TEST: Nikon Z9

De dyreste proffkameraene inneholder gjerne den aller ypperste teknologien for maksimal ytelse. Kameraene er bygget for fart, men også for å vare og de må tåle mye juling i sin levetid. Dessuten må bildekvaliteten være upåklagelig.

Så når Nikon lanserer sitt første proffkamera i den speilløse Z-serien – Nikon Z9, har de ikke råd til å bomme. Kameraet må levere hver gang, og det kan jeg allerede nå fastslå at Nikon Z9 gjør.

Dette er trolig det beste proffkameraet i sin klasse akkurat nå, og her skal jeg forklare hvorfor.

Kameraet er bygget fra grunnen av til fotografer som lever av å fotografere sport, men også landskap og dyreliv. Enten det er i arktis eller i jungelen, på fotballbanen eller på racerbanen.

Nikon er ikke totalt ukjent med å betjene proffotografene. Det har de gjort uavbrutt siden Nikon F kom i 1959, og Nikon Z9, er det aller råeste Nikon noensinne har laget. Bare se her:

• Ny stablet 45,7 Mp CMOS fullformat bildebrikke m. elektronisk lukker
• Bildeserier på opptil 30 JPEG-bilder/s, 20 bps med råfiler
• 120 bps JPEG i serie m. 11 Mp
• 8K/30p 10-bit N-Log, HLG
• 4K/60p 10-bit Apple ProRes 422 HQ N-Log
• Ny Expeed 7 prosessor
• Ny fokusalgoritme med AI-dyplæring
• To kortplasser CFexpress B/XQD
• 3000 nit OLED-søker uten blackout
• Fireaksers pekeskjerm
• Belyste knapper
• Innebygget bildestabilisering
• Omfattende værtetting
• 12-bit N-RAW og ProRes RAW kommer i en fastvareoppdatering

Ny bildebrikke

Med 45,7 megapiksler, 8K-videoopptak, en elektronisk lukker som gir opptil 30 bilder/s i serie – eller 20 bps råfiler, er Nikon Z9 et kamera som egner seg til absolutt alt man kan tenke seg å bruke et kamera til. Sammenligner man med Nikon D6, eller Canon EOS R3 for den del, er spesifikasjonene temmelig oppsiktsvekkende i favør av Z9.

Bildeserier i 30 fps fra en fullformat bildebrikke på nesten 46 Mp, er det bare Sony A1 som kan matche av proffkameraene i denne klassen. Her kan man også skyte serier på hele 120 bps, hvis man velger å gå ned til 11 Mp JPEG-filer.

Nikon-kameraet har fått en ny versjon av bildebrikken vi kjenner fra Nikon Z7 (og Z7 II). Den er såkalt stablet, hvilket betyr at elektronikken er montert rett på sensorene, for å hente så mye fart som mulig for få opp skuddtakten og fokushastigheten. Det hjelper også på videoegenskapene.

Kameraet har ingen mekanisk lukker. I stedet er det bildebrikken som fungerer som lukker, og det gir lukkerhastigheter på 1/32.000s, blitssynk på 1/250s, og den raskeste overføringen av data hittil, på et speilløst systemkamera.

Det er en lukker med lameller foran bildebrikken, men den fungerer bare som beskyttelse for sensorflaten, og åpner og lukker seg bare når man slår på og av kameraet. Det er en egen menyinnstilling for blendergardinen.

Endelig 3D autofokus

Med den nye bildebrikken, en ny Expeed prosessor, og en helt ny fokusalgoritme med Nikons 3D-fokus – som vi kjenner fra D6 – er Z9 blitt et monster. Kameraet har 493 fokuspunkter, automatisk gjenkjenning av motivet, og skiller selv mellom hunder og katter, men man kan også velge hva autofokusen skal bry seg om ved å velge motivet selv, og i menyene kan man også gå inn og tilpasse fokusegenskapene slik man selv ønsker.

For eksempel kan man endre følsomheten og tilpasse den til objektivet som sitter på, og man kan slå av motivgjenkjenningen helt.

