Produkter i denne test

De siste årene har interessen for airfryers vokst raskt, og det er i dag en av storselgerne i hvitevarehandelen. Det resulterer i at stadig flere melder seg på i kampen om kjøperne, noe som gjør valget vanskeligere for den som aldri har brukt en. I denne testen skal vi prøve å se på hva man kan bruke dem til, hva de ikke passer til, og hva man må se etter når man velger i butikken.

Philips introduserte sitt Airfryer-produkt i 2010, og termen har nå blitt synonymt med produktgruppen uansett hvilken produsent den kommer fra. Selv har jeg eid en de siste tiårene, og bruker den nesten daglig. Har også hengt med i et diskusjonsforum på nettet for å få tips, se hva folk lurer på og finne oppskrifter. Dermed har jeg lært meg å unngå fellene, men også funnet mange bra og uventede tips.

Er det en frityrkoker?

Merkelig nok går reklamen ut på at man kan ”fritere uten olje”, men det er ikke bare usant, men gjør apparatene en bjørnetjeneste. Fritere kan man bare gjøre i olje. En airfryer er en veldig effektiv varmluftsovn. Det er imidlertid mulig å lage frossen pommes frites med bedre resultat enn i en vanlig ovn, men friterte blir de ikke.

Grunnen til at den er bedre enn en vanlig varmluftsovn, er en kombinasjon av det mye mindre volumet og en mye mer effektiv oppvarming. Her blåser luften direkte på maten fra et varmeelement bare en desimeter borte. Den finnes ingen stillestående luft, ingen virvler eller plater i veien. Jevn og rask tilberedning, med andre ord.

Hva kan man lage i den?

En av de vanligste bruksområdene for en airfryer virker å være tilberedning av frossen potet, og spesielt pommes frites. Der er vårt tips for å unngå slappe fries å kjøpe de som har blitt fritert en gang før de har blitt fryst. Da får man perfekte sprø fries uten å måtte spraye dem med olje før tilberedning.

For øvrig kan man bare benytte sine vanlige ovnoppskrifter. Kyllingvinger, bacon, pølse, fisk, gratenger, rotgrønnsaker og muffins er alle eksempler på retter som passer bra for en airfryer. Mer uventet er det at om man bare drar ned varmen tilstrekkelig, går det kjempefint å tørke frukt og sopp i den.

 

Må man ha spesielt tilbehør?

Ikke i det hele tatt. Så lenge dine vanlige former få plass i kurven, går det bra å bruke dem. Visst finnes det spesielt tilbehør fra produsentene som er tilpasset deres apparater, men det er ikke noe man må springe ut og kjøpe med en gang.

Det finnes også tilbehør som vi ikke begriper noe av. I forumet ser vi ikke sjelden at folk legger papir på gitteret for at det skal bli lettere å gjøre rent. Men da mister man jo luftstrømmen og har forvandlet den effektive airfryer-en til en vanlig dum ovn. Ubegripelig. Derimot kan man absolutt legge folie i bunnen av skålen, under kurven, om man vet at det vil dryppe, og det er risiko for at det brenner seg fast.

Hvordan velger jeg rett airfryer?

Ærlig talt kan de alle fleste modellene tilberede mat bedre enn en vanlig varmluftsovn. Forskjellen er ikke natt og dag mellom de ulike produsentene. Den vanligste feilen folk gjør, er å kjøp en for liten modell. Så fort man oppdager hvor praktisk den er, vil man raskt begynne å lage flere retter, og da er det irriterende når man oppdager at de ikke får plass. 

Andre kriterier er hvor effektive de er, og om de holder den innstilte temperaturen. Noe som er vanskelig å liste opp, men det får man svar på i testen vår. Samt naturligvis håndteringen. Finnes det smarte hurtigprogrammer og funker de bra? I løpet av testen satte vi pris på å ha en app, da det gir mange flere hurtigvalg og oppskrifter, samt at man slipper å springe frem og tilbake for å se hvor lang tid det er igjen.

Man bør også ta hensyn til lydnivået. En airfryer som bråker slik at man må skrike til hverandre på kjøkkenet, kommer ikke til å bli værende lenge. I testen varierer lydnivået på produktene mellom 51–67 dB. Det kanskje ikke virker så mye, men 10 dB forskjell oppleves som dobbelt så høyt. 50 dB er lydnivået på et kontor, 60 dB en normal samtale. Over det må du altså heve stemmen for å prate med noen.