TEST: DALI Sonik 1

Det er en utakknemlig oppgave å skulle avløse en suksess. DALI Oberon-serien har i årevis vært et av de nærliggende beste alternativene, når det første skikkelige anlegget skulle sammensettes – og hverken ta for mye plass eller koste det hvite ut av øynene. Men stillstand er tilbakegang, og nå skal Sonik videreføre arven fra Oberon. Vi ser i første omgang på seriens minste og billigste modell.

Ved første øyekast ligner DALI Sonik 1 forgjengeren til nær forveksling. En klassisk, nydelig skoeske-høyttaler som passer inn i enhver bokreol. Men under den pene overflaten (som nå også fås i en lys «Natural Oak») har det skjedd saker og ting som skal rettferdiggjøre at prisen akkurat holder seg under den magiske grensen på 6500 kroner paret.

Trickle-down effekten

I hi-fi-bransjen elsker man «trickle-down». Ideen om at teknologien fra de svindyre toppmodellene langsomt drypper ned i budsjettklassen. Med Sonik-serien er det imidlertid mer snakk om et teknologisk styrtregn fra flaggskipet Kore. Hele Sonik 1 koster tross alt mindre enn hva man må gi for et par høyttalerterminaler til en Kore, men slektskapet fornekter seg ikke.

Mest iøynefallende er den nye 5,25-tommer bassenheten. Den benytter fortsatt DALIs varemerke, den rødbrune trefiber-membranen, men nå i en Clarity Cone-utgave, hvor et femkantet mønster er presset ned i membranen. Formålet er å bryte resonanser i selve membranen så den oppfører seg penere ved de høyere frekvensene.

På magnetsiden fortsetter DALI sporet fra Oberon-serien med å bruke SMC (Soft Magnetic Compound).

I den korte utgaven er SMC et materiale som er magnetisk, men ikke elektrisk ledende. Det minimerer forvrengningen markant.

Design og plassering

Sonik 1 er kompakt. Veldig kompakt. Med en dybde på bare 23 cm kan den faktisk stå på en hylle uten å rage ut over kanten. DALI har også bygget inn et veggbeslag på baksiden og anbefaler en avstand til bakveggen på mellom 1 og 50 cm.

Å sette en høyttaler direkte opp på veggen er normalt noe man bør være varsom med, da det åpner for en Pandoras eske av mulige romresonanser og dermed farging av lyden.

Men når det gjelder små kompakthøyttalere, kan det ofte være en fordel. Så små (og billige) høyttalere vil typisk bli brukt i mindre rom, og her kan de stående bølgene gi den lille bassenheten et tiltrengt skubb i den nederste enden.

I min testoppstilling fikk høyttalerne imidlertid lov å stå på stativ med cirka en halv meters luft til bakveggen. Her kvitterte de – med rommets hjelp – med en noenlunde jevn frekvensgang helt ned til omkring 40 Hz.

Lydkvaliteten

Det første som slår en når musikken spiller, er hvor lett det er å lytte til Sonik 1. DALIs «low loss»-filosofi om å lage mekanisk tapsfrie oppheng har tydeligvis båret frukter: Høyttaleren virker livlig, rask og imøtekommende. Den er ganske enkelt hamrende sjarmerende.

Sonik 1 foretrekker imidlertid de enkle tingene i livet. Sett på et godt akustisk opptak, og magien innfinner seg. På hi-fi-klassikeren Jazz at the Pawnshop gjengis notoriske I’m Confessin’ som om musikerne sto i lokalet. Klarinetten har luft, vibrafonen har kropp, og stemningen fra jazzvertshuset Stampen i Stockholm flytter inn i stuen. Det er nettopp her Sonik 1 har sin styrke: ambience. Evnen til å gjengi rommet.

Også mer moderne toner håndteres med overskudd. På det nettopp utgitte album Seven Dunes fra danske Code Elektro møtes synth-flater og rytmikk, og her følger de små kassene med i svingene. Det er trøkk i transientene, og diskanten har den nødvendige luftighet uten å bli spiss.

Men er det slett ingen svakheter? Jo, absolutt. Vi har tross alt med en høyttaler i den absolutte budsjettklassen å gjøre. Begrensningen viser seg når musikken blir kompleks, eller orkesteret blir for stort. Ber man Sonik 1 om å gjengi en symfoni ved fullt trykk, eller et tettpakket metall-spor, mister den oversikten. Lyden blir presset, og instrumentene flyter sammen. Det er fysikkens lover som trer i kraft.

Det er også her forskjellen til konkurrentene blir tydeligst. Sammenligner man med klassens beste, Fyne Audio F5E, som med sin koaksial-enhet løp av med tittelen som Årets høyttaler 2025, er det to forskjellige skoler. Fyne er mesteren i det holografiske perspektivet og kan utpeke hver enkelt korsanger med millimeters nøyaktighet. Sonik 1 har ikke helt samme kirurgiske presisjon, men vinner til gjengjeld på atmosfære og en mer tilgivende klangbalanse.

Konklusjon

DALI Sonik 1 er en vellykket evolusjon. Prisen har steget litt i forhold til forgjengeren, men det har sjarmen også. Med teknologilån fra øverste hylle har DALI skapt en liten høyttaler som spiller med en åpenhet og en romfornemmelse man normalt må betale mer for. Den kan ikke spille så det rister i gulvet, og den knekker nakken på Mahlers 8. symfoni. Men til det aller meste av musikk i en vanlig stue er den en livlig og musikalsk humørbombe man bare kan like.