annonse

Årets beste filmer og TV-serier 2019-2020

Småspennende filmår, med stadig større strømmefokus

Nærmere 450 timer (!) har vi tilbrakt foran TV-en/lerretet for å hjelpe deg til å skille klinten fra hveten (og ja, det er mye klinte der ute). ­Et spennende år, med stadig større fokus på strømmegigantene.

Å oppsummere et helt år med TV-serier og filmer er alltid en merksnodig opplevelse. Overraskende mange av filmene/seriene har man glemt, perler kommer igjen frem fra glemselen – og man får et mer helhetlig bilde av året som har gått.

Bortsett fra liggesår og en økende glykemisk indeks, har det vært mange stunder med god underholdning, overraskelser, nyskapning og glimrende skuespill; men også mye middelmådighet og satsing på sikre kort.

Filmfokus og lokal satsing fra Netflix

Netflix har de siste 3-4 årene mangedoblet budsjettene til egenproduksjoner, ikke minst har dette kommet lokale produksjoner til gode, som svenske Quicksand og (den katastrofalt dårlige) britisk/norske The Innocents. Også HBO har i år kastet seg på bølgen med lokale serier, som den norske Fremvandrerne. Om ikke førstesesongen var en innertier, så bød den et lovende premiss som kan få mange sesonger. Av annen lokal produksjon vil vi trekke frem den meget underholdende Exit fra NRK.

I tillegg til alle seriene, har egenproduserte filmer fått tilført stadig større budsjetter, med den følge at strømmegigantene nå klarer å tiltrekke seg de største navnene (både foran og bak kamera) fra Hollywood. Roma satte en ny standard, og vant da også Oscar for årets fremmedspråklige beste film.

La oss håpe at normen ikke blir lettbente komedier, slik som Murder Mystery – en film det går tretten av dusinet på. Netflix imponerte i år med filmer som Outlaw King, Highwaymen og Triple Frontier. Senere i år lanserer Netflix en av filmene vi har størst forventninger til i år, The Irishman av Martin Scorsese med Rober De Niro og Al Pacino i hovedrollene. Slike storsatsinger lover godt for strømmetilbudet (og sender et faresignal til kinomarkedet); Netflix er da også nødt til å satse adskillig hardere på godt egenprodusert innhold, nå som Disney+ kommer for fullt på nyåret

Meget sterk serieår

annonse

Bortsett fra mageplasket The I-Land har årets sesong, og ikke minst sensommeren/høsten, bydd på mange seriegodbiter, som skremmende Chernobyl, spennende True Detective, sesong 3, intrikate Sharp Objects, originale Sex Education, eksotiske I Am the Night, klassikeren Bosch, sesong 5, actionpakkede Tom Clancy’s Jack Ryan, superspennende The Spy, nyskapende Carnival Row – og sist, men ikke minst, den storslagne avslutningssesongen av episke Game of Thrones. Og, snart får vi mer av Billy Bob Thorntons protagonist i herlige Goliath.

annonse

Kinomarkedet har fortsatt et (overdrevet) fokus på remakes og superhelter, det er strømmetjenestene som står for innovasjon og nysatsing; det sagt så lot vi oss imponere av avslutningen på Avengers, Endgame; heller ikke remakes av gamle klassikere skal man kimse av, se bare på fantastiske A Star is Born.

De mange nedturene og skuffelsen lar vi forbigå i stillhet. De, og mange tusen flere anmeldelser kan du lese mer om på vår hjemmeside. Godt nytt film-/TV-år!

 

annonse

Årets beste TV-serie

Chernobyl

Kommunismens fallitt

Strålende (!) serie som belyser hvordan kommunismen som system var avgjørende faktor i den forferdelige Tsjernobyl-katastrofen.

Det er i år 33 år siden en av reaktorene ved Tsjernobyl-kjernekraftverket i Sovjetunionen (dagens Ukraina), bokstavelig talt, ble blåst til himmels. Tidenes verste kjernekraftulykke var et faktum – og sovjetrusserne gjorde alt de kunne for å dekke over katastrofen/skandalen.

Det er et dystert scenario og scenografi vi presenteres for. Den lille byen like ved det enorme kjernekraftverket er så arketypisk russisk som man får det, med gigantomane betongklosser av noen leilighetsblokker, så grått, ensformig og dystert som kun en totalitær kommuniststat kan kreere.

