TEST: Argon Audio Berlin SUB 12

Jeg tenkte å skrive at Argon Audio er et relativt nytt merke, men blir minnet om at virksomheten faktisk startet for cirka et kvart århundre siden, det vil si rundt det siste millennieskiftet. Men man har helt klart økt takten på produktutviklingen, som fortsatt skjer i Danmark med nærhet til konsernsøsken som HiFi Klubben, men også Dali. Videre har de samarbeid med Nordic Hi-Fi sammen med blant andre høyttalermerket Radiant Acoustics, som vi kommer tilbake til litt senere i artikkelen.

Argon Audio har som misjon å utvikle og selge (hjemme)lydprodukter til gode priser som er lette å håndtere og mulig å leve med. God lyd til god pris, med andre ord. Ikke særlig unikt, men med sin posisjonering har de helt klart bedre forutsetninger enn mange konkurrenter til virkelig å nå målet. Blant produktene finnes både vanlige passive og aktive og trådløse høyttalere, platespillere, streamere og forsterkere av ulike slag, og helt nylig også en liten CD-spiller.

Argon Audio Berlin SUB 12

Man har også en subwoofer-serie kalt Malmö i produktsortimentet når man nå lanserer den betydelig mer seriøse lille serien Berlin, i dag med bare to produkter: den her testede Berlin SUB 12 og den noe mindre Berlin SUB 10. Likhetene forsterkes av at det i prinsippet bare er størrelsen på bassene – overraskelse, 12 og 10 tommer store! – og størrelsen på selve kassene som skiller disse bassene fra hverandre. Alle funksjoner er nøyaktig de samme, men faktisk også den innebygde forsterkningen og hvor dypt de oppgis å spille: respektinngytende 18 Hz ved strenge -3 dB og til brådype 13 Hz med den mer sjenerøse spesifikasjonen -6 dB.

De langslåtte basselementene har koner i glassfiber, som er et kostnadseffektivt materiale med både høy stivhet og lav vekt. Forsterkningen tas hånd om av et klasse D-trinn på 500 RMS-watt og hele 1200 watt i makseffekt, utviklet av Pascal, som også de befinner seg i hjemlandet Danmark. Elementene styres og korrigeres i sanntid av en kraftig DSP-prosessor, blant annet med fordelen at SPL (lydtrykk) kan heves med 3–4 dB, noe som tilsvarer en dobling av effekten. Real Time Bass – RTB – er en kombinasjon av hard- og DSP-programvare i tett samarbeid for å gi så lite gruppeforsinkelse, det vil si frekvensberoende forsinkelse som mulig mellom bassen og høyttalerne den skal spille sammen med.

Smarte kasser

Kassene er lukkede og laget i MDF samtidig som elementet er nedoverrettet, noe som samlet gir en lettplassert subwoofer med god støtte, kontroll og utbredelse i rommet. På baksiden finnes en vinklet display og tilkoblingssentral, der displayinformasjonen kan snus opp-og-ned, noe som helt klart letter innstillingene når man lener seg over bassen, forfra så å si. Her stiller man inn delingen mellom lave 30 og 250 Hz, fase, subsonisk filter, forsinkelse (delay) med opptil 10 meter og én til tre ulike eq-innstillinger, der man velger inngrepspunkt og nivå på inngrepet, med som mest -15 dB ved valgt frekvens. Q-verdien oppgis ikke, men er ifølge opplysninger ganske høy og dynamisk avhengig av valgt frekvens, for å passe de fleste vanlige rom.

Tilkoblingen består av et par RCA-kontakter inn og ut samt en XLR-inngang (mono) og en USB-C-port for oppgraderinger (drag’n’drop). Men bassen kan også kobles trådløst via Matrix-systemet med minimal forsinkelse, som finnes innebygd i Argon Berlin-bassene, så det er på sendersiden (les forsterkeren) at en Matrix-sender må tilkobles, men den må i så fall kjøpes til. Som en bonus innebærer den vinklede displayen og tilkoblingen at bassen i prinsippet kan plasseres tett inntil bakveggen.

