TEST: Denon DP-3000NE

En gang i tiden var Denons ingeniører blant Japans dyktigste til å lage platespillere.  Skikkelige, seriøse konstruksjoner med direktedrift, avanserte tonearmer med motorisert løft og retur, plassert i massive chassis med elektronisk kvartsregulering av hastigheten.

Spillerne var ikke bare teknisk avanserte, de leverte god lyd også, de fleste av dem. Sammen med en god pickup kunne en Denon-spiller utfordre det beste fra England og Tyskland på 70- og 80-tallet.

Men så rotet de seg bort. 

De siste 25 årene har Denon ikke brydd seg nevneverdig med å utfordre noen som helst. Med unntak for en limited edition-spiller, har spillerne stort sett vært laget i billige plastkabinetter med uinteressant lyd og av tvilsom kvalitet.

Alt dette har skjedd samtidig med at salget av vinylplater har økt til høyder man ikke har sett siden slutten av 80-tallet. 

Det siste har ikke gått upåaktet hen hos Technics og Yamaha, som begge har lansert nye platespillere i premium- og high-end-klassen. Med en viss grad av suksess, spesielt for Technics som i perioder har vært utsolgt for enkelte modeller. 

Vi kan bare gjette, men trolig har noen i Denon-systemet lagt merke til at det er en etterspørsel etter gode platespillere. For med DP-3000NE er de tilbake med en spiller som er som snytt ut av en Denon-katalog fra 80-tallet.

Solid konstruksjon

Den ser helt fantastisk ut på bilder, og er enda mer fantastisk i virkeligheten. DP-3000NE følger tradisjonen med direktedrift og et massivt chassis. Vekten tipper 18 kilo, og spilleren er over 60 cm bred. 

Tidligere tiders servotracer-armer med intrikat elektronikk, er erstattet av en mer tradisjonell s-formet arm med avtakbart pickuphus og høydejustering. Som ligner veldig på en Denon DA-309 fra 70-tallet. Masse, lengde, overheng og offset-vinkelen er den samme på den nye armen, som på DA-309.

Spilleren leveres ikke med pickup, men jeg satte på en Denon DL-103R, som er en glimrende moving coil-pickup og litt av en legende i premium-klasse. Som først så dagens lys som DL-103 så langt tilbake som i 1962. 

Det burde være en fin match tenkte jeg.

Den s-formede armen er 244 mm lang og har medium masse. Den leveres med en ekstra motvekt som skrus inn i enden av armøret. Da kan armen ifølge Denon takle en pickupvekt på opptil 26 gram. Med unntatt for enkelte utgaver av Ortofons SPU pickuper er det få pickuper som har så mye masse.

Denon DL-103R veier 8 gram, og passer utmerket i Denon-armen, noe annet skulle bare mangle.  

Armen kan justeres opptil 9 mm i høyden med en spak på siden av armbasen. Der finner man også justering av anti-skating.

Digital motorstyring 

Det avtakbare pickuphuset i aluminium, har standard SME-fatning, og dermed er det rom for å bruke pickuphus i andre materialer. 

En 16-pols motor med 12 spoler, uten børster, drives av en switch mode strømforsyning, og styres av en PWM-algoritme (pulsbreddemodulasjon), som skal gi motoren stabil spenning og lavest mulig avvik. På toppen av den hviler en 30 cm aluminiumtallerken, som har en 3 mm tynn stålplate på undersiden for å hindre at metallet ringer – og dempe resonanser. Til slutt legges en gummimatte på.

Vår måling av rotasjonshastigheten ble målt til 33,15 o/min med 0,56 prosent avvik. Det er omtrent det Denon spesifiserer for DP-3000NE. Det er likevel høyere enn målingene på Texhnics SL-1200G (0,04 %) og Regal Planar 3 50th (0,01 %). 

Det er likevel innenfor marginen og frekvenssvingninger, eller wow og flutter, ble målt til relativt lave 0,30 prosent, som er lavere enn på Rega-spilleren, men høyere enn på Technics-spilleren.

Jeg merket meg at spilleren var lite følsom for vibrasjoner, tross fraværet av et fjæropphengt chassis. All massen hjelper selvsagt, men den hviler også på fire høydejusterbare føtter i metall, med et stort fotavtrykk. 

Smooth operator

Denon-spilleren leveres med avtakbar strømkabel, og signalkabel. Det følger også med et lekkert støvlokk som er formet etter den pent ibenholt-finerte plinten, og en singleadapter som er formet som en platevekt. Den har for liten masse til å ha noen funksjon som vekt, men det ser bra ut.

Spilleren starter umiddelbart når man trykker på start/stopp-knappen. Hastigheten byttes med en knapp på høyre side. Hold den inne, og trykk på start/stopp hvis du skal spille 78-plater.

De første ukene med DP-3000NE, vekslet jeg mellom ulike platespillere, men jeg merket at det var noe spesielt tiltalende over lyden som kom fra Denon-spilleren. Til å begynne med tenkte jeg at det var fordi jeg kjenner pickupen så godt, at gjenkjennelsen trigget anerkjennelse også, men det viste seg ikke å være hele sannheten. 

Med Pat Methenys Lodger fra albumet Side Eye NYC, hadde jeg forventet at elgitaren og orgelet skulle smelte til en vanskelig definerbar masse, men fra kantslagene til trommestikkene helt i starten, til gitarsoloen lengre ut i låten, dissekerte Denon-spilleren lydbildet og plasserte musikerne i et overbevisende stødig og godt definert stereoperspektiv. 

Keith Jarretts Bordeaux-konsert fra 2016, i 12 deler, lyder praktfullt fra Denon-spilleren. Det enorme Steinway & Sons klaveret, gjengis med en dybde som får luften i rommet til å dirre på de laveste frekvensene. Det lyder aldri hardt, skarpt eller skingrende. Klaverklangen er myk, men fast, og dynamisk nok til at musikken gjengis med troverdighet.

En Technics SL-1200G med en Ortofon Cadenza Bronse eller Black, eller Rega Planar 8 med Ania MC, har litt større dynamisk kontrast enn Denon-spilleren – med DL-103R, men Denon-spilleren gir en rekke instrumenter mer enn et anstrøk av den organiske, fyldige klangen som skaper entusiasme.

Samtidig er det mer klang og større detaljrikdom her enn i en Rega Planar 6 eller Pro-Ject X8, og det er mer vekt i bassen. Slagverket på Dire Straits Love Over Gold og Private Investigations, lyder mektig og er godt definert. Bass gjengis med mer vekt enn i en Planar 6, men er ikke like stramt definert som bassen fra en Planar 8, til sammenligning.

Konklusjon

Med DL-103R lyder all musikk silkemykt og svært godt definert. Lydbildet er åpent, fyldig og klangfullt. Det eneste jeg savner er større dynamisk kontrast, og kanskje litt mer vekt i dypbassen. Med en enda bedre pickup er det alltid mulig å hente ut mer fra rillene, mer dynamikk, flere detaljer, dypere bass blant annet. Men selv med rimelige DL-103R, er Denon-spilleren et svært attraktivt kjøp i prisklassen, og definitivt blant de mest solide spillerne vi har testet uansett klasse.