TEST: Dreame A3 AWD Pro 2500

Robotgressklippere er fantastiske. Du våkner søndag morgen, kikker ut vinduet, og gresset er klippet uten at noen har startet en bensinmotor klokken ti på sju mens hodet ditt fortsatt forsøker å huske hva som skjedde lørdagskvelden. I hvert fall er livet sånn om du har en flat, rektangulær plen.

Vi andre som er forbannet med skråninger, røtter og kupert terreng har frem til nylig hatt to valg: Enten betale Husqvarna-pris for noe som faktisk klarer terrenget, eller satse på første generasjons Mammotion, som lovte stjernehimmelen og leverte en robot som regelmessig mistet både GPS-signalet og veien hjem. Mammotion har sannsynligvis blitt bedre nå, men jeg har ikke testet siste generasjon, så det gjenstår å se. I år har derimot utvalget AWD-klippere blitt mye større, med modeller fra Dreame, Roborock og flere andre.

Dreame A3 AWD Pro ser ut som en forvokst radiostyrt bil med knastehjul, og oppfører seg som en robotstøvsuger som har funnet veien ut i hagen. LiDAR-sensoren på toppen og to AI-kameraer i fronten bygger sitt eget 3D-kart. Ingen kabel å grave ned, ingen RTK-antenne på taket, ingen nabokrangel om hvor grensa går.

A3 AWD Pro kommer i fire utgaver etter hagestørrelse: 1000, 2500, 3500 og 5000 kvadratmeter. Jeg har testet 2500-varianten, som ikke overraskende er beregnet for tomtestørrelser opptil 2,5 mål. Den koster 31.990 kroner og er den nest rimeligste. Har du mindre tomt på rundt ett mål, kan nok 1000-modellen friste. Er tomta derimot enorm, bør du vurdere 3500 eller 5000.

Kjapt oppsett

Det tar ikke lang tid før du har din A3 AWD Pro oppe og går. Last ned Dreamehome-appen, lag en firesifret PIN-kode på roboten og skann en QR-kode under lokket.

Tilkoblingen kan skje via Wi-Fi (kun 2,4 GHz) eller den innebygde 4G-tjenesten, hvor det følger med tre års gratis abonnement. På papiret skal 4G gjøre Wi-Fi overflødig for fjernstyring. I praksis erfarte jeg at appen ikke alltid fant roboten fra fjernt før jeg fikk Wi-Fi-dekning i hagen, så en utendørs mesh-node er en lur investering hvis du vil starte jobben fra kontoret.

Tomtegrensen trekkes opp ved å kjøre roboten langs kanten av plenen med mobilen som fjernkontroll. Auto-kartlegging fungerer på papiret, men i praksis er den litt lunefull, spesielt om du ikke har klare, geografiske grenser. Hvis du ikke ønsker å også klippe naboens plen, bør oppmåling skje manuelt, som heldigvis er unnagjort på få minutter. Fem minutter på en liten plen, inntil 20-30 minutter på de største. Husk en sikkerhetsmargin på 10–15 cm fra ytterkanten, ellers risikerer du at den går i veggen, i grusfonna eller havner ut over kanten på en oppbygd plen, slik min en gang gjorde. Det er en lyd jeg ikke trenger å høre en gang til.

Bratte hellinger og våt plen

Plenen min har et parti med rundt 25 graders helling, som er i underkant av 50 prosent. Dreame A3 AWD Pro er oppgitt til å klare opptil 80 prosent helling, altså tett opp mot 40 grader. Dette er derimot i veldig korte partier, mens min plen har bratt helling hele veien ned til naboen. Det har ennå ikke lyktes meg å finne en tohjulsdrevet robot som klarer plenen feilfritt.

A3, derimot, klatrer rolig oppover som om det var flatmark. Hvert hjul har sin egen elektromotor, og selv når ett hjul mister grep, jobber de tre andre videre. Det er en velsignelse sammenlignet med tohjulsdrevne varianter som spinner seg fast og lager hjulspor så plenen ser ut som et åsted etter en mindre off-road-ulykke.

Vær obs på én ting i bratt terreng: vått gress. Hvis det har regnet, vent til plenen er tørr før du sender den ut. Når gress og jord setter seg mellom knastene på hjulene, spinner de lettere, og i de bratteste partiene blir det fort stygge slitemerker. Klipperen er smart nok til å avbryte i regnvær. Men hvis det bare er fuktig fra forrige natt, går den gladelig ut og lager spor.

