TEST: Guru 28

Guru Audio ble grunnlagt for snart 20 år siden av Erik Ring – i 2007 for å være presis – etter i en periode å ha forsynt kolleger i orkestret i Malmö med byggesett fra Ino Audio. Og da forstår mange av dere hvordan det henger sammen: Da mannen bak Ino Audio heter Ingvar Öhman, er det også han som står bak det meste av den praktiske, tekniske (og musikalske) konstruksjonen av Guru-høyttalerne.

For dem som ikke kjenner til dette: Ingvar Öhman er en av Sveriges mest anerkjente høyttalerkonstruktører gjennom flere årtier, og har blant annet jobbet sammen med Sveriges mest kjente høyttalerkonstruktør, Stig Carlsson. Her er spesielt samspillet med rommet og veggnær plassering av høyttalere fellesnevneren.

Den tredje delen av eiertrioen er Erik Espmark, som også deltar i utviklingsarbeidet (R&D), men primært står for den industrielle designen. Grunnleggeren Erik Ring deltar utviklingen, men jobber dessuten med det overordnede konseptet hos Guru samt salg og virksomhetsledelse.

Den første klassisk horisontale høyttaleren, QM10, ble opprinnelig produsert på en fabrikk i Borlänge hvor alt unntatt lakkeringen ble uført. Produksjonen ble senere flyttet til Kina – og ifølge Erik Ring gikk det ikke bra.

Tsjekkisk produksjon

I dag produseres alle Guru-høyttalere hos AQ (Acoustic Quality) i Litovel i Tsjekkia, tett på både et bryggeri og fabrikken hvor Pro-Jects platespillere fremstilles. Samtidig håndteres logistikk og distribusjon av Heinz Lichteneggers Pro-Ject Audio Systems, noe som har frigjort både tid og ressurser hos Guru Audio til utvikling av nye og bedre høyttalere.

QM10 ble oppdatert i 2010, fikk navnet QM10two og lever videre i sortimentet som Q10. Den har i grunnleggende form samme klassiske horisontale design, og kan leveres med et tripod-stativ i tre som tilvalg.

De øvrige nyere modellene har fortsatt et stramt, skandinavisk formspråk, men er nå utelukkende vertikale konstruksjoner: stativhøyttalerne Guru 8 og Guru 12 samt den mindre gulvhøyttaleren Guru 20.

En større versjon av testens Guru 28 er også på vei. Den kommer til å hete Guru 42 og får 6–6,5 tommers enheter i stedet for 5-tommers enheter. Og ja – det er flere produkter på vei i den nærmeste fremtid, både oppover og nedover i prisklassene.

Guru 28

Men vi skal tilbake til testens Guru 28, som forfra ligner en klassisk ren 2-veis gulvhøyttaler fra 90-tallet. For å bevare den svenske referansen kan man tenke på et par A2.42 eller den mer berømte etterfølgeren Black Diamond fra Audio Pro.

Det som vakte min nysgjerrighet på High End-messen på våren i 2025, var baksiden hvor to dedikerte, vel 5-tommer store bassenheter per høyttaler er plassert. Det er altså for Guru – inntil nå – noe så usedvanlig som en 3-veiskonstruksjon.

Oppdelingen skjer ved omkring lave 120 Hz, så hovedparten av lydgjengivelsen kommer fortsatt fra frontens diskant og den knapt 5 tommer store mellomtone/midtbassen. Denne enheten heter B59mf og er en klassiker i Guru-sammenheng da den knapt 5 tommer store mineralfibermembranen har vært benyttet siden 2010, hvor den oppgraderte QM10 til QM10two.

For å kunne dekke det brede arbeidsområdet er magnetsystemet relativt kraftig dimensjonert, ikke minst i forhold til den begrensede membranflaten. Enheten fremstilles etter Gurus spesifikasjoner av danske Scan-Speak.

Softdome-diskanten på 19 mm er utviklet av Guru selv, og brukes i alle virksomhetens høyttalere. Den er beskyttet av et grovmasket frontgitter. Bassenhetene på baksiden har rene pappmembraner og fremstilles av SB Acoustics, hver med sin egen dedikerte bassrefleksport.

Alle tre enheter i bass/mellomtoneområdet jobber i separate kamre: B59mf i et selvstendig lukket kabinett og de to bassenhetene i hver deres bassrefleksavstemte kabinetter. Diskanten jobber derimot fritt i det øverste bassenhetskammeret.

Delefilteret er gjennomgående lavordens, og Guru er forholdsvis upresise omkring de eksakte delefrekvensene. Det skyldes sannsynligvis den komplekse kombinasjonen av elektrisk filtrering og enhetenes naturlige akustiske avrulling både oppover og nedover i frekvensområdet.

Høyttalerne står på tynne, myke føtter som i høy grad minner om det porøse, mekanisk avkoblende materialet man finner i de klassiske Sonic Design SD-føttene – også kjent som Färila-foten.

