Lyden fra Burmester-anlegget drukner fullstendig når den selvpustende V12-eren starter opp. Brølet fra 12 sylindre runger i lokalene når luften presses ut av eksosrørene bak. Ferrari Purosangue er et litt av et syn. I Argento Nürburgring som fargen heter, og bilder yter ikke designet rettferdighet. Proporsjonene kommer først til sin rett når man ser den live.
Ferraris første fireseter med fem dører, leveres med et lydanlegg fra Burmester, og det har faktisk en egen innstilling for live. Det har andre innstillinger også, som en enkel trebånds eq.
Ferrarien har fått 21 høyttalere som drives av til sammen 1420 W effekt. De er plassert over alt, og man finner 3D-høyttalere i taket, og i dørene sitter det flere høyttalerelementer. Subwooferen er skjult, og både den og de andre høyttalerne, er utviklet av Burmester for Ferrari Purosangue.
Burmester har laget utgaver av sin egen bånddiskant for Ferrari, og i motsetning til hva som er vanlig i en bil, har Burmester valgt analoge forsterkerkretser til alle høyttalerne, unntatt basshøyttalerne, som drives av en digital forsterkerkrets.
Førsteinntrykket av anlegget, er en enorm kraft og klarhet, som kombineres med en massiv basskontroll og lyden fyller lett kupeen i Ferrarien.
Passasjeren kan styre musikken fra en egen skjerm i dashbordet. Der kan man velge lydkilde, og tilpasse lydbildet etter egen smak.
Det finnes ferdig programmerte lydmoduser, Pure, Live, Comfort, Surround, 3D Surround, Precise Bass og Stage Plus, som man velger med en berøring på skjermen. 3D Surround er kanskje ikke like egnet til triojazz som til stadionrock, og vil man ha den reneste lyden uten tuning, velger man Pure.
En VIP-innstilling flytter lydbildet til en valgt passasjer, eller føreren selv, og optimaliserer lydbildet for det valgte setet.
Burmester-anlegget i Purosangue, er åpenbart tunet annerledes enn Burmester i Mercedes, og Porsche. Her er jeg litt usikker på hvor Purosangue legger seg. I en Taycan er Burmester tunet for kraft, dynamikk, og sylskarp presisjon. Mens Burmester i Mercedes eller Maybach, har et varmere lydbilde med mer vekt på at det skal lyde behagelig, snarere enn overveldende, over tid.
For de fleste av oss er det kanskje av akademisk interesse hvor bra lyden er i en Ferrari Purosangue. Den er stort sett utsolgt, koster like mye som et lite hus, og ventelistene er lange.
Men når man befinner seg i de øvre sfærer, skulle det bare mangle at ikke lydanlegget er hentet fra øverste hylle.
Burmester er standard på bilene som leveres fremover, så muligheten for et dypdykk i Burmesters 3D-anlegg for Ferrari, er absolutt til stede.
Det spørs bare om lyden av Burmester klarer å overgå lyden fra V12-eren…