Kryptonitten er hjørner

LiDAR-en og 300+ objekters KI-gjenkjenning fungerer imponerende godt på åpne flater. Men klipperen har i testperioden hatt ett tilbakevendende problem: konkave hjørner. Når den havner i en trang krok, typisk der en mur møter en husvegg, klarer den slettes ikke alltid å rygge seg ut. Da plinger telefonen min klokka halv åtte en søndag morgen, hvorpå det bærer ned skråningen i morgenkåpa. Så må jeg huske å løfte med beina, når jeg skal bære en 24 kilos klippemaskin med fire mosegrodde knastehjul opp til ladestasjonen. Med kink i ryggen og grønske på morgenkåpa er det bare å prøve på nytt. Jeg skulle med andre ord ønske kameraene og LiDAR-en tolket hjørnedybde bedre.

Så et irritasjonsmoment den deler med alle roboter jeg har prøvd: Hver gang den løftes eller velter, krever den PIN-koden for å fortsette. Fint mot tyveri, men det betyr at naboen ikke kan redde en strandet robot på dine vegne mens du er på hytta. Og siden produktet allerede har AirTag-støtte og løftealarm, skulle jeg ønske PIN-kodekravet kunne deaktiveres.

Kart, soner og kantklipping

EdgeMaster 2.0 skyver klippedekket utover langs kantene og kommer ned til 3 cm fra grensa. Det er imponerende, men sikkerhetsmarginen jeg la inn under oppsettet blir fortsatt synlig som en uklippet stripe. Kantklipperen kan med andre ord ikke pensjoneres ennå.

En svakhet som Dreame-klippere deler med mange konkurrenter, er at du ikke kan justere kartgrensene i appen. Vil du flytte en grense, må du faktisk kjøre opp roboten på nytt. Her er Husqvarna langt mer elegant, ved å la deg justere kantene visuelt i appen. Du kan til gjengjeld dele opp soner i etterkant, og lage virtuelle stier mellom dem.

Klippehøyden er felles for hele plenen, mellom 3 og 10 cm. Det jeg savner mest er individuell høyde per sone, slik at man for eksempel kan velge ulik strategi for pynteområder og resten av tomten. Selv har jeg en trampoline med stenger som hviler langs bakken, som dikterer at hele plenen må stå på 10 cm.

Det samme gjelder for å oppdage hindringer. Du har én felles innstilling, «Obstacle Avoidance Height», som gjelder hele plenen. Og det er der balansegangen ligger: setter du den for slapt, kjører den glatt over alt som ligger i gresset. Setter du den for strengt, stopper den for hver kongle og nekter å klippe rundt epletreet. Den optimale innstillingen ligger et sted mellom å faktisk klippe gresstustene som vokser opp, og å ikke skalpere et pinnsvin i forbifarten.

Jeg fikk en liten påminnelse om dette en morgen da roboten passerte området der bocciaballene våre lå igjen i gresset. Hver omtrent på størrelse med en pinnsvinunge, og jeg hadde glemt å rydde dem inn kvelden før. Dreame-roboten pløyde over dem som om de var modne plommer i høstgresset. Heldigvis gikk knivbladet klar, som var stilt inn på 10 cm. Og dette lar seg altså heldigvis stille inn. Så bruk litt tid på å finne riktige innstillinger for deg.

*Oppdatering 5. juni*

Lokal klippehøyde pr. sone kan settes etter en oppdatering i etterkant av testen.

Mot konkurrentene

I fjor kåret vi Segway Navimow X3 til årets beste robotgressklipper. Den kostet rundt 40.000 kroner for 3000 m2 og hadde tohjulsdrift. A3 AWD Pro er rimeligere per kvadratmeter og har både firehjulsdrift og mer pålitelig posisjonering. Husqvarna 535 AWD med trådløst EPOS-system koster nesten det dobbelte og krever fortsatt RTK-konfigurasjon.

Jeg har ikke testet siste modell, men det skal mye til for at den forsvarer prislappen over Dreame. Roborock RockMow Z-serien er en åpenbar konkurrent, men som i motsetning til Dreame faktisk har separat RTK-antenne. Hvordan den står seg, blir spennende å finne ut.

Konklusjon

Dreame A3 AWD Pro er den beste robotgressklipperen undertegnede har testet. Den klatrer bratte bakker uten å nøle, kartlegger hagen uten ledninger eller GPS/RTK-mast, og klipper tett opp til kanten. Du må fortsatt ta noen runder med kantklipperen, og du må passe på å ikke sende den ut på våt, bratt plen.

Den kan sette seg fast i hjørner, krever PIN hver gang den faller, og skal du endre kartgrenser, må de kjøres opp på nytt. Alt er irritasjonsmomenter man kan leve med, og målt mot Husqvarnas firehjulstrekker til dobbel pris er den et kupp. Trenger du firehjulsdrift og høy presisjon, er dette den beste løsningen akkurat nå.