TEST: ROG Swift OLED PG42UQ

ROG Swift OLED PG42UQ fra Asus er en heftig og stor 42-tommers OLED-skjerm i 16:9-format. Det vil si, den er diger i forhold til andre skjermer vi har testet, hvor 32 tommer regnes som stort. Men det finnes også en 48-tommer, om du planlegger å sitte litt lenger unna enn en typisk skrivebordsinstallasjon. Konsollbrukere som spiller fra sofaen eller en egen gamingstol, kan nok fort ønske seg 48-tommeren. Men til vanlig databruk er 42 tommer faktisk ganske så gedigent.

Panelet er av typen WOLED fra LG Display, hvor W-en stor for White. Dette er den samme type panel vi finner i de fleste OLED-TV-er, og gir en fantastisk bildekvalitet på TV- og filminnhold. Vi har også fått glimrende spillopplevelser med slike TV-er, så det er på tide at dedikerte gaming-skjermer kommer med denne teknologien.

WOLED mot RGB-OLED

Kort fortalt brukes her hvite subpiksler, som brytes opp i rød, grønn og blå gjennom et fargefilter. En fjerde hvit subpiksel får lov å være nettopp hvit, for å få tilbake noe av lyset som går tapt gjennom fargefilteret. Fordelen er perfekt svart, fordi hver piksel er sitt eget lys.

WOLED-teknologien er i tillegg mye rimeligere enn RGB-OLED, hvor hver subpiksel i tillegg er sin egen farge og dermed ikke trenger fargefilter. Filteret stjeler noe lysstyrke, og fargegjengivelsen er ikke helt på høyde med RGB-OLED. Men i forhold til LCD-paneler gir WOLED spektakulære bilder.

Asus har en RGB-OLED-skjerm i sortimentet også, den heter PA32DC og er en 32-tommers monitor i ProArt-serien, til video- og bildebehandling og annet kreativt bruk. Den koster da også 2,5 ganger mer enn gamingskjermen for hånden, bare sånn for å sette ting litt i perspektiv.

Begrenset bordstativ

Montert på medfølgende bordstativ kan skjermen vinkles smått oppover eller nedover, men du får ikke justert høyde, og den kan heller ikke dreies. Å snu den til vertikal posisjon kan du også bare glemme. For mer fleksibilitet må du kjøpe et nytt stativ. Dessverre er mellomrommet mellom festeskruene større enn hva de fleste monitorstativer støtter (VESA 300×300), verdt å vite om du skal handle nytt stativ.

Knotete USB-HUB

Skjermen kan fungere som en USB-HUB, med fire USB-kontakter av den raskeste 3.2-versjonen. Jeg liker godt skjermer med ekstra tilkoblinger, men problemet er dårlig tilgjengelighet. De sitter nemlig på baksiden, alle unntatt én. Den sitter på undersiden i front, og siden skjermen ikke kan heves er også denne knotete å komme til.

Menyspaken på undersiden av logoen i front er heller ingen gledesspreder, men heldigvis følger det med fjernkontroll.

Flikkerfritt bilde

Skjermfrekvensen på PG42UQ kan overklokkes til 138 Hz, eller velg rett og slett 120 Hz ut fra skjermkortet. Det finnes raskere gamingskjermer der ute, men erfaringen er at dette er nok til et flimmerfritt bilde med flytende bevegelser.

Skjermen støtter G-Sync for flikkerfritt bilde med variabel frekvens. HDR har den også, for ekstra trøkk i høylys og stort fargerom. OLED har litt begrenset lysstyrke i forhold til LCD, men rundt 450 nits (cd/m2) er likevel helt på høyde med de fleste monitorer. I følge Asus når den opp mot 900 nits på bittesmå områder på skjermen om gangen, ved visning av HDR-innhold.

Fantastisk spillopplevelse

Selv om det finnes spillskjermer med høyere bildefrekvens, er 120-138 Hz nok til å gi en flytende følelse når man panorerer rundt i førstepersonsspill som Halo Infinite eller kjører racerbil i Forza Horizon 5.

Fargene er eksemplariske i sRGB bildemodus, forhåndskalibrert med stor nøyaktighet for en spillskjerm å være (1,43 Delta E i fargerommet og 2,23 på gråskalaen). Det relativt høye avviket på gråskalaen er verst i de mørkeste skyggeområdene, hvor fargeavvik uansett ikke synes noe særlig, så denne skjermen kan fint brukes til bildebehandling.

Bildet smeller virkelig, med perfekt svartnivå! Farger, kontrast, alt sitter! Og den matte overflaten tåler i større grad støv og flekker enn de blanke OLED-skjermene vi er vant til fra TV-verdenen. Her får du mye mindre gjenskinn fra rommet, enn om skjermen var blank.

PG42UQ er likevel ikke vårt førstevalg til kontorarbeid, da WOLED-pikselstrukturen gjør at skrift ikke oppfattes som helt skarp, i tillegg til at den har en utfordring med at lyset dimmes ved statiske, lyse bakgrunner over tid. Sitter du og jobber med tekstbehandling, eller du leser mye på nettsider med hvit og statisk bakgrunn, så vil skjermen gradvis bli mørkere og mørkere. Løsningen er å bytte til annet innhold, og så tilbake igjen. Det er uansett ikke optimalt.

Skjermen oppfører seg bedre om du velger «uniform brightness» i skjermmenyen, da den holder samme lysstyrke når du skifter størrelse på hvite vinduer. Da faller også lysstyrken over hele skjermen til rundt 100 nits, som ikke er noe kult til spill, men som er veldig mye mer behagelig for øynene når man skal lese og skrive, og som dessuten kan anbefales til maraton-spilling.

Konklusjon

Asus ROG Swift OLED PG42UQ er en OLED-skjerm med perfekt svartnivå, knallbra farger, og meget jevne bildebevegeleser, som gjør den til en eksepsjonelt god gamingskjerm. 42 tommer er dessuten en nært perfekt skjermstørrelse til spilling ved skrivebordet. Her kan du sitte tett på skjermen og fylle synsfeltet, men likevel uten at du må snu hodet med blikket for å se hva som foregår på skjermen til enhver tid.

Noen lyter har den, blant annet er ikke tekst like skarpt som på LCD-skjermer. Samtidig dimmes lyset etterhvert som mens man skriver eller leser tekster mot statisk hvit bakgrunn, så den er ikke helt optimal til tekstarbeid. Men fargene er nøyaktige nok til at man kan bruke den til bildebehandling.

Men det er til spilling denne skjermen virkelig blomstrer, og dette er helt klart den beste gamingskjermen vi så langt har testet!