst én film i 3D, noe Avatars enorme besøkstall vitner om. En film hvis effekter – spesielt i 3D – langt overgår manusets kvaliteter. 3D-effektene er kanskje hovedgrunnen til at så mange har sett filmen, og da er det kanskje ikke så rart at man gjerne vil ha den samme opplevelsen hjemme også.

Visst finnes det flatskjermer som er store nok til å gi film i 3D den nødvendige flate som skal til for å få kinofølelsen, men på et lerret på 100 tommer forsterkes opplevelsen betydelig. 3D på projektor er dog ikke uten ulemper. Noe testen av JVCs DLA-X7 3D-projektor i forrige nummer viste. Men Sonys VPL-VW90 har andre problemer med 3D som ikke lar seg løse selv med kalibrering.

Sony-projektoren er basert på forgjengeren VW85 med motorisert objektiv. En rå HD-projektor med tre av Sonys SXRD-paneler om bord. I VW90 er prosessoren byttet ut med en som takler 3D-prosessering, og samtidig er rask nok til at man kan holde en lukkertid på 240 Hz til de to parene med medfølgende 3D-briller. En bonus med den nye prosessoren, er jevnere bevegelser i actionscener, også når man kjører Motion Flow som skal gi mer sømløse bevegelser i bildet. VW90 har også fått nye SXRD-paneler, med mye høyere pikseltetthet, som gjør det umulig å se raster mellom pikslene. Selv når man står med nesen i lerretet. Da oppnår man høyere lysutbytte og jevnere fargegjengivelse.

Fargemester
For fargegjengivelsen, selv ukalibrert og uten omfattende justeringer, er noe av det bedre vi har sett. De små avvikene som finnes kan de fleste leve godt med, unntatt kanskje de mest ihuga entusiastene. Som uansett vil kalibrere projektoren. Avvikene i komplementærfargene rødt, grønt og blått, er marginale og har lite å si for filmopplevelsen. Film i 2D ser rett og slett fantastisk bra ut, med sylskarpt bilde, utmerket kontrast og jevn fargegjengivelse. Sammenlignet med JVC DLA-X7 i samme prisklasse, er kontrasten minst like bra i praksis, men JVC-projektoren har bedre – og dypere sortnivå – til gjengjeld er Sony-projektorens konvergensjusteringer nær perfekt. Man kan forskyve pikslene for å rette konvergensfeil horisontalt og vertikalt (forholdet mellom R, G og Bs pikselpresisjon), og velge seg soner på lerretet som måtte trenge ytterligere konvergensjusteringer. Slik kan man også dempe kromatisk aberrasjon, som kan oppstå når man bruker anamorfe linseforsatser for å få full bredde på det ultrabrede 2.35 til 1 filmformatet.

Sony-objektivet med 1,8 x zoom har en ny automatisk blender (iris) innebygget. Man kan justere fokus, linseforskyvning, zoom fra fjernkontrollen, og Sony har smart nok lagt IR-sendere rundt objektivet foran til 3D-brillene. Slik at man ikke trenger en separat IR-sender for å se 3D, hvis man sitter nærmere enn fem meter til lerretet, som reflekterer lyset fra IR-senderne foran tilbake til 3D-brillene. Det finnes en ekstra sender som man kobles til dersom man sitter langt unna, men den er ekstrautstyr.

Oppfriskningshastigheten og lysmengden til brillene kan justeres, og det følger med ekstra polarisasjonsfiltre som settes på brilleglassene for å forsterke 3D-effekten ytterligere. Dessverre strupes lysmengden til slutt så mye, at selv på et lerret med 1,2 i gain (refleksjonsfaktor) blir bildet alt for mørkt. Grå lerret kan man bare glemme med denne projektoren. For selv med lys maksimert og uten filtre, er bildet rett og slett for mørkt. Lystapet er merkbart større enn på JVC X7 i 3D, som vi faktisk foretrekker hvis man skal vektlegge 3D mest. Grunnen til at Sony har valgt å gjøre det slik, er for å redusere faren for crosstalk når man ser på 3D-bilder. Altså at de to bildene som danner 3D-effekten – et for hvert øye – ikke passer nøyaktig sammen, og da dukker det opp en tynn ekstra kant rundt konturer i bildet. Akkurat som to bilder som er lagt oppå hverandre, men ikke helt presist. Crosstalk er tilsynelatende ikke noe problem, og det skal også kunne justeres vekk skulle det oppstå (3D Depth Adjustment og lysmengde til brillene blant annet), men du verden for en negativ bieffekt det får for 3D-opplevelsen. Lystapet er nemlig formidabelt.