Den store OLED-søkeren er blitt mer lyssterk, dessverre har ikke oppløsningen økt, fra 3,7 Mp, men det er takk og lov ingen black out på serieopptak. Som forresten kan foregå nærmest til evig tid. Hvis skuddtakten er 20 bps, kan man ta serier på 1000 bilder med komprimerte råfiler, og det er også den maksimale hastigheten for å skyte råfiler i serie.

Nikons 3D-fokus er blant det beste man finner i noe kamera, og selv fugler som har det med å plutselig endre retning, klarte kameraet å låse fokus på selv når fuglen forsvant bak andre fugler og så dukket opp igjen. Mektig imponerende.

Den ekstreme presisjonen til kameraets følgefokus, gir fotografen vissheten om at flere av bildene vil være sylskarpt fokusert. Få ting er mer irriterende enn å ha jobbet en hel dag, for så å oppdage at det ene bildet som hadde kunnet blitt blinkskuddet i en lang serie bilder, må forkastes fordi motivet ikke er helt i fokus.

Sånn er Nikon Z9 å bruke

Som de fleste proffkameraer som er bygget for fart og tunge teleobjektiver, har Z9 integrert vertikalgrep. Det har også en fireaksers pekeskjerm som også kan vippes 90 grader til høyre, belyste knapper bak, mange programmerbare knapper, og valg av fokusmetode på venstre tommel. Hvis man holder kameraet i landskapsmodus.

Kamerahuset er en god del mindre og litt lettere enn Nikon D6. Det betyr ikke at det er dårligere grep eller trangt om plassen. Slett ikke. Det er god plass til voksne hender, også med hansker på, men noen kan oppleve styrepinnene som vel tett på skjermen bak, og knappen for å låse opp innstillingshjulet for serieopptak, selvutløser og bracketing, er veldig liten og ikke så lett å treffe med hansker på.

Bortsett fra det er kameraet en ergonomisk fornøyelse, og det balanserte godt med den nye Nikkor Z 100-400mm f4,5-5,6. Som i liket med den nye Nikkor Z 24-120mm f4, har en innebygget bildestabilisator, som sammen med kameraets innebyggede gir opptil seks trinn bildestabilisering.

Kameraet kan lades via USB-C-kontakten, og Nikon oppgir batteritiden til 740 bilder på én lading. Det er et veldig konservativt anslag. Etter tett på 1000 bilder og videofiler, var jeg bare nede på 63 prosent batterikapasitet.

Det er også tilkoblinger for mikrofon med opptil 24-bits lyd, hodetelefoner, kablet fjernkontroll, og Wi-Fi for overføring til en FTP-server via en PC. Noe som også kan gjøres med en tilkoblet mobil, eller med ethernet.

Som på Z7 II, er det to kortplasser her, enten for CFexpress Type B, eller XQD, som er fysisk like. CFexpress er litt raskere og bedre egnet til 8K-video, som er et lite kapittel for seg selv.

Videoegenskaper

Ingen moderne proffkameraer er komplett uten videoopptak. Nikon Z9 er ikke noe unntak, og her må jeg medgi at Nikon har overgått seg selv. Ikke noe annet Nikon-kamera til dato, har så mange muligheter for videoopptak som Z9.

I likhet med Sony a1 og Canon EOS R5 (men ikke EOS R3), kan man ta opp 8K30p-video, i 10-bit N-Log, med HLG for visning på en skjerm med HLG-støtte.

Det kan kameraet gjøre så lenge det er strøm på batteriet, og det er ikke begrenset til en halvtimes opptak av gangen.

Trenger man ikke 8K, kan man velge 4K-opptak fra hele bildeflaten – opptil 120fps, og i kontinuerlig opptak på over to timer ifølge Nikon. Opptakene kan vises på en ekstern skjerm koblet til via HDMI med redusert forsinkelse, eller sendes til en ekstern opptaker.

Stillbilder kan også hentes ut i 33 Mp oppløsning fra en 8K-feed, i JPEG-kvalitet.