Hvor nøye man har vært med selv små detaljer, viser den høyeffektive dempingen man har lagt mellom innsidans kjøleflens og baksidans tilkoblingspanel, med lavere resonanser og q-verdi som resultat. Yteskiktet på vår testede Berlin SUB 12 var matt svartlakkert, men bassene finnes også i matt hvit utførelse eller ekte valnøttfiner, som unektelig høres fristende ut.

SpeakerMatch

Men nå kommer vi til den enkle installasjonen som likevel skal gi et meget godt resultat gjennom SpeakerMatch. Ja, bedre enn konvensjonelle basser og systemer, mener man hos Argon. For meg som bruker trenger jeg å vite stereohøyttalernes utrullingsfrekvens, mer spesifikt -3 dB-punktet, som er den mest korrekte og strenge normen. Den frekvensen stiller jeg følgelig inn, men deretter går jeg til SpeakerMatch og velger hvilket prinsipp de tilkoblede høyttalerne har: lukket kasse, bassrefleks eller slavbass, med ulik utrulling, fra den lukkede prinsippets 12 dB per oktav og det dobbelte (eller mer) for portede kasser og slavbasskonstruksjoner. Ved hjelp av denne informasjonen og valgt delingsfrekvens velger SpeakerMatch den perfekte matchingen med hensyn til bratthet, men med minst like stort fokus på fase og tid, for å på best mulig måte matche bassen med høyttalerne. Har man høyttalere fra Argon eller selskapskollegaen Radiant, kan disse velges spesifikt i SpeakerMatch-menyen, og man kan vel bare anta at det er her en del av de fremtidige (programvare)oppgraderingene kommer til å skje, når nye høyttaler-modeller introduseres.

Men også utstrekningen nedover i frekvens spiller en avgjørende rolle for integrasjon med hovedhøyttalerne. Slik beskrives det fra Argons utviklingsavdeling:

«Room gain naturally boosts the lowest frequencies. For that reason, the target anechoic response of BERLIN Subs includes a gentle roll-off to -6 dB at 14 Hz, which we have found provides good in-room performance well into the infrasonic range. Of course this depends on room size and leakage.
The goal of the BERLIN subwoofers was not to maximize infrasonic output, but to create a subwoofer that integrates easily with a wide range of systems and performs equally well with both music and movies.»

Store og små høyttalere

Det meste av denne testen har blitt utført sammen med et par «normalstore» stativhøyttalere i mellomprissegmentet, Definitive Technology Demand 11, som jeg tenker på mange måter og vis kan sies å være en typisk høyttaler som Berlin SUB 12 kan komme til å kobles sammen med, og som på egen hånd spiller nedover til 50 Hz med god støtte.

Testen innledet seg derimot med de store, men fremfor alt basspotente gulvhøyttalerne Premier 820F V2 fra Paradigm. Man oppgir litt selvmotsigende -3 dB-punktet på disse til høye 52 Hz, samtidig som laveste bass oppgis til 21 Hz ifølge DIN-norm. Sannheten er at de spiller med nær på fullt nivå ved 30–35 Hz og har god støtte ved 25 Hz, så delingen på Berlin SUB 12 stilles ved 35 Hz, og så velger jeg Vented Box fra SpeakerMatch-menyen. Dette burde jo ikke spille noen rolle, kan man tenke, å «fylle på litt» aller lengst nede i suboktaven burde rimeligvis ikke gjøre verken til eller fra, i hvert fall ikke med «vanlig» musikk.

Feil, feil og atter feil!

Til tross for at Paradigm-gulvhøyttalerne altså spiller hele veien ned til suboktaven, høres de faktisk ut som et par helt nye høyttalere når Argon Berlin SUB 12 kobles inn, over hele registeret, men så klart mest i bassen, som føles raskere, tydeligere, bedre definert og kraftigere gjengitt, ikke minst med bassintensive spor som Röyksopps Here She Comes Again eller demoklassikeren Oh Yeah med Yello. Men det gjelder også rask, akustisk lett musikk som Violent Femmes Blister in the Sun, noe jeg blir oppmerksom på når Argon-subben tilfeldigvis er tilkoblet når den ikke var ment å være det… Overordnet blir det også, akkurat som vanlig vil jeg si med en godt integrert subwoofer, mer stabilt og rolig. Stereoperspektivet skjerpes, og lyden løftes liksom opp.

