Hvis du skal være helt sikker på å få kanonbra bilde i TV-stuen, er det bare å søke etter den største OLED-skjermen du har råd til. Det er LG som lager alle OLED-panelene, derfor vil du også som regel finne de hyggeligste OLED-prisene på LGs egne TV-er.

Det er ikke noe unntak når størrelsen kommer opp i 77 tommer. Der hvor LG har en priskonkurrent i Philips i 55- og 65-tommersmarkedet, produserer ikke Philips 77-tommere (eller – gud forby – 88-tommere!). Du finner knapt noen 77-tommere under 100.000 kroner, og til og med C9-modellen som testes her har vært oppe i 90.000 kroner på sitt høyeste.

Hvilket gjør 2019-modellen spesielt interessant i dag, til bare litt over halve prisen.

Bildebehandlingen fikk en kraftig oppgradering i 2019 mot året før, og brukergrensesnittet har fått en liten ansiktsløftning.

Design

Med sin store størrelse er OLED77C9 som forventet en eneste stor svart flate når man ser den forfra. Rammen rundt bildet er tynn, så man slipper at den bygger noe mer enn den må. Den er mer påkostet både inn- og utvendig enn lillebroren B9, samtidig som den koster mindre enn toppmodellen E9.

C9 står på en stødig sokkel i metall, som dessuten fungerer som en spredningslinse for lyden fra høyttalerne på undersiden av skjermen. Denne sørger for å sende lyden rett frem mot lytteren, for best mulig lydgjengivelse.

Den relativt blanke skjermflaten reflekterer lys fra omgivelsene direkte, nesten som et speil, bare mye mindre. Antirefleks-laget funker såpass bra at det ikke oppleves som et problem.

Faktisk er refleksjoner et større problem hos Samsung 82″ Q70R, selv om dens skjermflate er matt.

En forglemmelse ved veggmontering

Høyttaleren kan fjernes fra sokkelen og henges på vegg, og da dukker det opp et ganske sterkt minus med designen. Nemlig at alle kontaktene er i ryggen på TV-en. Det betyr at du enten må kjøpe et veggstativ som bygger godt ut fra veggen, slik at du kommer til på TV-ens bakside, eller at du kobler til alle kilder i forkant, før du hekter TV-en opp på veggen.

Brukervennlighet og finesser

Selv om vi altså snakker om en 2019-modell har C9 HDMI-innganger av seneste standard, nemlig 2.1. Disse gir vesentlig høyere datahastighet (48 Gbps mot 18 Gbps fra HDMI 2.0). Dette gir en rekke avanserte muligheter, som ennå er et stykke unna å realiseres, men som absolutt kan bli aktuelle i løpet av TV-ens forventede levetid.

For eksempel kan 4K-video overføres med en bildefrekvens på opptil 120 bilder pr. sekund. Om og når den tid kommer.

I tillegg får man en forbedret lydreturkanal (eARC) med økt båndbredde, som åpner for bedre lydkvalitet mellom TV-en og lydplanker.

Støtte for både Dolby Vision bildeformat og Dolby Atmos 3D-lyd er på plass, da må lydplanken eller lydsystemet også støtte dette.

G-SYNC

Videre kan de gaming-frelste glede seg over at TV-en er G-SYNC-kompatibel og har variabel oppdateringsfrekvens, som betyr at brukere med GeForce-grafikkort kan koble seg til skjermen og være sikker på at man slipper at bildet bryter opp, hakker, eller gir høyt input-lag. HDMI-forsinkelsen er på bare 13 millisekunder.

C9 har WebOS 4.5 operativsystem, som gjør det raskt og enkelt å finne frem til innholdet du vil se. G7-en som står i min egen stue er vesentlig tregere i manøvreringen, for å si det sånn.

”Home Dashboard”-menyen viser relevante enhetene i nærheten, som mobiler, Bluetooth-enheter, og smarte IoT enheter.

Det stemmestyrte kontrollsystemet ThinQ AI er også på plass, og i etterkant av Audun Hages test av den mindre 65-tommeren i mai 2019, har Google Assistant kommet til C9.

App-støtten inkluderer nå alt du trenger, inkludert HBO Nordic. Netflix, Viasat og alle viktige norske TV-kanaler er også på plass.

