TEST: AOC Agon AG493UCX2

Få vil argumentere mot at fetere skjerm gir en desto fetere spillopplevelse. Enten du gamer på hobbybasis eller profesjonelt, fortjener du det beste bildet du har råd til.

Hvorvidt du skal gå for en standard 16:9-skjerm, en bredere 21:9 – eller det aller bredeste, buede 32:9-formatet avhenger av flere ting. I dette tilfellet vil jeg slå et slag for sistnevnte. For det er noe eget med at bildet fyller hele synsfeltet. Både for selve innlevelsen i spillet, og dessuten gir det en mye bedre oversikt. Det er som å ha to 16:9-skjermer ved siden av hverandre, men uten noen skjøt eller kant imellom dem. Dette har en rekke fordeler.

Fordeler med superbredt

Den aller største gevinsten er å kunne se mer av omgivelsene rundt hovedpersonen du spiller. Det øker både realismen, og kan dessuten gi en viktig fordel ved at du ser fiender som normalt ville vært utenom synsfeltet, og dermed krevd at man bruker tid på å flytte på perspektivet. Dyrebar tid, som i et spill kan gjøre forskjell på liv og død. I bilspill har man dessuten bedre sideblikk som strekker seg utover sidespeilenes plassering, noe som gjør kjøreopplevelsen mer naturlig.

Om du bruker skjermen til annet enn spilling, er det også fantastisk å kunne åpne flere vinduer ved siden av hverandre på skrivebordet. Å ha Word-dokumentet rett ved siden av nettleseren, mens man ved siden av der igjen kan dra bildefiler over i Photoshop, gjør arbeidsflyten mye bedre enn å hele tiden måtte trykke alt+tab for å veksle mellom arbeidsvinduer.

Ulemper

Noen ting skal man være klar over. For det første finnes det som kjent ingen gratis lunsj, og det samme gjelder for superbredskjermer. For vi snakker i praksis om to skjermer i én, og selv om skjermen i seg selv nok ikke blir dobbelt så dyr som en «normalskjerm» av tilsvarende kvalitet, er det andre kompliserende ledd som i praksis tvinger gjennom noen vesentlige kompromisser.

I det daglige bruker jeg selv en 16:9-skjerm med 4K-oppløsning. Skal du doble den samme skjermen til to i bredden, må du opp i 8K horisontal oppløsning, for å i praksis nyte det samme skarpe bildet. Men om du skal doble oppløsningen fra et vanlig 4K-bilde, og dessuten spille med en skjermfrekvens på høyere enn 120 Hz, så klarer du deg slettes ikke med et «ganske bra» grafikkort. Bare de aller beste grafikkortene vil takle det med overbevisning. Og fordi folk som er ute etter en relativt budsjettvennlig bredskjerm neppe sitter på et spinnvilt skjermkort til et femsifret beløp, er en løsning derfor å gå ned på skjermoppløsningen.

Derfor er den største skjermoppløsningen du ser på 32:9 ultrabredskjermer i dag 5120 piksler horisontalt, og 1440 piksler vertikalt. Samme oppløsning som skjermen vi tester her. Det avlaster grafikkortet for en god del arbeid, samtidig som selve skjermen kan lages rimeligere. Vinn-vinn på de fleste måter, bortsett fra den noe mer pikselerte oppløsningen.

Heftige spesifikasjoner til rimelig pris

AOC Agon AG493UCX2 måler 49 tommer på diagonalen, og tilsvarer to 27-tommers 16:9-skjermer ved siden av hverandre. Oppløsningen er som to QHD-skjermer med 2560 x 1440 piksler hver, som er midt imellom Full HD og Ultra HD.

Skjermfrekvensen er meget respektable 165 Hz, som betyr at den henger mye raskere med på action og panoreringer, enn andre skjermer på 120 og 144 Hz. Grafikere og videoprodusenter som jobber på 60 Hz-skjermer og synes det er nok, vil neppe se behovet, men når man gamer og balanserer på en knivsegg med «livet som innsats», er det helt andre krav til hurtighet.

Det finnes riktignok enda raskere skjermer, som Samusungs dyre Odyssey Neo G9 med 240 Hz, men min påstand er at AOC-skjermen er plenty rask. Du vil ikke merke noe bildeforsinkelse eller noe særlig bevegelsesuskarphet her.

