Amerikanske Perlisten slo ned litt som en bombe i hi-fi- og høyttalerverden for ganske nøyaktig 10 år siden, da selskapet og høyttalerne så dagens første lys. Grunnleggerne var Daniel Roemer sammen med danske Lars Johansen (fortsatt adm.dir. for selskapet og med bakgrunn hos blant annet Peerless), som sammen med andre nøkkelpersoner bidro med betraktelig erfaring til det nye selskapet, noe som forklarer at de relativt raskt kunne introdusere testvinnende høyttalere i rask takt. Navnet er smart og inneholder begge ordene perceptual og listen, som i perceptual listening for å være nøyaktig.
En hjørnesten i selskapets tanker er å viske ut grensene mellom ”vanlig” hi-fi og hjemmekino/flerkanallyd og litt overraskende er de minst like, kanskje mer, kjente for sine aktive basser. I dag har de fire distinkte høyttalerserier: S-serien med berylliumdiskanter i DPC-konfigurasjon, som rent konkret innebærer tre vertikale diskanter i en spesiell spredningslinse (for kontrollert vertikal spredning ikke minst) og svenske sjakkrutete Textreme-element, R-serien inkludert den vegghengte X-serien, samt sist, men ikke minst den relativt nye innstegsserien A, der vi hentet testobjektet A4t – seriens klart største (gulv)modell.
A-serien er liten, men smart da den foruten A4t inneholder den mindre 2-veis gulvhøyttaleren A3t, den lille stativhøyttaleren A2s samt LCR-stativhøyttaleren A3m, som altså har triple bruksområder: som senter i en hjemmekino eller surroundhøyttalere, eller hvorfor ikke som potente fronthøyttalere i stereo eller flerkanal. Sub-bass velger man valgfritt fra Perlistens store tilbud.
Perlisten A4t
Testens A4t er et par skikkelige høyttalere som virkelig tar over et normalstort hverdagsrom med sine 1,2 meter i høyden. Dybden på 45cm og bredden på 28 cm tuller man heller ikke med. Heller ikke vekten på modige 35 kg stykket, og man bør helt klart være to når man bakser rundt med disse høyttalerne.
Akkurat som med Henry Fords T-Ford kan man få disse høyttalerne i den fargen man vil, så lenge den er matt svartlakkert, som en delvis kontrast i fronten forsterker tett rundt elementene. Nederst avsluttes høyttalerne med skikkelige føtter på begge utriggerne, som er lette å justere for perfekt balanse – takk for det!
Dette er en 2,5-veis bassreflekskonstruksjon, noe som i dette tilfellet innebærer at begge de øvre bassene også spiller mellomregister rundt diskanten i det som rent optisk sett kan ligne en D’Appolito-konfigurasjon, mens den nederste bare spiller bass.
Budsjettet for A-serien holder ikke til det DPC-systemet som Perlistens finere høyttalere har, men her har man i stedet utviklet en spesiell spredningslinse for best mulig, men også kontrollert spredning i lytterommet, og også integrasjon med bass/mellomregisterelementene. Diskanten angis til hele 35 mm, og domen er laget i såvel lett som stiv Teteron-kompositt (i grunnen vevd polyester), og er i tillegg spesielt utviklet for A-serien.
Bassene har koner i kullfiber, også det i et lett og stivt materiale, og skal klare å gi en rask og eksakt (bass)gjengivelse selv ved høye nivåer. Størrelsen på de tre bass/mellomregisterelementene angis til 215mm.
Estetikk
Man må være forsiktig når man drøfter estetiske spørsmål, ikke minst som hi-fi-journalist, vet jeg av gammel (u)vane, men man kan vel forsiktig konstatere at A4t ikke er direkte elegante og overhodet ikke diskré. Nei, de er i stedet hensiktsmessig bygd der pengene blir brukt på ting som spiller en rolle, ikke på design og overflatefinish. Et valg som i seg selv faktisk kan forme et pent sluttprodukt hvor målene helliger middelet.
Som sagt langt fra elegante, men jeg synes faktisk likevel de føles og ser helt ok ut når man håndterer dem. Og det er klart, de er jo ikke gratis, så takk virkelig for at de i grunnen er velbygde med tykt godsmaterial og intern avstivning.
Jeg ser likevel for meg at disse kjempene i mange tilfeller sikkert kommer til å havne i dedikerte lydrom, større modell, for ren stereo eller kanskje enda oftere som hovedhøyttalere i en flerkanalsoppstilling. Der den grunnvarme, storskala og potente spillestilen kommer til sin fulle rett, kan jeg allerede her og nå innledningsvis avsløre før vi går videre med lytteinntrykkene.
