annonse
(Foto: Netflix)
Drama
Roma

anmeldelse:
Roma

Gripende vakker

Alfonso Cuarón tar oss med på en tids- og klassereise tilbake til barndommens Mexico.

En av våre tids mest spennende regissører, mexicanske Alfonso Cuarón, står bak fantastiske filmer som Og mora di også, Children of Men og den beste Harry Potter-filmen: Fangen fra Azkaban. Ikke verdens mest produktive regissør, med desto mer visuell og så til fingerspissene gjennomført.

Med Roma gir han oss sin egen, nærmest selvbiografiske, historie fra oppveksten i bydelen Roma, Mexico City på begynnelsen av 1970-tallet. Vi møter den velstående overklassefamilien som holdes sammen ene og alene på grunn av den selvutslettende innsatsen til hushjelpen Cleo (den meget imponerende debutanten Yalitza Aparicio); en hushjelp som så åpenbart er dem underdanig og blir sett på som mindreverdig.

Dysfunksjonell familie
Far i huset er lege, men emosjonelt og fysisk fraværende, mens mor (Marina de Tavira) er oversett og frustrert, og overlater det meste som vedrører de fire barna til hushjelpene. Det er til Cleo de går for å få mat, hjelp til lekser, råd, trøst og omsorg.

I det legefaren tar steget fult ut, og stikker av gårde med elskerinnen sitter familien sjokkert tilbake.

For husfruen og den uengasjerte husfaren er hushjelpene, fra en etnisk minoritet, som «luft», som de begge lar frustrasjonen gå utover. Hverken mor eller far forstår hvordan de skal takle partneren, men det er viktig å holde fasaden oppe. Samtidig raser det politiske demonstrasjoner i gatene om eiendomsretten – det hele glir sobert inn i historien om et samfunn i endring.

Enklere blir ikke tilværelsen ved at Cleo blir smelt på tjukken, mens den flyktige barnefaren tar kategorisk avstand fra henne. Fortvilelsen er i ferd med å legge seg som et mørkt slør over henne.

annonse

Suges inn i handlingen
Filmen har et dvelende tempo, tidvis litt for saktegående, men gi den tid og du vil trekkes inn i den høyst personlige historien, som tar deg med 50 år tilbake i tid, men som så definitivt har sin dagsaktuelle tematikk.

annonse

Cuarón gir oss lange og ettertenksomme scener, der han til gangs gir oss anledning til å bli kjent med karakterene i dybden, deres kompliserte liv og enkle levnet.

Foto i verdensklasse
Vi har sjelden sett en film vakrere fotografert (og klippet) enn Roma. Fotografen er ingen ringere enn regissøren selv, der han tar oss med på en nærmest svevende reise med langsom panorering som gir en unik tilstedeværelse.

Vi blir nærmest som en flue på veggen, der vi blir «tvunget» til å observere det hele, enten litt (ubehjelpelig) på avstand eller gjennom vindusruter, bak søyler eller foran en fødende mor. Det som skjer rett foran øynene våre blir ubarmhjertig, ekte og nært, noe som i særdeleshet blir fremtredende i en dramatisk scene på stranden, samt under protestmarsjen i byen – rett og slett mesterlig.

Kjartan Halvorsen synger «Barndomsminne fra Nordland» (Foto: Netflix)

Norsk innslag
Ca. midtveis ut, i det Cleo er tilstede på en storslagen nyttårsfeiring, og rakettene antenner skogen rundt den storslagne eiendommen, trer helt plutselig, nærmest absurd, kveldens maskot ut av sitt kostyme; og i det flammene sluker den tørre skogen, og gjestene panikkslagne forsøker å slukke, stemmer han (Kjartan Halvorsen) i «Barndomsminne fra Nordland» – akkurat så ukonvensjonell tillater Cuarón seg å være.

annonse

En av de mest subtile og vakreste filmene vi har sett på lenge. Det dvelende tempoet og langsomt oppbyggende plottet gjør at det tar litt tid før du kommer inn i filmen, men når du først gripes av den, så holder den fast og suger deg inn i sin nærmest episke, men akk så enkle historie om enkeltmenneskers skjebne. 6 stjerner.

Ingen kinodistribusjon!
Noe av det mest interessante med utgivelsen av Roma, er at den er produsert av Netflix. Det er i høyeste grad en kunstfilm, og om det ikke lenger er rom for lignende filmer på kino, så har vi en «interessant» utvikling for cineaster. Fortsetter denne utviklingen ligger Netflix an til å bli den ledende produsenten av kvalitetsfilm, mens kinomarkedet fremover blir forbeholdt filmer som Iron Man 19 og lignende – skrekk og gru!

Dog ble den sluppet én uke på kino, men det var kun for å tekkes rigide, «dinosauriske» filmfestivalregler som holder rene strømmefilmer utenfor programmet. Nå ligger den da også nærmest garantert an til å få en Oscar-nominasjon.

<
>
(Foto: Netflix)

Roma, med et detaljnivå i særklasse, fortjener i høyeste grad å bli sett på et stort lerret, evt. en enorm TV. Billedkvaliteten er enestående, med et kontrastnivå, skarphet og detaljer som definitivt fortjener full score. Også lydmessig leverer Netflix topp kvalitet. Surroundsporet er detaljert, ekte og med en særdeles presis fordeling av lyden. Hør ikke minst når bølgene slår så dramatisk inn over den øde stranden. Hva du enn gjør, lov oss at du ikke ser den på mobilen!

  • Netflix
  • Release: 14. desember 2018
  • Regi: Alfonso Cuarón
  • Med: Yalitza Aparicio, Marina de Tavira, Diego Cortina Autrey, Carlos Peralta, Marco Graf, Daniela Demesa, Jorge A. Guerrero
  • Genre: Drama
  • Land: USA
  • År: 2018
  • Tid: 2:15 t.

Film
Ekstra
Lyd
Bilde

Kommentarer

  Motta varsel  
Varsle meg om
annonse

Vaklende jordskjelv

Vikander gjør jobben i en overraskende retningsløs film uten evne til å engasjere.

Siste kveld med (mafia)gjengen

Mesterregissør Martin Scorsese gir oss med The Irishman en av sine beste filmer på flere tiår, og en umiddelbar episk klassiker.

Action-Ryan!

Jack Ryan er tilbake – og denne gangen har han lagt sin analytiske hjernehalvdel til side.

Heeeere’s Johnny!

Stanley Kubrick er fortsatt, 20 år etter sin død, en av tidenes mest spennende regissører. Når høstmørket nå senker seg kommer hans grøsserklassiker i nyoppusset, og forlenget, versjon.

Superagenter på tomgang

Tørrvittig, men det tar definitivt aldri helt av i den fjerde MiB-filmen.

Grøsserkick á la Stephen King

Det mangefasetterte grøsseruniverset til Stephen King revitaliseres i andre sesong av fabelaktige Castle Rock.

Finansakrobatisk sirkus

Steven Soderbergh tar for seg Panama Papers-skandalen, på en ganske så lettvint og ironisk måte.

Det holder nå!

En langt gjesp av et plott, med fullstendig uinteressante karakterer.

Hofteholder, stiletthæler og ballespark!

Luc Besson gjør det igjen, transformerer en «vanlig» ung kvinne til den ultimate drapsmaskin.

Din egen beste side?

Paul Rudd er på randen av sammenbrudd, 40-års krise og misfornøyd med livet generelt. Løsningen (?) blir en total «renselse» på et obskurt spa…