Bildekvalitet

Selve OLED-panelet er i bunn og grunn likt 2018-modellene, men den økte prosessorkraften og smartere bildebehandlingen gjør at bildeopplevelsen likevel løftes et godt hakk. Alpha 9 Gen 2, som bildeprosessoren heter, analyserer videomaterialet, og bruker en stor database (LGs såkalte Neural Network) med bildeinformasjon for å finne de beste algoritmene til viktige prosesser som oppskalering og støyreduksjon.

Bildet på OLED77C9 ser da også vanvittig lekkert ut. Om det skyldes ”kunstig intelligens” eller bare masse prosessorkraft vet vi ikke, men LG-skjermen gir meget bra resultat, nesten uansett hva den får av signaler.

Selv ganske lavoppløste YouTube-klipp ser skarpe og kontrastrike ut, med forsvinnende lite støy. Det samme kan sies om komprimerte TV-opptak fra vår Canal Digital OnePlace parabolmottaker. Denne evnen til å takle ulike typer innholdstyper og –kvaliteter blir stadig viktigere, ettersom vi bytter raskt mellom direktesendte TV-kanaler, HDMI-kilder og innebygde streaming-apper, med vidt forskjellig bildekvalitet og oppløsning.

Foretrekker rene bilder i 4K

Med 4K HDR-materiale foretrekker jeg likevel å skru av alt av slike funksjoner, også jevne bevegelser, for å se innholdet slik det er ment. Bildemodusen jeg da foretrekker er ISF Expert Bright på dagen og ISF Expert Dark om kvelden, med dempet belysning. Det finnes en modus som bare heter ISF Expert, men den gir ikke helt riktige farger, av en eller annen grunn. Så styr unna denne.

Med nyinnspillingen av Lost In Space i Dolby Vision er bildet så skarpt og dypt, med et eksemplarisk svartnivå, at det nesten ikke er til å tro hvis du aldri har sett en OLED-TV før. Og fargene er meget behagelige. Det ser helt fantastisk ut i et mørkt rom.

OLED skal liksom ha en ulempe over LCD med redusert lysstyrke, men i forhold til Samsung Q70R er det faktisk vesentlig mer trøkk i HDR-lyset på LG-en, med Dolby Vision (som hos Samsung konverteres til vanlig HDR10). Med HDR10-innhold snur det igjen, marginalt i favør Samsung. Det er bare lysstyrken vi snakker om nå. I mørke skygger har LG-en fortsatt en stor fordel ved at den ikke bruker lokal dimming, som innimellom demper skyggedetaljene for mye på Samsungs QLED-TV til å se dem.

OLED best også om dagen

Resultatet er at selv i dagslys foretrekker jeg LGs OLED-TV over Samsungs QLED. Så får det bare være at skjermstørrelsen «bare» er 77 tommer mot Samsungs 82. Forskjellen er klart synlig når skjermene står ved siden av hverandre, men når sant skal sies er 77 tommer definitivt svært nok! Forskjellen er uansett ikke stor: ideell distanse for kinofølelse ifølge THX, med 40 prosent synsvinkel, er 2,35 meter på 77-tommeren. På Samsung-en øker idealavstanden til 2,5 meter.

Så er fargegjengivelsen korrekt på LG-TV-en, med mer dybde i rødnyansene i ansikter. Fargene er både mer behagelige, og med flere nyanser, enn jeg klarte å få ut av Samsung-en (jeg har da ikke tydd til avansert og brukerfiendtlig måleutstyr).

Nå er da også LG-TV-en i en prisklasse over Samsungs Q70, selv om de sett i dagens prisbilde ligger tettere. Audun så 65-tommeren opp mot Q90R, og konkluderte med at Samsung av og til kunne forveksles med OLED i svartnivå, og at LG-TV-en ikke var utvetydig bedre.

Legg til at du i skrivende stund kan få en 82-tommers 8K Q950 til 50.000 kroner, og det begynner å bli virkelig interessant!

LG OLED77C9: Konklusjon

LG C9 er enda bedre enn tidligere modeller, på samtlige områder. Som smart-TV er LG-skjermen lynrask, ikke minst til gaming, og støtter nå enda flere apper.

OLEDs fremste styrker er fortsatt det overlegne svartnivået, kombinert med sterk kontrast, naturlige farger og bred innsynsvinkel. Sett i forhold til de rimeligste LCD-skjermene er også lysstyrken der den skal være, men dyrere LCD-skjermer – LED som QLED – har enda noen gir i høylyset.

77-tommeren av C9 fremstår like fullt som et varp i disse dager. Vi kan love deg at 2020-versjonen blir mye dyrere!

Også i denne testen:

Samsung QE82Q70R og LG OLED77C9