Film i 2D er i klasse med det beste vi har sett, om ikke det beste. Så langt. Med eller uten Motionflow er bildet sylskarpt med silkeaktig tekstur og nær perfekt jevnhet i bevegelser. For eksempel panoreringer og actionscener. Sortnivået kan bedres ved å sette lampekontrollen til lav, og justere blenderen manuelt, men da strupes også lyset. Bunnkontrast er bedre på JVC X7 faktisk, men Sony-projektoren lar seg lettere justere presist på konvergens, og har mindre fargeavvik ser det ut som, i gråskalaen fra 20 prosent til 100 lys. Problemer er ikkeeksisterende inntil man aktiverer 3D.

Avatar og Resident Evil (Afterlife) i 3D er spektakulære. Og to gode eksempler som viser potensialet i 3D-film. Men på Sony-projektoren gir grunninnstillingene i 3D som allerede nevnt, alt for mørkt bilde. Selv på et lerret med 1,2 i gain (lysrefleksjon på + 20). Dermed må man skru opp lyset. Hvilket avstedkommer crosstalk, som man igjen forsøker å kompensere for ved å dempe lyset til 3D-brillene. Resultatet er et litt lysere bilde, men med dempet kontrast og mye dårligere sortnivå. Effektene er fremdeles fete som f.. i 3D, men sammenlignet med JVC X7, er crosstalk fremdeles synlig, spesielt i forgrunnen og bakgrunnen i 3D-bildet.

Annonse

Konklusjon
Etter testen av Sony-projektoren sitter vi igjen med inntrykket av at ingeniørene har et stykke igjen før 3D får samme bildekvalitet som 2D. Projektoren er nemlig fantastisk bra og fullt på høyde med JVC DLA-X7, på film i 2D. Fargegjengivelse og kontrast er fortreffelig.

Dessverre er lysutbyttet i 3D-modus så dårlig, at projektoren vil fremstå som tilnærmet ubrukelig på 3D. Glem filtre på brillene, og glem grått lerret. 3D MÅ ha hvitt lerret ellers mister man alt lys, og fargegjengivelsen blir blass. Men ulempen med å tilføre mer lys, er mer synlig crosstalk i 3D.

Skal man først og fremst kjøpe projektor for 3D-effekten, er JVCs X7 et bedre valg, men vektlegger man 2D mest, bør man definitivt se Sony-projektoren før man kjøper. For som filmprojektor i 2D er den i toppklasse.

Kalibrering

Når man pakker ut og setter opp projektoren, kan det se ut som kalibrering er overflødig.

Men selv VW90ES har litt å tjene på i det minste en kalibrering av gråskalaen, for å få mer uniform fargegjengivelse over hele kontrastområdet. Vårt testeksemplar ble satt opp med fargerom i normal, valgt fargetemperatur til low 1 og gammainnstilling til av. Så begynte omfattende kalibrering av gråskalaen. Vår samarbeidspartner avforum.no, bistod med profesjonell kalibrering av VW90ES-projektoren.

Som illustrasjonene viser, ble fargerommet nær perfekt etter kalibrering og gråskalaens avvik etter kalibrering merkbart bedre. Ikke bare på målingene, men også i praksis:

www.avforum.no

Den røde linjen viser hvor små avvik Sony-projektorens fargetemperatur ga etter kalibrering. Idealet er markert med den heltrukne hvite linjen.
Her er det rom for forbedring. Den grønne, røde og blå linjen viser at gråskalaen uten kalibrering langt fra er optimal.
Den striplete linjen viser marginale avvik etter kalibrering sammenlignet med idealet, den heltrukne linjen i trekanten.
Mens RGB etter kalibrering av gråskala bare viser meget små avvik, unntatt i de mørkeste partiene hvor avvikene er større, men likevel ubetydelige for øye.

 

Annonse
Har du dette produktet?
Gi din karakter.
Ant: 0

Samlet score:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Les også: