Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

TEST: Sonos Arc

Sonos når nye høyder

Endelig har Sonos kommet med en stor lydplanke. Arc støtter Atmos, og har dessuten noen fiffige triks på lager.

Skrevet av / 04.06.20 - 14:58
Sonos Arc
Geir Gråbein Nordby

Når Sonos kommer med en erstatter til de aldrende PlayBar og PlayBase, så er det ikke småtteri de stikker under panseret. Sonos Arc er stor, hele 114 cm bred som tilsvarer bredden til en 50-tommers TV. Den finnes både i svart og hvit, hvor vårt eksemplar var hvitt. Den ville stått bedre i stil med TV-en hvis den var svart, men det er alltid kjekt å ha valget. Hele elleve forsterkerkanaler er gjemt på innsiden, fordelt på like mange høyttalerelementer. Dette for å på best mulig vis både simulere surroundlyd, og ivareta dynamikken og renheten i lydbildet. Totalt sju lydkanaler gir simulert surroundlyd – inkludert to høyttalere rettet oppover, som skal gi «lyd fra himmelen». I dette tilfellet dreier det seg om Dolby Atmos, det mest utbredte blant slike lydformater. Arc er Sonos’ aller første Atmos-planke.

Vær oppmerksom på at det å skyte lyden opp mot taket, for så å reflekteres ned igjen på lytteren, vil aldri kunne gi samme effekt som å faktisk montere høyttalere i taket. Effekten vil også variere etter om du har flatt eller skrått tak, lavt eller høyt. Det beste er et helt vanlig flatt tak, ca 2,5 meter over bakken.

Sonos Arc White
Sonos Arc kommer i svart eller hvitt, og lydplanken er mye større enn tidligere Sonos-planker. Foto: Sonos

Lyd fra himmelen

På sitt beste låter Dolby Atmos fantastisk. Den ekstra dimensjonen man får i høyden tilfører en ekstra grad av realisme, hvor man flyttes inn i filmen.

Dolby Atmos er såkalt objektbasert lyd, hvor lyder er plassert i et tredimensjonalt rom, i stedet for å være adressert til en spesifikk kanal. På denne måten vil et helikopter som svever fra venstre mot høyre, og over hodet på lytteren, være mer nøyaktig og troverdig plassert i lydbildet. Det samme med regndråper fra oven, som daler ned rundt oss.

Sonos Arc 11 speakers
Sonos Arc har 11 høyttalere, med hver sin separate forsterker. Med avansert DSP skal lydplanken gi ekte surroundlydopplevelse. Foto: Sonos

Forbedret lydretur

De gamle PlayBar og Playbase blir nå pensjonert, ikke fordi de ikke fortsatt låter bra, men fordi de mangler HDMI og dermed mange muligheter man får med nyere TV-er. Sonos Arc har HDMI i form av en enslig kontakt, som både sender og mottar signaler fra samme HDMI-kabel via lydreturkanalen. Også kjent som Audio Return Channel, eller ARC. Som neppe har noe med navnet på lydplanken å gjøre, da Arc nok heller har fått navnet sitt etter den geometriske bueformen den projiserer lyden i.

Alle lyd- og bildekilder kobler du rett i TV-en, mens HDMI-inngangen merket ARC på baksiden kobles til Sonos Arc. Lydplanken tar da over som høyttaler for TV-en, og vil dessuten la deg kontrollere lydnivået med TV-ens fjernkontroll.

Sonos Arc har lydretur av typen eARC, hvor e-en står for enhanced. Den støtter lyd med høyere kvalitet, i dette tilfellet Dolby TrueHD. Men bare hvis TV-en også har eARC, ellers blir det bare Dolby Digital+ likevel, som komprimerer og reduserer lydkvaliteten.

Fremdeles er det ingen videostrømmetjenester som tilbyr høyoppløst lyd, så skal du ha fullt utbytte av eARC, så er det Blu-ray som gjelder. Da får du Dolby Atmos i TrueHD-format gjennom lydreturen til Sonos Arc. Og forhåpentligvis bedre lyd, med åtte ganger høyere datastrøm enn Dolby Digital+ på Netflix, som har den høyeste lydkvaliteten blant strømmetjenestene.

Egne høyttalere på hver side gir bredere lydbilde. Foto: Sonos

Sonos Arc mangler DTS og MQA

DTS sitt konkurrerende lydformat til Atmos, DTS:X, støttes ikke av Sonos. Cullen Harwood, regional markedssjef hos Sonos forklarte grunnen under en videokonferanse i forkant av den offisielle annonseringen av lydplanken. Og grunnen er rett og slett at ingen strømmetjenester bruker DTS. Forandrer dette seg, vil man kunne oppdatere programvaren til å støtte det siden.

