Den første implantatpasienten bruker hjernestyring

Å kunne styre ting med tankene har lenge vært en drøm som nå kan være i ferd med å bli virkelighet. Det amerikanske selskapet Neuralink er i ferd med å utvikle menneske-data-grensesnitt med målet å skape «forsterkede» mennesker som kan konkurrere med maskiner i fremtiden. Prosjektet er fortsatt på et svært tidlig stadium, men de har nå demonstrert det første vellykkede eksperimentet med mennesker.

Nolan Arbaugh (29) ble lam fra halsen og ned etter en dykkerulykke for åtte år siden. Han fikk Neuralink-implantatet etter det han beskriver som en «veldig enkel» operasjon

Videoen viser hvordan Nolan kan styre musepekeren på en dataskjerm og klikke på ting bare ved å tenke på det. Han beveger musepekeren for å pause avspillingen av en mediespiller, men også mer avanserte ting som å spille sjakk på datamaskinen. Han forteller at han også har spilt Civilisation VI.

Tidligere har Nolan blant annet brukt en joystick som han har styrt med munnen. Men dette skal gjøre det mulig for ham å bruke datamaskinen i mye lengre økter. Han skal visstnok kunne bruke den i åtte timer før implantatet må lades opp igjen, men det er ikke avslørt hvordan dette gjøres.

Nolan sier at det gjenstår mye arbeid, og at de har hatt noen problemer, men at teknologien allerede har forandret livet hans til det bedre.

Livestream of @Neuralink demonstrating “Telepathy” – controlling a computer and playing video games just by thinking https://t.co/0kHJdayfYy

— Elon Musk (@elonmusk) March 20, 2024

Selskapet er grunnlagt av Elon Musk, som ikke er redd for å bruke store ord og sier at videoen viser «telepati».

Jonas Ekelund

(f. 1969): Journalist og nyhetsredaktør. Jonas har jobbet for Lyd & Bilde siden 2007 med det meste som kan kalles bærbart. Det vill si mobiler, trådløse høyttalere og hodetelefoner. Iblant kommer testingen inn på kollegaenes områder innenfor multiromslyd, hjemmekino og foto. Han startet sin bane som teknikkjournalist på IDG og skrev blant annet for PC för Alla, Internetworld og det som senere ble M3.