Ledelsen ved anlegget forsøker så lenge som mulig å dekke over katastrofen, med løgn, bedrag og hardnakket benektelse rapporterer de til Moskva at alt er under kontroll samt at strålingen er av ubetydelig fare. Her skal hverken enkeltpersoner, eller staten, tape ansikt.

Formann Gorbatsjov utpeker Boris Shcherbina (Stellan Skarsgård) til å reise til ground zero og rapportere tilbake til Kreml. Med seg får han landets fremste kjernefysiker, Valery Legasov (Jared Harris). Katastrofen skrekk avdekkes lagvis i all sin gru, og Shcherbina og Legasov får ansvaret for å rydde opp i helvete.

Den kommunistiske partieliten, godt hjulpet av et effektivt KGB, gjorde sitt ypperste for å dekke over og dysse ned katastrofen. Regimet skulle, for enhver pris, unngå riper i lakken – så mye for glasnost…

Flere sekvenser domineres av tung, teknisk fagprat, men forklares slik at legmenn kan forstå, Chernobyl blir dermed både underholdende og lærerikt.

Alle har i dag hørt om ulykken, og fått med seg det radioaktive nedfallet som spredte seg selv til våre landegrenser, langt mindre kjent er det at ulykken var i full ferd med å utvikle seg til en nærmest kataklysmisk katastrofe som ville gjort en halv verdensdel ubeboelig i århundrer.

annonse

«Fordelen» med et totalitært regime, er at det ikke stilles spørsmål, og at liv kan ofres uten at folket gjør opprør. Noe som faktisk bidro til å begrense omfanget av katastrofen. Serien sterkeste scene er når «frivillige» soldater kommanderes ut på reaktortaket for å skuffe ekstremt radioaktiv grafitt ned i krateret. Etter å oppholde seg 2-3 minutter på taket vil man dø av stråling.

annonse

Skarsgård er en bauta i serien og passer perfekt til rollen som partipampen som etter hvert får et litt mer nyansert på saken, katastrofen, regimet og dekkoperasjonen. Har definitivt seriens mest fascinerende karakterutvikling. Harris er perfekt castet som den litt tørre kjernefysikeren, med stor rettferdighetssans og moral, men også evnen til å ofre noen liv om målet helliger midlet.

Noen små svakheter til tross, Chernobyl er definitivt en av årets beste serier. Et skremmende, virkelighetstro, drama, akkompagnert av utmerket skuespill og en dramaturgi som tatt rett ut ifra Helvete gjør dette til en umiddelbar klassiker.

Les anmeldelsen av Chernobyl her

annonse

Årets beste film

A Star is Born

Kjemien slår gnister

Cooper og Gaga synger seg inn i filmhistorien med en ­medrivende remake av motgang-gjør-sterk klassikeren.

Bradley Cooper (som regissør og hovedrolleinnhaver) gir oss den fjerde filmatiseringen av A Star is Born, en historie om menneskelig forfall, håp, drømmer, kjærlighet og hvordan det utenkelig faktisk kan skje, at en ukjent nattklubbsangerinne kan slå igjennom som musikalsk superstjerne – only in America!

Den unge servitrisen Ally (Lady Gaga) sper på den slukne inntekten ved å synge på en burleskbar én kveld i uken. Iboende har hun en drøm om å opptre for et stort publikum og leve av musikken, men ingen har oppdaget henne, ei heller faller hun inn i modellmalen som dagens popsangerinner skal ha.

En kveld hun synger i baren holder den populære countrystjernen Jackson Maine (Bradley Cooper) en storslagen stadion-konsert i byen. Til tross for et usannsynlig stort inntak av alkohol og piller holder den litt fallerte stjernen seg på bena konserten igjennom – men på vei til hotellet trenger han en drink…

Det uunngåelige skjer, den gamle ringreven sjarmerer Ally i senk, oppmuntrer henne til å satse på musikken, og tar henne straks med på sin pågående turné. Alkoholisert, dalende musiker er i utgangspunktet ikke er veldig originalt plott, en karakterstudie blant annet Jeff Bridges tok på kornet i Crazy Heart for noen år siden. Det kan lett innvendes at historien er full av klisjeer og usannsynligheter, men så godt og ekte den her fortelles lar vi oss villig rive med.

