Revox World høres litt ut som Disney World. Bare med båndopptakere – og uten sukkerspinn. Men virkeligheten er litt mer prosaisk. Det handler om en stiftelse og én lidenskapelig samler. Og det er trolig det viktigste som har skjedd for sveitsisk lydhistorie i år.
Revox World Foundation ble offisielt stiftet i juni og offentliggjort 23. juli. Formålet er å anskaffe, samle, vedlikeholde og stille ut mekaniske musikkavspillere, med særlig vekt på Revox, i et museum som er tilgjengelig for offentligheten i kantonen Zürich.
Stiftelsen er allmennyttig og ledes av et styre, som har som oppgave å holde samlingen samlet.
Fra leilighet til lagerhall
Samlingen har til nå tilhørt Walter Stutz. Han gikk av med pensjon etter 46 år i det sveitsiske postvesenet og lette deretter etter et prosjekt som kunne holde ham sysselsatt.
Hva tiden og kreftene skulle brukes på, fant han ut i 2009, da Studer Revox stengte sitt eget offisielle firmamuseum. Rundt 2012 begynte Stutz å bygge det opp igjen på egen hånd.
Det startet i leiligheten hans. Så ble det leide lokaler, i 2017 en industribygning i Zürich-Altstetten, og i februar 2025 flyttingen til Dietikon, der den holder til nå.
I 2021 telte samlingen 350 apparater. I dag er den på rundt 800, i tillegg til mapper, foto, måleinstrumenter, prototyper og store deler av selskapets eget arkiv med fotografier.
Det er ikke bare hyggelig av Stutz å overføre alt til en stiftelse. Det er hele poenget. Han har selv sett hva som skjer med firmamuseer. Privatsamlinger gjør det samme når samleren gjør det, og så ender apparatene enkeltvis på auksjonssider med beskrivelsen «selges som den er».
De utstilte gjenstandene kan berøres
Revox World åpnet i Dietikon utenfor Zürich sommeren 2025 og dekker over 1 000 kvadratmeter, hvorav atriet med utstillingen utgjør rundt 600 kvadratmeter.
Årstallene står malt på veggene: 1948–1966, 1952–1962, 1967–1980, 1980–1995. Det er over 400 apparater framme om gangen, og selve tidslinja begynner i 1931, altså 17 år før selskapet ble grunnlagt.
En privatsamling varer nøyaktig så lenge som samleren gjør.
Ordet «museum» unngår man bevisst, og det er en tanke bak det: Etter Stutz’ eget utsagn fungerer 85 til 90 prosent av apparatene, og de blir vist fram. En båndopptaker gir vesentlig mer mening når spolene går, enn når den står bak glass med støpselet trukket ut.
Fra parlamentet til Abbey Road
Blant gjenstandene er et Studer-miksebord som sto i det sveitsiske parlamentet i Bern i tiår, og båndmaskiner fra radiostasjoner og studioer verden over. En av rørbåndmaskinene, en Studer C37, skal ha vært mastermaskin i Abbey Road Studios.
Det er dette de unge vil ha
Det er stor interesse for å besøke samlingen. Og det er ikke bare gråhårede hi-fi-entusiaster.
Ifølge avisa Herisauer Tagblatt er det særlig de unge som vil se de analoge vidundermaskinene.
Det passer med det som ellers skjer: Spolebånd har fått en nisje igjen. Revox tok opp igjen produksjonen av B77 i 2024 med MK III-versjonen.
Det er et lite og svært dyrt hjørne av markedet. Men det er et hjørne, og det trenger et sted der man kan se hvor teknikken kom fra.
Hvis du vil se det nå, må du vente
Revox World har imidlertid vært stengt siden 25. mai og ventes først å åpne igjen rundt slutten av november på grunn av renovering av bygningen. Deretter vil det være offentlig adgang hver torsdag fra 13.30 til 16.30, med introduksjoner klokka 14.00 og 15.30. Individuelle omvisninger kan også bookes.
Inngangsbilletten er 15 sveitserfranc (cirka 180 kroner).
