Anmeldelse: Wonder Woman 1984

Skivebom fra Jenkins!

Den etterlengtede oppfølgeren til det friske pustet av en superheltfilm, Wonder Woman, ender opp som årets største skuffelse.
Karakter
Action
Wonder Woman 1984
Annonse
Annonse
forfatter

Etter endeløse utsettelser som følge av koronapandemien og kino-lockdown, fikk Wonder Woman 1984 en slags kinopremiere i USA den 25. desember i fjor.

Samtidig tok Warner Bros. det kontroversielle grepet med å lansere filmen på sin egen strømmetjeneste HBO Max samme dag. Her hjemme fikk den en begrenset kinolansering i februar, før HBO Nordic nå lanserer den for strømming i Norden.

En annerledes superhelt

Det har gått hele fire år siden vi ble introdusert for en fyrrig, festlig og leken, Gal Gadot i det klassiske Wonder Woman-kostymet fra DC-universet. Regien stod Patty Jenkins for, og gav oss en herlig girl power-film, som var et friskt pust i en ellers pretensiøs, litt satt og testosteronfull genre. Ventetiden har vært lang – og resultatet, dessverre, desto mer skuffende.

Les også
Fantastisk tegneserieeventyr Kvinnelige superhelter er langt morsommere enn sine trauste, pompøse mannlige motparter.

Det florerer ikke akkurat av tøffe, kvinnelige superhelter, med unntak av Captain Marvel og Black Widow (som «snart» får sin debut som hovedattraksjon i egen film). Wonder Woman/Diana har vokst opp i en idyllisk boble på en gresk paradisøy, med kun kvinnelige innbyggere (amasoner), i førstefilmen ble hun kastet rett inn i første verdenskrig, som en smånaiv, ufortrettelig forsvarer av menneskeheten og alt som er godt i verden.

Annonse

Etter to og en halv time med WW84, i et kaotisk, intetsigende manus, nærmest sliter vi med å levere et fornuftig handlingsreferat fra filmen.

Gal Gadot. “Wonder Woman 1984” (Foto: HBO)

I sin jobb på The Smithsonian i Washington D.C. kommer Dianas (Gadot) nerdete kollega, Barbara (Kristen Wiig), over en falloslignende magisk stein. Steinen er visstnok en ønskestein, som den åleglatte forretningsmannen Maxwell Lord (Pedro Pascal) ser sitt monn i.

Men, som moralen skal lære oss, makt korrumperer, og plutselig står hele verdens fremtid på spill – problemet er «bare» at vi kunne ikke brydd oss mindre.

Homage, dog mislykket, til det outrerte 1980-tallet

Vi har i oppfølgeren forflyttet oss til 1984 (som tittelen så originalt antyder), med skrikende neonfarger, høye frisyrer, skulderputer, grådige finansjapper, Reagan bak The Resolute Desk og datidens synth-musikk. Med å gjenskape tidskoloritten lykkes filmen fint, og for dem av oss som er såpass opp i årene at vi husker tiåret, blir det et lett nostalgisk gjensyn.

Derimot er det direkte trist at filmens plott, karakterer og håpløse handling mest av alt minner om en film skrevet og produsert på 1980-tallet!

Annonse

Manuset (av den selvsamme Patty Jenkins) er pinlig banalt, med sitt fokus på «mye-vil-ha-mer», grådighet er slemt og menn ødelegger verden, der det meste kan avvæpnes med en håpløs oneliner.

Det er godt mulig at intensjonen var en hyllest av datidens filmer, men i stedet ender Wonder Woman 1984 opp som en merkelig anakronisme og platt klisjé som faller til jorden. I tillegg halter filmens dramaturgiske rytme, «toppet» av en altfor lang spilletid – og da har vi enda ikke kommet til filmens persongalleri.

Kristen Wiig. “Wonder Woman 1984” (Foto: HBO)

Platte karakterer

Pedro Pascal skulle nok, i etterpåklokskapens grimme lys, ha ønsket at han, som i The Mandalorian, hele tiden kunne ha skjult sin identitet bak en hjelm i Wonder Woman 1984, for så håpløst enerverende er hans karikerte klisjé av en grådig, usympatisk investor. Her bidrar han like positivt til filmen som det Chris Tucker gjorde i The Fifth Element. På karikert-skalaen er Pascals Maxwell på nivå med TV-evangelisten Wayne Newton fikk «æren» av å fremstille i Licence to Kill.

At Kristen Wiig har komisk talent skal ingen ta fra henne, men her ender hun opp med å portrettere en latterlig (nei, ikke morsom, men latterlig) karikert nerd, med klær og briller for å understreke hvor nerdete hun er, som så får smaken på makt og innflytelse. Til slutt transformeres hun til en yngre versjon av Judi Dench i Cats

Hadde filmen enda vært morsom (eller ironisk, som i Deadpool), så kunne vi saktens tilgitt Jenkins & Co, men Wonder Woman 1984 er hverken morsom, spennende eller en actionbonanza-fest. I tillegg er flere av spesialeffektene et godt stykke ifra hva vi kan forvente fra en film med milliardbudsjett.