Ved lansering støttes heller ikke høyoppløste musikklydformater, som MQA. Svaret fra Harwood var nok en gang hvis behovet melder seg i fremtiden, er det enkelt å oppdatere lydplanken til å støtte det. Innmaten er der, nemlig.

Sonos Arc Black
Sonos Arc i svart. Foto: Sonos

Romkorreksjon

Sonos har sin egen lydkalibrering kalt TruePlay, som korrigerer for akustiske skjevheter i rommet. Når TruePlay er kalibrert, har du samtidig aktivert avansert digitalprosessering for å gi opplevelsen av ekte surroundlyd. Uten TruePlay vil du ikke få samme opplevelsen av surroundlyd.

Det er fordi at TruePlay-kalibreringen gir systemet viktig informasjon om hvordan hvert høyttalerelement klinger. Og når en lyd kommer fra venstre kanal, så nøyer ikke Sonos Arc seg med å gjengi denne fra venstre høyttaler. Den sender nemlig også et tidsforskjøvet, nøye kalkulert motfasesignal ut fra høyre høyttaler.

Da vil lyden fra venstre høyttaler fanges opp nesten bare av det venstre øret, og ditto fra høyre. Ved å separere kanalene på denne måten – ikke bare i lydplanken, men også i rommet – vil man kunne oppleve et større rom med bedre definert plassering av elementene i lydbildet.

Et ganske stort aber angående TruePlay: det funker bare med Apple iOS-produkter. Ikke Android. Dette er fordi Sonos må kjenne mikrofonen i telefonen, noe som blir vanskelig i Android-verdenen, fordi det er så mange forskjellige. Er du Android-bruker, sørg for å få låne deg en iPhone for å gjøre TruePlay-justeringene. Det er virkelig verdt det, og må bare gjøres én gang.

Sonos Arc kan kobles med subwooferen Sonos Sub, som lanseres i sin 3. generasjon samtidig som Arc kommer i butikk. Foto: Sonos

Meget brukervennlig oppsett

Selve oppsettet av Arc gikk meget enkelt. Det vil si, siden produktet ikke var offisielt tilgjengelig i testperioden, måtte jeg gjennom en hinderløype for å få satt opp en beta-app på min iPhone, men deretter gikk det hele meget enkelt.

Beta-appen er relevant å nevne her, fordi Sonos sterkt fraråder å sette opp eksisterende produkter i system med Arc, da disse produktene også blir satt i beta-modus. Med andre ord var det ikke fritt fram for å prøve ut Arc sammen med en eksisterende Sonos Sub på dette tidspunktet, ei heller prøve ut et par Sonos One som bakhøyttalere.

Jeg har derfor i denne omgang testet lydplanken helt alene, så får vi heller ved et senere tidspunkt komme tilbake til en test av Sonos Arc sammen med en subwoofer og bakhøyttalere. For der jeg tenker den rimeligere og mindre Beam i større grad vil kjøpes for å brukes helt alene, vil jeg gjette på at mange Arc-kunder ønsker å pare den med subwooferen. Og kanskje også med bakhøyttalere.

Foto: Sonos

Overbevisende surroundlyd

Når alt er satt opp, inkludert TruePlay, er det bare å snurre film på TV-en. Eller lytte til musikk, med en av de mange strømmetjenestene som er støttet direkte i appen.

Med Netflix-appen på TV-en Samsung Q90R lot jeg meg imponere av spesielt én ting: surroundlyden. I enkelte bilscener i dokumentaren Formula 1: Drive to Survive, høres det virkelig som om bilene kommer bakfra, og kjører rundt meg. I et stort lydbilde, hvor høyttalerne faktisk har forsvunnet ut av det hele. Tidvis er det nesten vanskelig å forstå at det ikke er bakhøyttalere koblet til her. Eller høyttalere i taket – for Atmos-effekten er definitivt imponerende.

DSP-en gjør en imponerende jobb, for der de aller fleste lydplanker klarer å strekke lydbildet en del i størrelse, så blir det på bekostning av lydkvalitet, dynamikk og generell troverdighet. Ofte låter det skarpt og metallisk, og det uten at surroundeffekten blir spesielt imponerende.

Klokkeklare dialoger

Det er aldri noe problem å høre hva som blir sagt, dialogene er ikke ulne, men i stedet krispe og åpne. Det vil si, med TruePlay deaktivert låter det ganske trist og ullent, spesielt med planken lagt på et TV-bord som resonnerer mye. Som vil si de fleste TV-bord. Men med TruePlay forsvinner svulsten i øvre bassområde, og stemmene kommer klokkeklart frem.

