TEST: Fujifilm XF 23mm f1.4 R LM WR

Når et 50mm objektiv blir for smalt, en 28 endog en 24mm blir for vid, trenger du et 35mm vidvinkelobjektiv. Det er et fint kompromiss som ikke gir hverken for smal eller for bred bildevinkel til at bildene får et unaturlig perspektiv.

Samtidig gir en 35mm nok bildevinkel til at den får et bredt bruksområde, fra landskap, reise og sågar portretter. I tillegg har en 35mm ofte en hendig størrelse og god lysstyrke. Som denne, Fujifilms nye XF 23mm f1.4 R LM WR.

Det nye objektivet erstatter den eldre XF 23mm f1.4, og er en helt ny værtettet konstruksjon, med en brennvidde som tilsvarer, ja du gjettet riktig: 35mm oversatt til fullformat 135-film.

Den gamle 23-ens fokusclutch hvor man bare drar fokusringen ned for å bytte til manuellfokus, er borte. Til glede for noen, og ergrelse for andre. Uansett har det gjort objektivet hendigere og smidigere i bruk. Man risikerer ikke uforvarende å ha manuellfokus i situasjoner hvor man trenger autofokus. Mens vi snakker om det, autofokusen er betydelig kjappere og mer presis her. Kameraet låser fokus umiddelbart, og følgefokusen er lydløs og smidig. Fint på videoopptak.

På innsiden sitter det 15 linseelementer, i 10 grupper. To av dem er av den sfæriske typen som reduserer komafeil, mens tre av den er ED-elementer som demper kromafeil. Blenderen som går fra f1.4 til f16, har ni avrundede lameller, og filterfatningen er 58 mm.

Optisk ytelse

Den nye 23-en tilhører Fujifilms serie med objektiver som er tilpasset den høyoppløste 40 Mp bildebrikken i kameraer som X-T5 og X-H2. Som også har en ekstra høyoppløst modus for stativfotografering, som gir 160 Mp oppløsning, når man setter sammen de 20 bildene i Pixel Shift Combiner programvaren i etterkant.

Det betyr at objektivet er i stand til å gi deg flere detaljer enn den forrige 23-en, også XF 23 f2 for den del, og det burde bety strålende optisk kvalitet, ikke sant? Jepp. Den nye 23-en er en fantastisk vellykket konstruksjon. Knivskarp ut i kantene, med et marginalt fall i hjørnene på f1.4. Hvor man også kan se antydning til vignettering. Hvis man ser etter. Noen linjefortegning finnes ikke, alt er snorrett, og kromatisk feilbrytning er nær umulig å provosere fram. 

Ghosting og strølys er ikke-eksisterende, og man må virkelig jobbe hardt for å få frem noe av det. Den ettertraktede bokeh-effekten med bomullsaktig tegning av uskarpe områder, ser nydelig ut, og kan skape virkelig fine effekter på alt fra landskap til portretter. Og makro. Med en nærgrense på 19 cm, kan man ta fine bilder av blomster og bier, eller ta livaktige bilder av modelltog hvis man heller foretrekker det.

Konklusjon

Fujifilm XF 23mm f1.4 R LM WR er så nært perfekt som man kan komme med en 35mm brennvidde. Med en lysstyrke på f1.4 er det også godt egnet til opptak og fotografering i lite lys, og den optiske ytelsen var lytefri på et X-H2. Den stillegående autofokusen er rask og presis, det er ikke noe merkbar fokuspusting her heller, så videofotografer får et ypperlig verktøy i XF 23mm f1.4 R LM WR.