HEOS 7 HS2 er den største høyttaleren i sin familie, og en av de største høyttalerne i denne testen. Den fungerer alene, eller du kan koble to sammen i stereo for ekstra stort lydbilde.

 

Nytt siden sist er støtte for høyoppløste musikkfiler, og der hvor Bluetooth tidligere var tilgjengelig med en USB-adapter, er funksjonen nå innebygd i høyttaleren. Dermed kan man frigjøre USB-inngangen til å spille musikkfiler fra minnepinne eller harddisk.

 

Tilkobling til nettverket går enkelt som bare det, ved å koble til mobilen med den medfølgende minijack-kabelen. Det er enkelt å navngi rommene i appen, og i det hele tatt liker vi brukervennligheten meget godt. To rom kan grupperes sammen ved å dra med fingrene inn i hverandre, og de separeres like enkelt med omvendt manøver.

 

I likhet med Sonos og Bluesound er musikktjenester innebygd i appen. Dette gjør det enkelt å blande flere kilder inn i en og samme spilleliste. Unntaket er Spotify, som må bruke egen app.

Lydkvalitet

Lydmessig er HEOS 7 fyldig og fin i klangen, med en stor og kraftig bass. Dette kommer godt med når man spiller lavt, da høyttaleren fyller rommet bedre enn en del av de andre.

 

Dette går litt på bekostning av snert og dynamikk. Sangen Yes av Morphine, med tøff bruk av bass, trommer og saksofon, låter stort og frodig, men vi ønsker det litt mer stramt og kontant. At vokalist og bassist Mark Sandman har erstattet den lyseste basstrengen med en gitarstreng gir normalt en veldig krisp gjengivelse. Det mangler litt her, sett i forhold til Sonos, Sony og Bluesound. Bob Dylans steelgitar klirrer heller ikke like raspende, det låter litt som om noen har trykt inn ”loudness-knappen”.

 

Til gjengjeld er dette en lyd som aldri stikker av og blir krass, i stedet er det lugnt og behagelig hele veien. Dette kan nok mange trives med.

Også i denne testen:

Stortest av multiromssystemer