God kontrast

Panelet er av typen VA, som skiller seg fra den vanligere IPS-typen, først og fremst ved å ha rundt dobbelt så høy kontrast. Viktig for innlevelsen! Men teknologien har et kompromiss i form av dårligere innsynsvinkel. Bildet blir blassere sett fra skrått enn rett på, og med en så bred skjerm som her, betyr det også mer vignettering i kanter og hjørner.

Samsungs Odyssey-skjerm har samme paneltype, men løser det med en mye skarpere krumming (1000R tilsvarer en sirkel med radius på 1000 mm). På Samsung-skjermen har du så å si samme seeravstand til skjermen uansett hvor på bildet du ser. Den svakere krummingen på AG493UCX2 (1800R = radius på 1800 mm) er ikke nok til å få helt bukt med vignetteringen i VA-panelet. Men det hjelper noe, og gjør dessuten at skjermen tar mindre plass på skrivebordet, enn om den var helt flat.

Fint bilde

Ukalibrert rett ut av esken er bildet fint, uten tegn til banding eller brysomme artefakter. Med standard dynamikkomfang (SDR) synes jeg bildet ser bra ut, spesielt i Movie-mode. Hvitbalansen heller noe mot det varme, så om du har et kolorimeter fra f.eks. Datacolor eller Calibrite, er det litt mer å hente med en kalibrering. Om du sitter i et mørkt rom og spiller eller arbeider, kan du også med fordel kalibrere skjermen ned til 120 nits, som gir bedre HDR-inntrykk når lyseffektene virkelig skal smelle ut av bildet.

Kalibrerer du skjermen til maksimal lysstyrke på over 500 nits, så vil du oppleve at HDR nesten er uten effekt.

Global dimming

Grunnen er at skjermen ikke har lokal dimming, bare global. I praksis betyr det at HDR-hvitt aldri kan bli «hvitere enn hvitt», om du kjører full lysstyrke på skjermen. Du får nemlig ikke noe overskudd til HDR-lyset.

En annen ulempe med global dimming er at hele skjermen går opp og ned i lysstyrke med innholdet i skjermen. Det gjør at du hele tiden ser at skjermen står og jobber med lyset, noe jeg personlig synes er såpass forstyrrende, at jeg foretrekker å skru av hele HDR-effekten.

Det er mer merkbart på film enn når man spiller, men jeg legger mer merke til det på denne skjermen enn da jeg testet den enda mer lyssterke Quantum Dot-skjermen MSI Optix MPG321UR-QD.

Vignettering og oppløsning

Jeg har vært inne på vignettering tidligere, man ser det for eksempel på en blå himmel, som er lysere og blassere ute i hjørnene enn på midten. Dette kan være forstyrrende, mest når man ser film eller jobber med statisk innhold, mens når man spiller konsentrerer man seg gjerne om litt andre ting. Som å ikke dø…

Kompromisset med oppløsning sett i forhold til en 4K-skjerm er også mer tydelig her enn på nevnte Samsung-skjerm. Antakelig fordi Samsung Neo G9 har en imponerende dynamikk og kontrast i bildet, men også fordi den har et mindre tydelig rastemønster, altså et mindre mellomrom imellom hver piksel. AOC AG493UCX2 lar deg aldri glemme at det faktisk er en skjerm du ser på, og ikke en alternativ virkelighet. Rett og slett fordi man ser pikslene for tydelig.

Dette gjelder både på spill og film, men ikke minst også når man leser skrift. Jeg har definitivt sett QHD-skjermer med bedre fyllingsgrad mellom pikslene.

AOC Agon AG493UCX2: Konklusjon

Etter å ha testet AOC AG493UCX2 over en god periode, synes jeg det er en god gaming-skjerm, selv om ikke HDR-effekten gjør noe særlig ut av seg. Man kan leve med den i overkant tydelige vignetteringen når man spiller, og dessuten at skjermoppløsningen ikke er helt på høyde med ekte Ultra HD. Fordelen av et ultrabredt bilde veier opp for mye av det, spesielt i førstepersons skytespill som Halo Infinite, hvor man ønsker å se mest mulig av omgivelsene uten å måtte snu seg rundt.

Skjermen er ikke min favoritt til redigering av video og bildebehandling, da slikt arbeid krever et enda skarpere bilde uten synlig vignettering. Dette er i mine øyne en ren spillskjerm, og kan med visse forbehold anbefales til det formålet.