Høyoppløst lyd med Blu-ray

I tillegg til diverse Netflix-innhold måtte jeg selvsagt også sjekke ut Blu-ray med høyoppløst Atmos-lyd. Og med Gemini Man i skuffen følte jeg at lydbildet pustet mer. Det var mer luft, et større og mer gjennomsiktig rom, som om en tåke jeg ikke visste var der plutselig hadde lagt seg.

Dialogene er imponerende klare, og jeg mistenker at den meget omsluttende surroundlyden bare blir slått av den over tre ganger dyrere Sennheiser Ambeo. Dersom man ikke teller med lydplanker med separate bakhøyttalere.

Bassen er også fyldigere enn forventet. Visst ville det tilført ekstra futt og fart med en ekstern subwoofer, men jeg sitter ikke egentlig og savner bass her. Lyden henger meget fint sammen.

Jeg fikk dessverre ikke sjekket ut samme innhold på Netflix og Blu-ray, for ingen av de fysiske titlene i hylla fantes på Netflix med Atmos. Men selv om bevisføringen dermed blir ganske anekdotisk, så er det liten tvil om at høyoppløst Atmos har noe for seg. Og at også en lydplanke som Sonos Arc er i stand til å skildre det.

Foto: Sonos

Sonos Arc har begrenset dynamikk

Hvor bra enn lyden er, så biter jeg meg etter hvert merke i at Arc verken har utømmelige mengder kraft, eller uendelig med dynamikk. Faktisk er dynamikken det som imponerer minst.

Det låter litt… tør jeg si det… tamt. For det første må man skru lyden nesten opp mot maksimum hvis man skal nærme seg litt skikkelig kinokveld i stua. Men selv da mangler det litt snert. Det låter rent og pent, og imponerende stort. Men, nei, det er ikke her det er party.

Det gjelder også på musikk, så det er sagt. Jeg har hørt på en god del både elektronisk og akustisk pop, og også klassisk musikk, og det går igjen at det blir litt blodfattig.

Tammere enn Samsung

Erkefienden til Sonos vil være Samsungs toppmodell. For tiden heter den HW-Q96R som inkluderer trådløse bakhøyttalere i systemet, og trenger du ikke dette får du samme lyden fra HW-Q86R. Som du får til omtrent samme pris som Sonos Arc, og da får du i tillegg en trådløs subwoofer med i prisen.

De nevnte Samsung-lydplankene spiller med mye mer slagkraft enn Sonos Arc. Det blir mer tordnende hjemmekinoopplevelser. Jada, subwooferen får sin del av æren for dette, men Samsung-plankene har også høyere gain, altså de har mulighet for å spille høyere – spesielt med innspillinger med lavt gjennomsnittlig lydnivå. Med klassisk musikk, for eksempel, vil man fort ha Sonos Arc på maks lydstyrke, hvor du fortsatt har masse å gå på med Samsung-plankene.

Men de to plankene fra Samsung skal erstattes snart, og da er det kanskje mer reelt å snakke om Q800T. Vi har ikke fått denne i helt ferdig versjon, så lyden kan kanskje endre seg når den kommer i butikken. Men også denne hadde mer futt og fart enn Arc.

Arc låt på sin side renere, mye større og bredere og med bedre surround-illusjon. Og legg til en subwoofer på den, så får du en totalt sett bedre – og mye dyrere – løsning. Men selv om du da får mye mer kraft i bassen, vil en subwoofer neppe fikse tamheten fra mellomtonen og oppover. Vi får se.

Hvorfor ikke justerbar TruePlay?

Selv om TruePlay-funksjonen rydder opp, fjerner svulster og gir renere lyd, så fjerner den også noe fylde, spesielt i dialogene. Brystklangen blir mindre, stemmer og filmmusikk blir tynnere. Det er overraskende bra med futt nedover i bassen, men lenger opp i bassregisteret er det nokså tamt. Jeg fikk bedre resultat ute på jobben enn hjemme i stua, men også der mangler det litt fylde og trøkk i nedre mellomtone.

Det blir også i overkant mye energi i diskantområdet. Dette kan jeg justere i toneinnstillingen, og det hjelper å trekke ned diskanten litt. Men det er ingenting som kan gjøres for å få tilbake pondusen i dypere mannsrøster.

En løsning kunne vært en trinnløs justering av TruePlay. Altså man kan velge hvor stor porsjon TruePlay-aktivering man ønsker seg. Blande korrigert med ukorrigert lyd. Devialet gjør dette med stort hell med sitt SAM-korreksjonsfilter i forsterkerne sine. Det er ikke alltid man vil ha alle funksjoner på maks.