Annonse
“Hva i all verden gjør DU i denne filmen??” Wonder Woman 1984 (Foto: HBO)

Og hva i all verden karakteren til Chris Pine gjør i oppfølgeren tror vi er noe han fortsatt spør seg selv om. Han er fullstendig overflødig for handlingen, og ender opp med å lire av seg hårete replikker som må ha gjort fysisk vondt å ytre. Vi har sett ham så langt bedre; og selv ikke kjemien mellom ham og Diana, som var så sterkt til stede i originalfilmen, makter de å gjenopplive.

Nei, den eneste som kommer sånn delvis fra det med æren i behold er Gal Gadot, som nok en gang leverer en solid rolle som kompleks superhelt. Bare så synd at hun ikke har fått et langt bedre manus å bryne seg på, samt noen interessante karakterer.

 

Wonder Woman 1984_12 Wonder Woman 1984_9 Wonder Woman 1984_3 Wonder Woman 1984_2 Wonder Woman 1984_7 Wonder Woman 1984_6 Wonder Woman 1984_10
<
>
Wonder Woman 1984 (Foto: HBO)

Mannsharselas

At filmen skal fremheve sterke kvinneskikkelser liker vi, og er noe alt vi for sjelden ser på film. Det sagt, hvorfor må «alle» menn fremstilles som banale drittsekker, som drikker seg dritings og ikke makter å styre sin lyster overfor det motsatte kjønn. Vi forstår at det, forsøksvis, ligger et budskap her – men du verden så lite subtilt.

Det er svært lite vidunderlig med denne utgaven av Wonder Woman! Noen brukbare actionscener og en fortsatt fyrrig hovedkarakter redder dog WW84 fra bunnkarakter. Vi klarer aldri å engasjere oss emosjonelt i filmens karakterer og deres prøvelser, fint nok, men når vi så ikke blir lidderlig underholdt av heftige actionscener eller gapskratter av herlig forløsende komikk, hva er da filmens misjon? (bortsett fra å tjene en haug med penger). 2 stjerner.

Annonse
Wonder Woman 1984 (Foto: HBO)

 

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 49 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Fakta
  • HBO
  • Release: 26. mars 2021
  • Regi: Patty Jenkins
  • Med: Gal Gadot, Pedro Pascal, Kristen Wiig, Chris Pine, Lilly Aspell, Connie Nielsen, Robin Wright, Amr Waked
  • Genre: Action
  • Land: USA
  • År: 2020
  • Tid: 2:31 t.
  • Karakter: 2
IMDB Rating
Wonder Woman 1984 (2020) 151min | Action, Adventure, Fantasy | 25 December 2020 (USA) Summary: Diana must contend with a work colleague and businessman, whose desire for extreme wealth sends the world down a path of destruction, after an ancient artifact that grants wishes goes missing.
Countries: USA, UK, SpainLanguages: English

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

Tor Aavatsmark

(f. 1974): Lyd & Bildes dedikerte filmanmelder, samt administrerende direktør. Tor har jobbet i L&B siden 2005. I perioden 2003-2005 var han og en partner eiere av et magasinforlag, med blant annet et filmmagasin i porteføljen, en interesse han har dratt med seg inn i L&B. Tor er utdannet cand.polit. fra UiO, men finner seg meget godt til rette bak rattet i en mediebedrift.
Annonse
Annonse

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Les også

Serieversjonen av den svenske filmsuksessen leverer mer av det samme, i et heseblesende, men etter hvert repeterende, tempo.
At 40 % av spanske menn går på horehus var en sjokkerende nyhet for oss – men jammen makter ikke Álex Pina å lage heidundrende underholdning ut av tragedien.
April byr på mye snadder fra strømmetjenestene, nå kan du også strømme innhold fra nykommeren Paramount+.
En hyperaktiv, sterkt alkoholisert og gudbenådet sjarmerende flyvertinne, kan det virkelig bli god underholdning ut av.
Det blir definitivt ingen ekte påskeferie uten thriller og/eller påskekrim!
Den etterlengtede oppfølgeren til det friske pustet av en superheltfilm, Wonder Woman, ender opp som årets største skuffelse.
Nykommeren Paramount+ lanseres med Maisie Williams som rappkjeftet eremitt som brått slippes ut i det fri. Morsomst, men noget uforløst.
Disney+ beviser at det fortsatt er mer spennende materiale å formidle fra det rikholdige Marvel-universet.
Mange filmer har i ettertid blitt «pusset» på av en misfornøyd regissør – men ingen så omfattende som Justice League.
En av 1980-tallets store komikere, Eddie Murphy, forsøker virkelig hardt å gjenopplive komiklassikeren – men ender opp med å servere en langt mindre sjarmerende kopi.
Oppfølgeren følger i de samme fascinerende fotsporene som førstesesongen – og det i seg selv er ikke negativt.
Årets første vårmåned byr lyse, snøfrie dager, og mengder av spennende innhold fra strømmetjenestene.
New Orleans’ mest respekterte dommer havner i gjørme til langt oppover livet.
Hva om det var Sovjetunionen som først fikk plassert en mann på Månen?
Big Sky er det levende beviset på at selv en av bransjens mest erfarne, og anerkjente, serieskapere kan bomme.
Tom Hanks briljerer i sobert western-epos med hjertet på rett sted.