A Star is Born er Gagas første hovedrolle, samtidig er det første gang Cooper regisserer, og begge kommer ut av debuten med glans!

Historien er både rørende, tåredryppende og full av klisjefeller, men Cooper styrer trygt igjennom de åpenbare fallgruvene. Han gjør filmen til et sterkt personlig drama som vi kan kjenne oss igjen i , og relateres til. I tillegg synger han som en durkdreven gammel countrysanger!

annonse

At Lady Gaga ikke tidligere har vært hovedrollematerialet er en skam, for hun er som skapt for rollen som den frustrerte, usikre Ally, som hverken lykkes med karrieren eller kjærligheten, og fortsatt bor hjemme med sin far.

annonse

Foto er sobert, vakkert og nært og fanger opp paret på det mest personlige plan, samtidig er filmen elegant klippet mens Cooper til fingerspissene makter å gi den en særdeles vellykket dramaturgisk oppbygging – det eneste vi har å innvende er at karrieren til Ally skyter litt vel hurtig fart, samt at hennes unge manager er i overkant stereotypt karikert.

Grunnelementene i historien er så gammel som den menneskelige historie, men Cooper og Eric Roth (medforfatter) makter å gjøre dagens versjon aktuell og relevant for vår tid. Legg til en historie som er fylt med hverdagsdramatikk, umulig kjærlighet, mellommenneskelige relasjoner, heftig musikk og et skuespillerensemble som levere sitt ypperste, så har du oppskriften på en klassiker.

Les anmeldelsen av A Star is Born her

annonse

Årets regissør


Les anmeldelsen her Alfonso Cuarón (Roma)

Alfonso Cuarón tar oss med på en tids- og klas- sereise tilbake til barndommens Mexico. Med Roma gir han oss sin egen, nærmest selvbio- grafiske, historie fra oppveksten i bydelen Roma, Mexico City på begynnelsen av 1970- tallet. Cuarón gir oss lange og ettertenksomme scener, der han til gangs gir oss anledning til å bli kjent med karakterene i dybden, deres kom- pliserte liv og enkle levnet. Vi har sjelden sett en film vakrere fotografert (og klippet) enn Roma. Fotografen er ingen ringere enn regissøren selv, der han tar oss med på en nærmest sve- vende reise med langsom panorering som gir en unik tilstedeværelse. En av de mest subtile og vakreste filmene vi har sett på lenge. Det dvelende tempoet og langsomt oppbyggende plottet gjør at det tar litt tid før du kommer inn i filmen, men når du først gripes av den, så holder den fast og suger deg inn i sin nærmest episke, men akk så enkle historie om enkeltmenneskers skjebne.

Årets skuespillerinne


Les anmeldelsen her Saoirse Ronan (Mary Queen of Scots), Regi: Josie Rourke

To fyrrige dronninger barker sammen i makten om Storbritannia, med religionskon- flikt som dramatisk bakteppe. På begynnelsen av 1560-tallet vender den 18-årige Mary Stuart (Saoirse Ronan) tilbake til sitt hjemland, Skottland. Debutregissør Josie Rourke forteller en av de mest fascinerende rojale feider i Europa på en forfriskende måte, sett med en ny vinkel. Det er kusinenes kvinnelige fellesskap og kamp mot mannsverdenen som står i fokus. Mary Queen of Scots blir så visst ikke «nok et» pompøst kostymedrama, men en dramatisk historiefortelling med brodd til vår egen tid, det hele toppet med imponerende rollepresta- sjoner fra Robbie og, ikke minst, Saoirse Ronan. Ronan fremstiller den komplekse, og noget naive, fyrrige dronningen med pondus og får frem både hennes stolthet og mange svake sider på en usedvanlig menneskelig måte, som man kan relatere seg til. At hun ble snytt for en Oscarnominasjon er en skam.