Det er sånn sett ikke noe galt med denne løsningen – den fungerer umerket – men det hadde vært ønskelig med M6-gjenger under de runde føttene så man kunne bruke alternative føtter eller spikes. Jeg vet at dette har været diskutert hos Guru, sammen med muligheten for å levere med spikes slik at brukeren selv kan velge. Men det er noe som eventuelt kommer senere, og gjelder ikke den aktuelle modellen.

Baksiden og fronten

På baksiden møter man som nevnt de to bassenhetene og deres dedikerte bassrefleksporter samt et par høyttalerterminaler med banankontakt. Her skinner egenrådigheten og “less is more”-tankegangen tydelig igjennom, og jeg forstår og setter pris på selve tilgangen: Banankontakter er praktiske, lette å bruke og gir en stor og stabil kontaktflate. De stikker heller ikke ut, og risikerer derfor ikke å bli skadet under transport eller oppsetning.

Som stor tilhenger av banankontakter er jeg helt med, men jeg vet også at store deler av hi-fi-verden – spesielt i det mer audiofile sjiktet – konsekvent foretrekker spadestikk og ser ned på banankontakter.

De må gjøre som de vil: På Guru 28 er det banankontakter som gjelder – spadestikk eller avisolerte kabler støttes ikke.

Baksiden er uført i matt sort, akkurat som den lett innfelte bunnseksjonen, noe som står i flott kontrast til valnøttefinishen som testeksemplarene var levert i. Det samme gjelder den matte grå/sorte frontplaten øverst på kabinettet omkring diskant- og mellomtoneenheten.

Sett med skandinaviske øyne fremstår Guru 28 som meget vellykkede designmessig. De små kontrastene i farger og materialer er diskré, men effektive. At fronten er uten frontstoff og bare viser to synlige enheter, bidrar ytterligere til det rene uttrykket.

Byggekvalitet og finish er høy, om ikke usedvanlig. Konstruksjonen er solid og gjennomtenkt, og finérarbeidet i ekte tre er uført korrekt og presist.

Oppsettet er samtidig ukomplisert. Jeg fulgte i praksis den velformulerte og informative manualen som anbefaler veggnær plassering og en lett innadrettet vinkling mot lytteposisjonen så man nesten ikke ser yttersidene av høyttalerne. Det tilsvarer noenlunde den vinklingen jeg normalt bruker.

Alle Guru-høyttalere er utviklet til å fungere optimalt i vanlige lytterom, og frekvensgangen er angitt som “typical room response”. For Guru 28 betyr det en nedre grense på -3 dB ved 28 Hz, og de er konstruert til å fungere i rom som er litt større enn gjennomsnittet.

Ikke mange takter

Det tar ikke mange takter musikk for å forstå og fullt ut verdsette Guru 28. De leverer fremfor alt en langt dypere og mer slagkraftig bass enn man umiddelbart forventer fra så kompakte gulvhøyttalere.

Bassen sitter presist, stramt og veldefinert med fremragende kontroll og plassering i stereoperspektivet. De dypeste frekvensene gjengis stabilt sentrert mellom høyttalerne, akkurat som vokaler mikset i midten fremstår klart og fast plassert.

De tegner et stort og presist lydbilde med en overbevisende gjengivelse av Houston Persons saksofon og Ron Carters meget nyanserte kontrabasspill. Kontrabassen står solid i midten, mens saksofonen plasseres fritt svevende omkring og over høyttalerne på Spring Can Really Hang Up You the Most. Resultatet er en meget intim og musikalsk gjengivelse.

Høyttalerne er generelt veldig allsidige med hensyn til musikkvalg, men spesielt rytmisk orientert musikk står sterkt. Det gjelder både jazz og tradisjonell rock, men i enda høyere grad moderne bassintensiv elektronisk musikk.

For eksempel Baxter Dury demonstrerer tydelig hvor uanstrengt Guru 28 håndterer komplekse synthbasser på musikkstykker som Allbarone og Schadenfreund. Det er vanskelig å forstå hvordan så relativt små høyttalere kan bevare oversikt og kontroll over så energitett bassområde.

Det fremstår nesten som en teknisk bedrift at de to 5,25-tommers bassenhetene i hver høyttaler kan håndtere disse kraftige brask og bram – selv ved veldig høye lydtrykk – uten å miste kontroll eller presisjon.

Ultralineært – også her

Også med Guru 28 foretrekker jeg den ultralineære innstillingen fremfor triodeinnstillingen på Cayin Jazz 80, men forskjellen mellom de to driftsmodusene er mindre her enn med den mer åpne, kraftigere bestykkede og generelt større (og dyrere) høyttaleren SC-05 fra svenske Soft Collective.

Den ultralineære innstillingen gir et større lydbilde og et markant bedre grep om enhetene – ikke minst i bassen og i gjengivelsen av Ron Carters kontrabass.

Relativt rå, men samtidig luftig og rytmisk drevet, hovedsakelig akustisk rock som Violent Femmes’ debutalbum gjengis spesielt overbevisende i denne kombinasjonen. Det er orden på detaljene, god kontroll over de energiske basstonene, og Gordon Ganos stemme står stabilt plassert mellom høyttalerne.

