Radiant Acoustics er et ungt merke på den norske høyttalerscenen. Deres første modell, Clarity 6.2, kunne vi som det første mediet i verden teste høsten 2024. Nå er selskapet klar med en litt mindre og billigere modell.
Radiant Acoustics 4.2 er en ultrakompakt stativhøyttaler med 4″ bass/mellomtoneenhet. To passive enheter plassert på hver sin sidevegg, assisterer i bassen og gjør det mulig å nå en så lav grensefrekvens som 40 Hz. De tre enhetene er fra Purifis Ushindi-serie, som er gjenkjennelige på deres kantoppheng som ligner en fjellkjede. Det karakteristiske opphenget reduserer forvrengningen og gjør det samtidig mulig å ha en lang membranvandring.
Diskantenheten er en AMT-enhet med ultralett membran. For å kontrollere spredningen presist er enheten plassert i en waveguide og dessuten utstyrt med en spredelinse. I sine veiledninger understreker Radiant Acoustics at høyttalerne skal plasseres så diskanten er i ørehøyde. Den loddrette spredningen er nemlig begrenset. Noe som på den andre siden kan være en fordel, da refleksjoner fra gulv og tak begrenses.

AMT-enheten er spesialprodusert hos DALI, men da Peter Lyngdorf, som står bak Radiant Acoustics, også eier både DALI og Purifi (samt HiFi Klubben), har han været i stand til å hente hjelp i hele sin organisasjon.
Høyttalerne fås i matt sort eller matt hvit, samt i valnøttfiner. Unyttig pynt som frottestoff fås ikke. De to forgylte kontaktene aksepterer bare bananplugger.

Krever en kraftig forsterker
Å si at Radiant Acoustics 4.2 ikke er en effektiv høyttaler, ville være en underdrivelse. Følsomheten er oppgitt til 78 dB, noe som gjør den til den tyngst drevne høyttaleren vi noensinne har testet!
Impedansen er 4 Ohm. Og imens Radiant Acoustics med den større modellen 6.2 understreket at de hadde valgt å opplyse følsomheten (82 dB) ved 2,0V, tilsvarende 1W i 4 Ohm, har man denne gangen valgt å bruke en spenning på 2,83V, som tilsvarer 1W i 8 Ohm. Oppgir man følsomheten etter samme alen som Radiant Acoustics 6.2, blir følsomheten så lav som 75 dB.
Du trenger altså 10–100 ganger så mye effekt for å nå et gitt lydtrykk som du ville trenge sammen med et par effektive gulvhøyttalere. Men det er prisen for å oppnå dyp bass i et lite kabinett med bittesmå høyttalerenheter.
Til å drive de små Radiant Acoustics brukte jeg NAD C298 effektforsterker. Forsterkeren er oppgitt til en utgangseffekt på 2 x 340 watt i 4 Ohm. Det er tett på det dobbelte av høyttalernes anbefalte forsterkereffekt, men i praksis er det større risiko for å brenne av en høyttaler med en for liten forsterker enn med en med høyere effekt. Og de mange wattene falt på et tørt sted. Det måtte skrus høyere opp enn vanlig før det ble liv i høyttalerne. Utgangstrinnet i forsterkeren er for øvrig bygget over Purifis Eigentakt-forsterkermoduler, så på den måten blir det i familien.

Lyden av Radiant Acoustics Clarity 4.2
Det er høyttalere som spiller musikk, og så er det høyttalere som agerer som et åpent vindu for opptaket. Radiant Acoustics Clarity 4.2 hører ubetinget til den siste kategorien. Akkurat som sin storebror (og for øvrig en stor del av Lyngdorf-familien) har den en nesten demonstrativ mangel på personlighet.
Det må forstås som den størst mulige ros. For i stedet for å sause lyden inn i en behagelig varm musikalitet, trer høyttaleren til side og lar kildematerialet snakke. Det kan være en barsk opplevelse hvis innspillingen er dårlig, men til gjengjeld en åpenbaring når den er god.
Detaljgraden er nesten kirurgisk. Jeg har sjeldent i denne prisklassen hørt så dypt og tydelig inn i lydbildet på I’m Confessin’, hvor bakgrunnsstøyen og romfornemmelsen på jazzklubben står tydeligere frem enn selve instrumentene. Og på Philips Glass’ Koyaanisqatsi er det mulig å peke ut de enkelte korsangerne, fremfor bare å høre en mur av lyd. Det er en gjengivelse skrellet for unødig pynt – helt inn til benet.

Jeg bruker ofte Disturbeds coverutgave av Sound of Silence som stresstest. Det kan bringe mange høyttalere (og forsterkere) på glattisen når de på samme tid skal håndtere orkestercrescendo og akustisk gitar. Den større Clarity 6.2 klarte testen med flyvende faner. Den lille Clarity 4.2 låter ikke dårlig, men den har vanskelig for å skille de sprø klangene fra vegg-til-vegg-drønnet fra orkestret.
Det store partytrikset hos Radiant Acoustics Clarity 4.2 er den dype bassen. Eller ikke akkurat party, for før grensen av de 200 wattene de tåler i vedvarende belastning, kan de bare så vidt snike seg opp på 100 dB i lydtrykk. Men det er faktisk også virkelig mye når det kommer fra en firetommers bassenhet i et bruttovolum på knappe åtte liter – og med en nedre grensefrekvens på 40 Hz.
Det viktigste er imidlertid at bassen er ren og nyansert, selv om det ville være en overdrivelse å kalle den kroppslig.
Konkurrenter
Antallet små ikke-aktive stativhøyttalere med like dyp bass er veldig begrenset. I hvert fall når de skal være SÅ kompakte. Jeg kan bare komme på Buchardts debutmodell, S200. Og selv om den var en øreåpner i sin tid, var den på ingen måte så ren i klangen som Clarity 4.2.
DALI Rubikore 2 koster det samme som Clarity og har en fantastisk harmonisk gjengivelse av konsertopplevelser, men spiller hverken så dypt eller så ufarget. Men skulle valget falle på DALI, vil Peter Lyngdorf nok bare nikke bifallende, da han eier begge selskapene.
En annen vellykket mini er Linn 119, som fortsatt er nøytral, men med litt mer varme – og muligheten for senere å oppgradere til aktiv drift.

Konklusjon
Radiant Acoustics Clarity 4.2 er en høyttaler som skiller seg ut i mengden. Lyden er like kompromissløs som designen. Selv om Peter Lyngdorf nok her ville si at man bare har valgt de beste kompromissene. Under alle omstendigheter er det foretatt ekstreme interiørmessige valg.
Da jeg så følsomheten på 78 dB, tenkte jeg ”det kan aldri gå bra!” Men selv om effektiviteten er abnorm lav, lykkes det å fylle en normal stue med et fornuftig lydnivå. Radiant Acoustics skriver selv at høyttalerne er beregnet på små storbyleiligheter. Og her kan de faktisk vise seg å klare oppgaven bedre enn en større gulvhøyttaler, som kan drukne stuen i bass. Kravet om stor effekt og det begrensede lydtrykket forblir imidlertid den største begrensningen.
Clarity 4.2 lever opp til navnet sitt med en gjengivelse som er preget av en klarhet og mangel på forvrengning som er sjelden. Hvis du leter etter en høyttaler som strør et varmt og musikalsk skjær over tingene, er dette derfor ikke løsningen.



