Magico V3

Notater fra en privilegert anmelder

Nok en toppkvalitetshøyttaler har vært innom lytterommet og tatt både anmelder og besøkende med storm. Hvor bra kan det egentlig bli?

Pluss
Fantastisk kontroll Elegant design Kvalitet
Minus
Kresen på utstyr omkring

Iblant er det ikke til å komme utenom at man kjenner seg litt som gutta i Top Gear. Porsche, Aston Martin og Ferrari – eller Wilson, Magico og Marten.  Det er det samme, egentlig.  Det er crème de la crème innenfor hvert sitt område.  Litt som å få gå ned blant de fineste vinkjellerne i Bordeaux og kose seg.  Eller hvorfor ikke snoke rundt i en italiensk osteforretning.  Mine siste opplevelser innenfor mitt område handler om høyttalere.  Og ikke hvilke som helst høyttalere.  I forrige nummer kunne dere lese om mine opplevelser med Marten Coltrane 2 og Wilson Sophia 3.  Nå har jeg også hatt Magico V3 på besøk i mitt rom.  Og det er ikke så man ikke merker at det er en klasse for seg vi beveger oss i.  Jo, det finnes flere høyttalere med samme verdighet i samme eller ennå høyre prisklasser, men det er også mange av konkurrentene – hvor lekre de enn synes å være, som ikke kan henge med verken i akselerasjon eller veigrep.  Og min jobb er da slik som The Stig, å kjøre alle rundt banen for å se hva de ulike kan prestere.

Ren kvalitet
Iblant kan man også få et litt skjevt forhold til en høyttaler når man bare har hørt den på utstillinger. Ja, jeg vet, låter det bra er det fint, låter det ikke bra vet vi fortsatt ikke om det kan låte bra.  Jeg skal imidlertid erkjenne at jeg var litt urolig før møtet med Magico etter bare å ha hørt merket på et par utstillinger, noe som hadde gitt litt blandede opplevelser.  Derfor var det med spenning jeg fikk (med mye hjelp) kranglet modell V3 inn i leiligheten.  De to sarkofagene de kom i kunne blir værende igjen ute i trappeoppgangen – lite trolig at noen ville slepe disse meg seg.

Magico V3 er ren og skjær utsøkt kvalitet.  Det merker man allerede under utpakningen der ingen ting har blitt overlatt til tilfeldighetene.  Og når høyttaleren vel er på plass kan man utforske det ypperlige trearbeidet, den prangende sortanodiserte aluminiumsfronten og det minst sagt elegante utseende.  Synes dere at de ser litt upersonlige ut på bildet?  På plass i rommet er det imidlertid helt annerledes, og gjester kommenterte også at høyttalerne så rasende flotte ut.  Selv baksiden er imponerende med delefilterets innfelte aluminiumsplate og et par virkelig bra terminaler – se og lær, Wilson…

Det er en lukket konstruksjon og jeg forsøkte med oppstillinger både på langs og på tvers på testbanen – uh, i rommet, men bestemte meg for på tvers med ca 60 cm til bakveggen og så langt fra sideveggene at de kan ses bort fra i sammenhengen.  En lett toe-in på rundt 15 grader var å foretrekke.

Kresen og avslørende
Magico V3 er ikke ukritisk når det gjelder forsterkere.  Det er den første høyttaleren jeg ikke har fått til å prestere sammen med min Bladelius Ymer.  Det var faktisk en særdeles uspennende kombinasjon, men det beviser bare tesen om at ikke alt passer sammen med alt.  Derimot trivdes den for eksempel fint med så vel NuForce Reference monoblock som med den integrerte forsterkeren fra franske Devialet.

Når det gjelder kabler så avslører den ubønnhørlig forskjellen på det du kobler til, og generelt bør du ha den beste kabelen du kan finne.  Her lønner deg seg å prøve seg frem.  Hos meg kjørte det ypperlig med Nordost Valhalla, og det ekstra man får frem sammenlignet med i og for seg vellydende ”billige” kabler er av den typen, at har man råd til et par Magico skal man også sette av en bra slant til et par kabler som slipper igjennom så mye som mulig.  Her er det opplagt at det lønner seg å prøve seg frem.

Annonse: Artikkelen fortsetter nedenfor

Kontroll og atter kontroll
Det første jeg og mine skiftende medlyttere har reagert på er den usannsynlige kontrollen høyttaleren besitter.  Den spiller meget ”uamerikansk”, strengt, regelmessig, stramt om du vil, spesielt da i bassområdet der den har en total og jernhard kontroll over hendelsesforløpet.  På High Fidelity Reference CD No. 66 finnes et spor, Salles Des Pas Perdus med franske Caralie Clement,  som i prinsippet alltid får høyttalere ut på gyngende grunn med ukontrollerte og svulstige tsunamibas som drukner alt på sin videre ferd.  Med Magico V3 kan man ikke engang forstå at det skulle kunne være noe som helst problem her – det går fantastisk bra, helt enkelt, og låten får en helt ny dimensjon.

Kontroll er ordet opp gjen­nom hele frekvensområdet.  Det er noen fantastiske vellykkede elementer man har skapt med sin Nano-Tec teknologi, element som har utsøkte kvaliteter mange andre elementprodusenter ville gitt gi sin høyre arm for å få frem.  Reptilraske og med en oppløsning det er vanskelig å slå.

Lasse Svendsen skrev i sin test av Quad ESL-2905 om klokkespillet i starten på Holly Cole: Train Song.  Her er klokkespillet så fullstendig naturlig i lydbildet at man ikke kan ønske mye mer.  I samme låt finnes en poing-perkusjonslyd som skal illustrere en dopplereffekt når toget passerer en jernbaneveksel, og poinget forsvinner rett ut i det tilstøtende rommet på en ytterst illusorisk måte.  En lytter brast ut i et rent lyrisk utrop når det kom – det hadde han i hver fall aldri noen sinne hørt på denne måten på den låten med sine egne høyttalere.