Guru 28 fungerer virkelig godt sammen med denne kompakte rørforsterkeren, men de har også mer å by på i form av dynamikk, overskudd og transientrespons. Det blir tydelig når jeg skifter til referansesystemets mer kraftfulle forsterker, H590 fra norske Hegel.

Forskjellen viser seg spesielt i håndteringen av mer kompleks og tett produsert musikk. Selv innspillinger som kan fremstå uoversiktlige eller “grøtete”, som for eksempel No Sleep til Hammersmith med Motörhead gjengis med god separasjon og fokusert energi i det relevante frekvensområdet.

En annen type utfordringer er Cantique de Noël med Oscars Motetkor, organisten Torsten Nilsson og sopranen Marianne Mellnäs fra innspillingen Cantate Domino (1976).

Også her imponerer Guru 28 med en stabil og kontrollert gjengivelse, ikke minst i de dypeste orgeltonene, som ved høyere lydtrykk får rommet til å vibrere. Samtidig gjengis opptaket med en stor åpenhet og et overbevisende rominntrykk. Sopranens høyeste toner fremstår klare og uanstrengte – med en skikkelig realistisk klang.

Moderne elektronisk musikk er allerede nevnt, og Daft Punks Lose Yourself to Dance med Pharrell Williams er enda et godt eksempel. På tross av det kompakte formatet og den relativt beskjedne bestykningen leverer Guru 28 en velkontrollert og veldefinerte gjengivelse med god bunn og oversikt.

Vanlig rock?

Men hvordan klarer de seg så med mer “tradisjonell” og ofte elektrisk rockemusikk? Det fungerer uten problemer og med stor overbevisning. Det demonstreres tydelig i groovet på Sally Was A Cop med Chuck Prophet, men også i den fyldige og tidstypiske gjengivelsen av Jailbreak med Thin Lizzy.

En klassisk hi-fi-innspilling som Morph the Cat med Donald Fagen gjengis akkurat så veloppløst og bassterkt som man kunne ønske seg, med full vekt på den innledende løse elbasstrengen.

Etter min oppfatning er en av de beste kombinasjonene av hi-fi og musikalsk formidling albumet Avalon med Roxy Music – spesielt tittelsporet, men egentlig nesten hele utgivelsen.

Heller ikke her skuffer Guru 28. De gjengir musikken med stor skala, god sammenheng og et stabilt rytmisk fundament. Det får meg til å vurdere om de kanskje er blant de mest velbalanserte høyttalerne i prisklassen når det gjelder forholdet mellom teknisk gjengivelse og musikalsk engasjement.

Det er litt vanskelig å sette helt presise ord på, men det er en grunnleggende uanstrengthet over gjengivelsen. Høyttalerne fremhever ikke bestemte områder unødig og introduserer ikke artefakter eller uønskede farginger. De spiller ganske enkelt musikken på en naturlig, sammenhengende og engasjerende måte – uten å gjøre oppmerksom på seg selv.

Men hvordan låter diskanten?

Hvordan er diskantgjengivelsen, kan man spørre? Det er faktisk vanskelig å si, for jeg har stort sett ikke lagt merke til den under testen – og det er i seg selv et kvalitetsstempel. Når diskanten tiltrekker oppmerksomhet, er det ofte fordi noe ikke er helt korrekt.

Selv om stort sett alle detaljer i opptakene gjengis tydelig og veldefinert, er det den samlede tonale balansen og homogeniteten som er det viktigste ved Guru 28. Gjengivelsen fremstår sammenhengende og uten tydelige overganger mellom frekvensområdene.

Erik Rings yndlingskomponist er Dmitrij Sjostakovitsj, hvis fiolinsonater han har spilt inn selv. Jeg velger imidlertid å avslutte lyttingen med komponistens 7. symfoni, “Leningrad”, fremført av London Philharmonic Orchestra under ledelse av Bernard Haitink.

Guru 28 gjengir verket med god struktur, oversikt og skala, hvor selv komplekse passasjer i orkestret holdes adskilt og kontrollert, samtidig med at de mer luftige passasjene får plass og rom.

Men hva så med de oppgitte 28 Hz? Etter avspilling av bassrike musikkstykker og testtoner kan det konstateres at høyttalerne leverer en brukbar bassgjengivelse ned til omkring 30 Hz – imidlertid ikke ved fullt nivå. Det kan spores rester av signal helt ned mot 20 Hz.

Et ytterligere kvalitetsparameter er hvor tydelig endringer i signalkjeden slår igjennom. Ved tilkobling av Eversolo T8 som digital transport oppleves en enda mer kontant og dyp bassgjengivelse.

Konklusjon

Som det har fremgått gjennom hele testen, er Guru 28 et par særdeles musikalske og allsidige høyttalere som er lette å plassere og integrere i et vanlig lytterom.

De krever ikke unødig oppmerksomhet av seg selv – hverken visuelt eller lydmessig – men leverer en gjennomført og engasjerende gjengivelse uansett musikkvalg.

De fungerer dessuten godt med forskjellige typer forsterkere, fra mindre rørforsterkere til kraftige transistorforsterkere, uten å miste sin grunnleggende karakter eller balanse.

https://www.youtube.com/watch?v=