Årets skuespiller


Les anmeldelsen her Mahershala Ali (True Detective, sesong 3), Regi: Jeremy Saulnier

Etter feilsteget i Los Angeles er nå krimserien True Detective igjen tilbake på vinnersporet. Som ringrevene Woody Harrelson og Matthew McConaughey satt i førstese- songen, er det nok en gang en cold case som skal ses på med friske øyne. Vi hopper inn i handlingen i 1990, i det den erfarne politiet- terforskeren Wayne «Purple» Hayes (Mahers- hala Ali fra House of Cards) igjen må forklare seg om etterforskingen han ledet i 1980, da to barn forsvant fra en småby i Arkansas. Innimellom hopper vi elegant frem til 2015, der vi møter den pensjonerte, lett demente, Hayes, som intervjues av en TV-stasjon angå- ende en cold case-dokumentar (!) om Pur- cell-forsvinningene. All denne kompleksiteten i en karakter får Mahershala Ali frem på den mest elegante og naturlige måte. Han har en stoisk ro over seg, spiller ikke med store fakter og gester, men får subtilt frem alle nyansene i perso- nen. En prestasjon på høyde med McCon- augheys i førstesesongen.

Årets familiefilm


Les anmeldelsen her Spider-Man: Into the Spider-Verse, Regi: Bob Persichetti

Vi har faktisk mistet tellingen på hvor mange ganger Spider-Man serien har blitt rebootet, men Spider-Man: Into the Spider-Verse er rett og slett en sjokkerende underholdende, og original, film! En ting er at filmen er underholdende, karakterene interessante, hjertevarme og his- torien til Miles både troverdig og engasje- rende, desto gledeligere er det å konstatere at animasjonen er fremragende, original og en visuell fryd for øyet! Der det er klare ele- menter av de originale, klassiske, Spider-Man tegneseriene som kommer til syne, samtidig ÅRETS 4K UHD BD-UTGIVELSE er formspråket moderne og et festfyrverkeri av farger, dybde og nyskapende originalitet. Sjelden har vi kommet med lavere for- ventninger til en film, og blitt desto mer over- rasket. Spider-Man: Into the Spider-Verse vant da også, meget fortjent, Oscar for årets beste animasjonsfilm. Filmen kunne, med fordel, vært kutte ned litt, her er det noen unødvendige dødpunkter – men allerede nå kan vi kalle den en animasjonsklassiker.

ÅRETS 4K UHD BD-UTGIVELSE


Les anmeldelsen her First Man, Regi: Damien Chazelle

Vi har tidligere latt oss imponerer over heftige scener fra verdensrommet og romfarten, som i Apollo 13 og (ikke minst) Gravity – First Man tar dette til nye høyder. Foto er i verdensklasse, og de mange nærbil- dene gir oss en klaustrofobisk følelse, á la den astronautene må ha opplevd i det de ble skutt ut i det store intet. I det rakettene skytes opp er vi flue på veggen, i det vi suges inn i actionsce- nen, godt hjulpet av et lydspor som er farlig nær å påføre grunnmuren ubotelige skader. En histo- risk viktig film, nydelig filmet med fremragende skuespill og sitrende spenning. 4K-kvaliteten får virkelig frem det ypperste i denne filmen, med sylskarpe kontraster i et usedvanlig detaljert bilde. Det heftige surro- undsporet (Dolby Atmos) er absolutt fortref- felig, der vi blir sittende nærmest lamslått i sofaen i det rakettene skytes opp. Herlig! Bonusmaterialet består av noen utelatte scener, kommentarspor, samt åtte minido- kumentarer.

ÅRETS SPESIALFILM


Les anmeldelsen her Springsteen on Broadway, Regi: Thom Zimny

Med showet Springsteen on Broadway spilte Bruce Springsteen (69) på en av de minste scenene han har opptrådt på i løpet av de siste 40 årene. Netflix gjenskaper magien fra intimshowene. Hele showet et bygget opp rundt selvbio- grafien, der vi kronologisk følger Springsteens oppvekst i den lille industribyen Freehold i New Jersey, til spillejobber på alle tenkelige steder i The Garden State, platekontrakt med Columbia, superstjernetilværelse, barn, forhold og den grunnleggende gnisten til å skrive musikk og opptre for publikum. Springsteen har nøye valgt ut et knippe låter som definerer viktige momen- ter i hans liv, og som forteller oss noe essensielt. Det er på dette planet Broadway-showet funge- rer så godt, tekstene og historiene flettes natur- lig sammen og utdyper den store samtalen. Showet har en flott dramaturgisk oppbyg- ging, er nydelig filmet og sobert klippet. Aldri har vi opplevd ham sterkere, mer intens, emosjonell og genuin enn på Broadway. Med Broad- way-showet skriver The Boss rockehistorie.

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

annonse