Når du først har prøvd en robot i hagen, er det ingen vei tilbake. Man blir både avhengig av at plenen alltid er nyklippet fordi roboten kjører daglig – og av ganske enkelt å slippe å slå gresset selv.

Du må bare sette den ut om våren, pakke den bort om høsten, og så skifte blader og spyle den under buken et par ganger i løpet av sesongen. Jobben er ferdig.

Masser av KI

Da de kanttrådløse robotene kom på markedet for tre år siden, måtte de programmeres manuelt. Vi gikk rundt i hagen med mobiltelefonen som joystick og fortalte robotene hvor kanten var, og hva de skulle kjøre utenom. Det krevde litt tålmodighet, og var en oppgave man helst satte en tenåring med gamererfaring til å gjøre.

Tre år senere kan tre av de fire robotene vi har testet, selv opprette sitt eget kart ved hjelp av live vision (som produsentene har forskjellige navn på) og KI, så robotene selv dekoder hva som er rundt dem.

I de tilfellene hvor vi satte robotene ut i hager som enten var dekket av nedfallsblader eller rett og slett var veldig langhårede, kom de imidlertid til kort. I de tilfellene var det nødvendig å kartlegge manuelt (som heldigvis fortsatt er mulig å gjøre). Da vi senere ga dem en ny sjanse til å kartlegge automatisk etter at hagen var blitt litt mer trimmet, gikk det fint og uten problemer.

Det skjer jo at robotene bestemmer seg for å kjøre utenom et område som man egentlig gjerne vil ha klippet. I de tilfellene kan kartene redigeres.

Nesten for lett

Det er heller ikke lenger nødvendig med et 5G-abonnement til roboten eller en satellittmottaker på en stolpe i hagen. Wi-Fi og KI er tilstrekkelig for at disse fire robotene kan gjøre det de skal. Og når det er firmware-oppdateringer, klarer appen det nærmest av seg selv. Det føles nesten for lett.

Det som står igjen, er stort sett bare å ta maskinene ut av de til stadighet enorme pappkassene, plassere dem i garasjene, og pare robotene med appene samt koble dem til nettverket. Det er nærmest lekende lett. Nå mangler vi bare en robot som kan kjøre pappkassen på gjenbruksstasjonen selv.

Slik testet vi

I år har vi ikke gitt robotene lette betingelser. De har blitt testet i en hage full av visne blader og ujevne kanter, og i en hage som er viltvoksende med vilje og temmelig ukurant.

Hvorfor? Fordi hvis robotene klarer disse hagene, kan de helt sikkert også klare din, som sikkert er i noe penere stand.

Det er heller ikke testet i hager med verdens sterkeste internett. I alle tilfeller befinner ruteren seg langt inne i huset, adskillige meter fra robotens garasje. Og selv om det til tider tok litt ekstra tid at få robotene på nettverket, så lyktes det i alle tilfeller.

God fornøyelse med årets store gruppetest av robotgressklippere.