Med mindre høyttalere

Tid for Def Tech-stativhøyttalerne å gjøre entré, og etter en del lytting og noen tonesvep velger jeg igjen Vented Box i SpeakerMatch-menyen og setter delingen på 60 Hz, med godt resultat. Når jeg litt senere googler høyttalernes -3 dB-punkt, viser det seg å ligge på 61 Hz. Litt flaks så klart, men også erfaringsbasert. Dette blir så klart annerledes, og nå skal Argon Berlin SUB 12 plutselig dekke opp et nær på dobbelt så stort frekvensområde, med alt hva det innebærer. For å sjekke samspill og hurtighet spiller jeg den intense elbassen på Springsteens 57 Channels og så klart elbasens løse a-streng på Donald Fagens Morph the Cat, akkurat som vanlig. Jeg kan konstatere at integrasjonen er nær på perfekt, og det er nesten umulig å peke ut hvor bassen står eller hvilke toner som kommer fra høyttalerne og hvilke som kommer fra bassen – integrasjonen er nær på perfekt, og Berlin SUB 12 har ingen problemer med å henge med i de delvis raske bassgangene eller å formidle fullt nivå.

Med denne kombinasjonen lar jeg den aller mest lavbassige musikken være, men Carter/Person og Einbahnstrasse kan jeg så klart ikke la være å spille, med perfekte tonetreff og følsomhet på både Carters flyhendige kontrabassspill og Persons svevende tenorsaksutflukter som resultat. Spillelisten fortsetter blant mye annet med Jocke Berg, Cabaret Voltaire, Paul Simon og Deacon Blue, og alt sammen spilles opp med samme storstilte stadighet, følsomhet og kontroll. Før jeg glemmer det: man kan med bassen tilkoblet så klart spille musikk på en fullblods måte på betydelig lavere volumnivåer.

Gode resultater

Jeg gjetter at en stor del av det meget gode resultatet skyldes SpeakerMatch, og meget riktig, når jeg går frem og slår av funksjonen og gjenopptar lyttingen, høres det ikke i det hele tatt like bra ut, men på motsatt måte kantete, bummete og stumt. Når SpeakerMatch igjen settes på, gjengis også musikken mer følsomt og homogent, rolig, stort og med en letthet i approachen som jeg gjerne vil beskrive som luftig, om enn jeg vet det er litt kontroversielt å snakke om luftig bassgjengivelse. Si det slik da: Argon Berlin SUB 12 spiller med et like elegant som lett håndlag og med en finstemt penselføring. Samtidig som den spiller med full kraft og stor autoritet hele veien ned under 20 Hz, også mer midtplassert mellom høyttalerne. Størrelsesmessig er denne bassen verken særlig stor eller liten og kan uten problemer integreres i de fleste systemer og rom, samtidig som jeg under testperioden aldri har følt noe større behov for ytterligere én bass, noe jeg normalt pleier å gjøre!

Det hadde vært gøy å sammenligne med lillebror Berlin SUB 10, men jeg er redd for at den ikke har spilt med helt samme kraft som storebror!

Konklusjon

Argon Berlin SUB 12 er en meget god subwoofer som både pris- og størrelsesmessig plasserer seg litt lagom midt imellom, og der utstrekningen nedover i frekvens og konstruksjonen også bidrar til større friheter ved plasseringen. Jeg er imponert over hvor dypt denne bassen spiller, med full kraft og kontroll i tillegg, men fremfor alt et lettvint håndlag og finstilt penselføring. Jeg er nesten enda mer imponert over hvor stor betydning SpeakerMatch har, med en nær på 100 % perfekt integrasjon og følsomhet som resultat. Berlin SUB 12 får en gitt anbefaling og kommer til å gjøre jobben, uansett hvordan og hvor du bruker den.