Astronomer har brukt kunstig intelligens til å avdekke tidligere utilgjengelige data om supermassive svarte hull – og oppdagelsene er overraskende. Det svarte hullet i Melkeveiens sentrum roterer tilsynelatende med nesten maksimalt tenkelig hastighet. Nær lysets hastighet.
Et internasjonalt forskerteam har trent opp et nevralt nettverk med millioner av simuleringer av svarte hull. Resultatet er en KI som kan tolke de uklare radiodataene som tradisjonelle metoder ikke kunne utnytte.
Skjulte data får nytt liv
Event Horizon Telescope (EHT) – et globalt nettverk av radioteleskoper – har tidligere levert de berømte bildene av de svarte hullene M87 og Sagittarius A. Men under databehandlingen ble store mengder informasjon forkastet fordi den var for kompleks å analysere.
Det nye KI-systemet fra Morgridge Research Institute i Wisconsin kan nå utnytte dette «avfallsmaterialet» og skape mer detaljerte bilder av strukturen til de svarte hullene.
Nær lysets hastighet
Analysen av Sagittarius A – det svarte hullet i sentrum av Melkeveien – viser egenskaper som forskerne ikke hadde forventet. KI har generert alternative bilder som avslører at hullet roterer mye raskere enn tidligere antatt.
«Vi mistenker at det svarte hullet i Melkeveiens sentrum roterer nær toppfart», forklarer forskerne. Samtidig tyder den nye analysen på at hullets rotasjonsakse er rettet mot jorden.
Rotasjonshastigheten er avgjørende for å forstå hvordan strålingen oppfører seg rundt svarte hull, og gir oss en pekepinn på stabiliteten deres. Svarte hull har en teoretisk maksimumsgrense for rotasjon – den såkalte Kerr-grensen – der materialet rundt hullet beveger seg med hastigheter nær lysets hastighet.
Tidligere beregninger plasserte Sagittarius A* i kategorien «moderat til rask rotasjon» – den nye KI-analysen flytter det til den øverste klassen, nær denne fysiske maksimumsgrensen. Det betyr at hullet roterer så raskt at det nærmer seg grensen for hva som er teoretisk mulig uten å bryte fysikkens lover.
Kilde: Wired
