Epson-projektoren har en enkel meny som kan snakke norsk, men personlig foretrekker jeg engelsk grunnet tidvis litt merkelige oversettelser.

Hver farge kan justeres individuelt i både lysstyrke, tone og metning. Fjernkontrollen er grei, men mangler opplyste knapper og dessuten direkteknapper for lysstyrke og kontrast.

Fordi LCD-projektorer ikke har fargehjul med hvitsegment, men lager hvitt ved å blande alle farger, er lysstyrken i hvitt lik som når lysstyrken i hver farge legges sammen. Dette gir høyere fargemetning enn likeprisede DLP-projektorer. Fargebalansen har man derimot ingen garanti for.

Bildekvalitet
Fargebalansen er best i ”Cinema”-modus. Det er skikkelig smell i fargene, uten at de er overdrevne. Ansikter gjengis nøytralt hudfargede, med en frisk glød. Skarpheten i skjeggstubber er ikke helt på høyde med de skarpeste, men absolutt godkjent.

Hvitt lys er ikke kraftigst i testen, men lysstyrken i farger er desto høyere. Slå over til full lampemodus, og Epson har plutselig det nest lyseste, hvite lyset – fremdeles med full fargemetning. Skulle jeg hatt en ren dagslysprojektor, ville det vært denne.

Dessverre har Epson testens blasseste svartnivå. Stjernehimmelen er grå og flat, og selv ikke med full lampestyrke kamufleres dette. Dette er derfor ikke projektoren for ”film noir” som Batman, Terminator og Alien. Men dagslysscener ser meget bra ut. Man kan få bedre svartnivå ved å aktivere dynamisk iris, men selv foretrekker jeg denne deaktivert.

Et pluss med LCD-teknologien er at man slipper regnbueeffekten fra DLP, og at øynene gjerne slapper mer av.