Nothing har på kort tid etablert seg som en seriøs utfordrer i ørepropp-markedet. Med Ear (3) tar det britiske selskapet et nytt steg: De har plassert en dedikert mikrofon i ladeetuiet. Men det er lydkvaliteten som virkelig imponerer.

Design og passform
Ear (3) fortsetter Nothing-linjen med gjennomsiktige detaljer og aluminium. Stilkene har en AirPods-inspirert form, men med egen identitet gjennom de karakteristiske gjennomsiktige seksjonene. Aluminiumet i ladeetuiet er 100 prosent resirkulert, og uvanlig nok har etuiet IP54-sertifisering. Som betyr at det tåler regn og støv.
Øreproppene sitter godt i ørene mine og føles solide. Tre par øreputer i forskjellige størrelser følger med. Knipekontrollene på stilkene reagerer fint og kjennes veldig bra ut.
Oppgitt batteritid er på imponerende 10 timer i øreproppene alene, med støydemping deaktivert. Derimot dropper det raskt ned til 5,5 timer med ANC aktivert. Det er største forskjell i testen, men batteritiden er likevel i klasse med konkurrentene med ANC på.

Super Mic – etuiet som mikrofon
Det som skiller øreproppene fra røkla er Super Mic: et dobbelt mikrofonsystem bygget inn i ladeetuiet. Hold inne Talk-knappen, og mikrofonen aktiverer seg. Nothing hevder den kan kutte gjennom støy opp til 95 dB. I praksis fungerer dette overraskende godt for telefonsamtaler, spesielt i støyende omgivelser der du må ha munnen nærmere mikrofonen. Har du en Nothing-telefon, transkriberes dessuten innspilte meldinger automatisk til tekst.

Lyden av Nothing Ear (3)
Det er likevel på lydkvalitet at Ear (3) skinner. Det 12 mm dynamiske elementet leverer en fabelaktig lydkvalitet, godt utenfor prisklassen. Tuningen sitter fra første tone – her trengs ingen videre EQ-justering for å få god lyd.
På Dodie sin «I Feel Bad For You, Dave» kommer den intime vokalen frem med varme og nærhet, mens det lette bossa nova/jazz-kompet sitter presist i bakgrunnen. Ani DiFranco sin «Little Plastic Castle» avslører at øreproppene håndterer komplekse arrangementer med hornblåsere og livlig rytmeseksjon uten å bli grumsete. Instrumentseparasjonen er forbilledlig.
Bassen er kontrollert og presis uten å dominere over mellomtonen. Diskanten er detaljert og luftig. Lydbildet har en hi-fi-karakter som gjør lange lytteøkter til en fornøyelse. Vil du finjustere, finnes en avansert parametrisk EQ – mer fleksibel men også mer komplisert enn de grafiske variantene hos konkurrentene.
LDAC-støtte gir bedre lyd for de som vil ha det lille ekstra. Kodeken må aktiveres manuelt i appen. Det eneste ankepunktet er maksimalt lydnivå. Ear (3) spiller ikke like høyt som de kraftigste. For de fleste vil det være nok, men vil du virkelig pumpe volumet, finnes det kraftigere alternativer.

Støydemping og samtaler
Adaptiv ANC justerer seg hvert 0,6 sekund basert på omgivelsene, med opptil 45 dB demping. Systemet sjekker også passform og lydlekkasje kontinuerlig. Vindstøy dempes med over 25 dB. Omgivelseslyd slipper omverdenen inn på naturlig vis. Jeg må si støydempingen fungerer godt, bare med litt hørbar egensusing.
Talekvaliteten er god. Stemmen bærer klart igjennom, kanskje litt tynt men lett å tolke. Støyreduksjonen håndterer bakgrunnslyd effektivt, uten å gjøre stemmen kunstig.

Konklusjon
Nothing Ear (3) er testens soleklare vinner. Lydkvaliteten er i en klasse for seg: tuningen sitter perfekt fra første sekund, med en balanse mellom bass, mellomtone og diskant som mange konkurrenter kan misunne. Super Mic i ladeetuiet er mer enn en gimmick; den innebygde mikrofonen er genuint nyttig for samtaler i støyende omgivelser, og som diktafon i møter. Designen er stilfull og gjenkjennelig, passformen god, og prisen konkurransedyktig. LDAC-støtte og parametrisk EQ gir bonus for de som vil finjustere.
Det eneste som trekker ned er at maksimalt lydnivå kunne vært høyere for de som liker å spille virkelig høyt. For alle andre er dette øreproppene å gå for i mellomklassen.
Også i denne testen:
Oneplus Buds Pro 3
Dynaudio-lyd til folkepris
OnePlus har hentet hjelp fra danske Dynaudio for å stille inn lyden i Buds Pro 3. Resultatet er ørepropper som matcher langt dyrere konkurrenter.
Beyerdynamic Amiron 100
Grei nok til prisen
Amiron 100 er Beyerdynamics rimeligste trådløse ørepropper. De gjør mye riktig, men mangler detaljer.
Beyerdynamic Amiron 300
Mer kvalitet enn kvantitet
Beyerdynamic Amiron 300 byr på vesentlig bedre lyd enn lillebror, med LDAC-støtte og balansert tuning.
JLab Epic Lab Edition
Sikter høyt, men bommer på EQ
JLab Epic Lab Edition utfordrer de etablerte med hybridelementer og USB-C dongle. Men EQ-systemet skuffer.
Bose QuietComfort Earbuds (andre generasjon)
Bose-lyd uten Ultra-prisen
Bose QuietComfort Earbuds koster vesentlig mindre enn Ultra-modellen. Lydkvaliteten er overraskende tett på – med noen forbehold.
Sennheiser Accentum True Wireless
Flott lyd, frustrerende passform
Sennheiser Accentum True Wireless byr på lydkvalitet i toppklasse. Men du må kjempe med passformen for å oppleve den.