Nikon har allerede avslørt at det kommer en fastvareoppdatering, som skal gjøre det mulig å ta opp video i 8K/60p, i 12-bits N-RAW-format, og Apple ProRes RAW HQ, men sier ikke noe mer om når, enn våren 2022.

Bildekvalitet

Det er en god del mer å fortelle om egenskapene, og de mange innstillingsvalgene man har fra et Z9. Men til syvende og sist måles kameraet på hvor bra bildene kan bli. Da er bildekvaliteten avgjørende. Det gjelder uansett om det er fiskeørnens jakt på mat, det avgjørende sports-øyeblikket, eller bildene fra catwalken som er oppdraget.

Med 46 Mp til rådighet, er Z9 ikke begrenset til bare sport og action, slik for eksempel et D6 med 21 Mp kan være. For den høye oppløsningen og bildedynamikken, gjør kameraet til et ypperlig verktøy for bryllupsfotografer, landskap, portretter og mote. Og video.

Hvor kameraet briljerer. Det er ikke bare fargegjengivelsen, dynamikken og skarpheten som er fantastisk på 8K-video. Elektroniske lukkere er gjerne for trege til å ‘ta unna’ all data raskt nok til at man unngår ‘rolling shutter’. Altså at vertikale og diagonale linjer bøyes under avspilling av et opptak med panorering.

Det skjer også her, men i langt mindre grad enn jeg har sett fra andre kameraer. Det er så lite og så beskjedent, at jeg vil hevde at det er neglisjerbart. Samtidig er skarpheten fra 8K/25p (som jeg stort sett brukte), fantastisk på en stor 8KTV fra Sony. Som virkelig fikk fram detaljene i opptakene, selv der det var så lite lys at man kunne bli bekymret for bildestøy.

Men heller ikke det behøver man å frykte. Detaljskarpheten og bildedynamikken er på høyde med Z7 II, men det ser ut til at Nikon har fått enda mer ut av støydempingen. 12800 ISO er ikke noe problem, og på 25600 ISO er støyen så finkornet at den hverken ødelegger fargegjengivelsen eller detaljoppløsningen i noe særlig grad. På Z9 er det mulig å utvide ISO-området til 32 og 102400, fra 64 til 256000.

Nikon har alltid vært blant de beste på lysmåling og hvitbalanse, og Z9 er ikke noe unntak. Det takler vanskelige motiver bedre enn de fleste kameraer jeg har testet, og er bedre på å takle blandingslys enn D6-en. Som halogen og lysrør, hvor mange kameraer sliter med å finne riktig hvitbalanse.

På råfiler er det ikke noe stort problem, og her kan man velge 14-bit tapsfri RAW, eller RAW med to nivåer av komprimering, som reduserer filstørrelsen ned til en tredjedel.

Konkurrenter

På den ene siden har Z9 fortsatt konkurranse fra Nikon D6. Som mange fotografer bruker med speilrefleksoptikk. På den andre siden er Sony a1, Canon EOS R3 og R5, blant de raskeste speilløse kameraene i proffklassen. Men jeg mener at hverken a1 eller R5 er like komplett som Z9, og et D6 og EOS R3 har ikke i nærheten av den samme oppløsningen, kombinert med skuddtakten fra et Z9. Så, inntil vi får testet EOS R3, er Nikon Z9 det råeste proffkameraet i sin klasse.

Konklusjon

Nikon Z9 er den naturlige etterfølgeren i en lang rekke proffkameraer fra de analoge F til F6, og de digitale speilrefleksene fra D1 til D6. Men Z9 er ikke et nummer i rekken, det er det første proffkameraet fra Nikon på lenge, som er bygget fra grunnen av som nettopp dét. Et bunnsolid kamera for de mest kresne proffene som gjerne vil ha i pose og sekk. Det får de definitivt her. Bildekvaliteten med den skarpheten og fargegjengivelsen vil kjenner fra Z7 II, er kombinert med rå ytelse og 8K-video, i et kamera som er egnet til alt. Det er ikke vanlig for et proffkamera i denne klassen å være så gjennomført komplett. Men Nikon Z9 er det, og det er trolig det beste proffkameraet der ute akkurat nå.