Godt med bass
Disse store Perlisten-gulvhøyttalerne spiller litt overraskende godt med bass, dypt og sjenerøst, med en totalt sett ganske fyldig grunnkarakter. Ja, elementenes tech-materiale til tross går tonen heller mot det varme og ubundne, langt fra det klinisk dissekerte, men man trenger litt avstand til høyttalerne på grunn av den relativt høyt plasserte diskanten, men ikke i det hele tatt på den verste måten.
De presenterer også et temmelig sammenhengende og fokusert lydbilde, noe som er logisk når diskant og mellomregister/bass sitter så rett samlet i midten, med det dedikerte basselementet lengst ned i denne 2,5-veiskonstruksjonen. Man spiller selvfølgelig musikk med litt mer bass som for eksempel Baxter Durys seneste, eller hvorfor ikke Daft Punk, men også storslåtte klassiske stykker, eller hvorfor ikke imponeres og ristes i grunnvollene med orgel og kor på Cantique de Noël fra ”Cantate Domino”! Men disse høyttalerne er faktisk litt musikalske altetere, mer enn man kanskje tror, og er ikke redde for hverdagskost som folkemusikalske singer/songwriter Hiss Golden Messengers seneste, som også er temmelig fint innspilt og finnes i 24/96-oppløsning på Qobuz. Hør bare hvor fint den midtsementerte sangen kommer frem, for ikke å snakke om kraften i den pumpende elbassen på In the Middle of It. Gåsehud!
Foals ekstremt taktfaste pumping passer som hånd i hanske, og presenteres med alle biter på plass, og med bra kraft i synthbassgangene på Wake me Up.
Kan endre form
En intim medrykkende innspilling som Violent Femmes Blister in the Sun gjengis også på en fin måte, da høyttalerne på mange måter spiller og sprer musikken som et par skikkelige, store stativhøyttalere, med tanke på den tette koblingen mellom diskant og mellomregister/bass. Og ja, de spiller, når musikken krever det, akkurat så intimt og nedskalert som den er produsert.
Storskalet dynamisk musikk som for eksempel Fritz Reiners klassiske RCA-innspilling av ”Also Spracht Zarathustra” overlater nesten ikke noe mer å ønske seg, og man forventer nesten at Elvis skal dukke opp mellom høyttalerne for å kjøre i gang konserten!!
Men testperiodens mest bestående inntrykk ble likevel med den stadig pumpende elbassen på Bruce Springsteens 90-tallsklassiker 57 Channels, på høyt volum, hvilket trøkk og hvilken orden og system, en fornøyelse å høre på.
Akkurat som spesifikasjonene beskriver, går de ikke absolutt hele veien ned i bassen, men konsentrerer den fulle (bass)kraften fra drøye 30 Hz og oppover, noe som høyst trolig er en fornuftig prioritering, med ganske bra nivå selv ved 25 Hz i lytterommet.
Men de krever sin forsterker! Av de tre jeg prøvde med, passer faktisk den billigste aller best, Michi Prestige X430, da det virkelig gjelder å tøyle disse høyttalerne. Visst blir det bra selv med Roksan Caspian 4G, men den har overhodet ikke den samme 100-prosentmessige kontrollen på basskonene og stereoskarpheten som den lille ”budsjett-Michin” (test kommer om kort tid).
Men ikke bare forsterkere, men også luftvolum, det vil si et noe større rom, ikke minst ettersom de trenger en viss avstand fra bakveggen for at ikke bassen skal ta over.
Totalt sett kan man si at man får veldig mye og bra høyttalere for pengene. Cirka 80 000 norske kroner er jo langt fra vekslepenger, men man får virkelig valuta og kvalitet for de investerte pengene. Er det en høyttaler for alle? Nei, men for den rette personen og de rette forutsetningene er den midt i blinken.
De medfølgende stoffrontene som holdes fast med magneter, nedtoner høyttalernes fremtoning en hel del, men selvfølgelig spiller vi hi-fi-entusiaster med fronterne tatt av!
Konklusjon
Jeg må nok erkjenne at jeg var en anelse skeptisk til disse gigantiske gulvhøyttalerne, men ble ganske raskt omvendt da jeg oppdaget at det ikke handlet om noen skinheads, men om et par store, potente gulvhøyttalere som kan transformere stil nær på intime stativhøyttalere om og når musikken krever det. Men med hånden på hjertet er det med pumpende, taktfast og bassintensiv musikk de kommer til sin fulle rett. Og de våkner også skikkelig opp når volumet skrus opp. Jeg har ingen grunn til å betvile angitte 114 dB i peak!
https://www.youtube.com/watch?v=
Les videre med LB+
Full tilgang 1 uke uten bindingstid!
Tilgang til ALT innhold i 1 UKE!
Tilbud - 6 uker 6,-
Tilgang til ALT LB+ innhold
LB+ total 12 måneder
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder
- Tilgang til mer enn 8.000 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- Magsinet digitalt – ny utgave hver måned
- Deaktiver annonser
- L&B+ Video – bli med L&B redaksjonen behind the scenes, på de store tech-messene og mye mer!