Trøbbel med HDMI (men ikke på grunn av Sonos)

Til slutt en liten notis om HDMI, som kan være en kilde til hodebry. Jeg satt ute på kontoret og testet litt med kollega Audun Hage (ja, vi overholdt smittevernreglene). Det gikk smertefritt med Netflix på en Samsung-TV (Q80T), men da vi koblet til 4K Blu-ray-spilleren Panasonic DMP-UB900 for å teste høyoppløst lyd, fikk vi problemer med lipsync, hvor lyden henger litt etter bildet. Og siden man ikke får justert lyden frem i tid – bare bakover – så fikk vi ikke fikset det. Det er ikke mye, men nok til at det ikke stemmer med leppebevegelsene. Vi blir dratt ut av illusjonen, påminnet om at filmen bare er en innspilling, og at alle stemmene er lagt på i studio i etterkant av filmingen. Timing er viktig!

Da vi så skiftet over til en Panasonic OLED-TV (HZ1000), forsvant plutselig lipsync-problemet. Der satt det som et skudd!

Det er ikke Sonos Arc som er problemet her. Og heller ikke spilleren, siden det funket med Panasonic-TV-en (og spilleren har ikke dette problemet normalt). Men det er ikke sikkert det er Samsung-TV-en heller. HDMI er nemlig noe herk, som kan by på problemer. To produkter kan ha en uheldig match, selv om de på papiret støtter de samme protokollene og kopibeskyttelsene.

For å være mest mulig sikker på at alt går knirkefritt, bør alle produktene ha oppdatert software, og bruk en «high speed» HDMI-kabel mellom TV og Blu-ray spiller.

Gråbein er for det meste positiv til Sonos Arc. Foto: Audun Hage

Sonos Arc: konklusjon

Sonos Arc er en stor lydplanke, med meget god brukervennlighet. På grunn av betaversjon har vi ikke fått testet den i familie med andre Sonos-produkter, og dermed heller ikke nye funksjoner i S2-appen, men det gleder vi oss til.

Lydmessig imponerer Arc med en flott illusjon av surroundlyd, som minner om opplevelsen vi fikk med den over tre ganger dyrere Sennheiser Ambeo. Arc er virkelig en killer her, og trenger strengt tatt ikke bakhøyttalere i det hele tatt. Men du kan hvis du vil.

Lyden er meget klar og åpen, dialogene er klokkeklare, og alt er fryd og gammen med både film og musikk.

For det meste. Det mangler litt på dynamikk, vi opplever lyden som småtam til tider. Du kan dra opp lydnivået, men det er liksom ikke like mye fart og moro som med enkelte andre.

Vi skulle også ønske at vi kunne velge grad av TruePlay-kalibrering, da det kan fjerne litt for mye fylde i mellomtonen.

Alt i alt er Sonos Arc likevel en meget vellydende lydplanke, som vi tror svært mange blir veldig fornøyd med. Den koster også mindre enn den kunne gjort. Har du Sonos fra før er Arc et kjærkomment tilskudd til familien. Har du derimot ikke Sonos, er det ikke sikkert det er denne du starter med.

Karakter
Sonos Arc
Premium

Lyd & Bilde mener

Åpen og fin lyd, meget imponerende surroundeffekt – ikke minst med Dolby Atmos. Brukervennligheten er i god Sonos-stil. Det spruter aldri av dynamikken. Vi ønsker å kunne justere TruePlay-effekten.

1 hendelser på “Sonos Arc”

  1. Blir nok ikke et kjøp med første for meg. At Sonos markedsfører denne som «Hjemmekino rett hjem i stua» og ikke har støtte for DTS: X er for meg utrolig. Et så premium produkt bør og skal ha «hele pakka». Jeg har flere Sonos produkter hjemme og elsker systemet, for spesielt musikkavspilling, så det er utrolig kjedelig at Sonos er kjip og ikke betaler de ekstra få kronene for DTS lisens på enheten…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Vil du lese hele artikkelen?

Med LB+ Total får du tilgang til ALT innhold på Lyd & Bilde og L&B Home.

Allerede abonnent? Logg inn her

  • Prøv LB+ i 30 dager
    Kun 49,-

    Fornyes etter 30 dager, ingen bindingstid.

  • LB+ Total års abonnement
    Kun 137.50 mnd

    Du sparer 288 ,-

Vi trodde de var dyrere

De låter like godt som de ser ut

Trådløs retrohøyttaler

Sier ikke noe forstyrrende

Bærbart retro-blinkskudd

Topplyd på budsjett

Spilledåsen

Trådløse gullpokaler

Er dette Samsungs «Sonos-killer»?

Klassens beste kompakthøyttaler

Stor lyd – men vi savner noe

Vi tester rimelige lydplanker

Scroll to Top