Taleforståelighet er ”not an issue” – du er aldri i den minste tvil.  Lytter man på radio hører man hva som skjer i studioet, både det som skal høres, men også alt det andre som hender.  Debattprogram og andre live-i-studio-program kan bli riktig artige – på flere måter!  Diskanten har samme gjennomgripende overblikk over hendelsesforløpet.  Her finnes masser av detaljer, men ingen farlig overskuddsenergi slik at diskanten risikerer å bli litt skarp.  Jeg har, til tross for flittige forsøk, ikke lykkes presse høyttaleren til å låte verken skarp eller stygg.

Realisme
Det er også litt av det man kanskje kan innvende litt imot.  Den kontrollerer det hele med et så fast grep at den ikke tillater noe å stikke av – nesten ikke heller når materialet har det i seg.  Til gjengjeld får den takket være dette et stykke som Carl Orfss Die Kluge til å bli en hårreisende realistisk musikkteateropplevelse.  Det er en musikkforestilling som har alt, om man vil oppleve hva en høyttaler kan (og kanskje fremfor alt ikke kan) og anbefales til alle lyd- og musikkinteresserte.  Klarer anlegget ikke å ta hånd om alle de vanskeligheter som De Kluge representerer slår man av nesten omgående – da er det i prinsippet ulyttbart.  Fungerer det blir man til gjengjeld voldsomt fengslet.

Det andre innvendingspunktet jeg har, er at jeg ennå ikke har lykkes med å få lydbildet helt opp i den størrelsen jeg forventer.  Det kan bero på at høyttalerne fortsatt forandrer seg, etter godt og vel 120 timers spill blir de fortsatt bare bedre og bedre.  Derfor vet jeg per dags dato ikke hvor langt jeg kommer vedrørende dette punktet.  Høyden har kommet, men jeg savner fortsatt litt bredde og dybde.  Men, legg ikke for mye i dette punktet, det er langt fra at lydbildet er lite, det er mer mine forventninger ut fra det jeg har hørt om hva jeg tror skal komme etter hvert.

Epler eller pærer
Magico V3 er en anelse kresen – det skal den også ha lov til å være – men samtidig en rasende kompetent høyttaler.  Den utstråler high-end både i finish og ikke minst lyd.  Høyttaleren har full kontroll over alt som kommer inn og spiller med en overraskende letthet hvilken sjanger som helst, uten engang å blunke.  Den har fred og ro og et cool overblikk og blir aldri stresset eller presset.  Det er helt enkelt en reise på første klasse å spille musikk via Magico V3.

Det har vært meget positivt å få lov til å leve med denne høyttaleren under en periode.  En sann nytelsesopplevelse som også denne gangen resulterte i en kilometerlang og meget omvekslende spilleliste.  Høyttaleren har etter mitt syn ingen direkte begrensninger, det er mer utstyret omkring som bestemmer hvor langt du kommer med Magico V3.  ”Men nå når du på kort tid har testet tre (Wilson, Marten og Magico) gulvhøyttalere, hvilken er da best?, undrer du sikkert.  Men det er umulig å svare på, det er tre ganske ulike høyttalere som takler samme problem på ganske forskjellig vis.  Liker du epler eller pærer best?  Og om du liker epler, skal de være faste eller modne, røde eller grønne – eller gule?  Og mitt valg behøver ikke nødvendigvis være ditt valg, det finnes mange parametre som styrer.  Jeg hadde personlig ikke direkte lidt om jeg hadde blitt tvunget til å ha noen av disse tre.  Absolutt ikke….

Har du penger til høyttalere i denne prisklassen er Magico V3 en høyttaler som du definitivt skal gi en kvalifisert lytting før du bestemmer deg – det er helt enkelte et must!

Iblant er det ikke til å komme utenom at man kjenner seg litt som gutta i Top Gear. Porsche, Aston Martin og Ferrari – eller Wilson, Magico og Marten.  Det er det samme, egentlig.  Det er crème de la crème innenfor hvert sitt område.  Litt som å få gå ned blant de fineste vinkjellerne i Bordeaux og kose seg.  Eller hvorfor ikke snoke rundt i en italiensk osteforretning.  Mine siste opplevelser innenfor mitt område handler om høyttalere.  Og ikke hvilke som helst høyttalere.  I forrige nummer kunne dere lese om mine opplevelser med Marten Coltrane 2 og Wilson Sophia 3.  Nå har jeg også hatt Magico V3 på besøk i mitt rom.  Og det er ikke så man ikke merker at det er en klasse for seg vi beveger oss i.  Jo, det finnes flere høyttalere med samme verdighet i samme eller ennå høyre prisklasser, men det er også mange av konkurrentene - hvor lekre de enn synes å være, som ikke kan henge med verken i akselerasjon eller veigrep.  Og min jobb er da slik som The Stig, å kjøre alle rundt banen for å se hva de ulike kan prestere. Ren kvalitet Iblant kan man også få et litt skjevt forhold til en høyttaler når man bare har hørt den på utstillinger. Ja, jeg vet, låter det bra er det fint, låter det ikke bra vet vi fortsatt ikke om det kan låte bra.  Jeg skal imidlertid erkjenne at jeg var litt urolig før møtet med Magico etter bare å ha hørt merket på et par utstillinger, noe som hadde gitt litt blandede opplevelser.  Derfor var det med spenning jeg fikk (med mye hjelp) kranglet modell V3 inn i leiligheten.  De to sarkofagene de kom i kunne blir værende igjen ute i trappeoppgangen – lite trolig at noen ville slepe disse meg seg. Magico V3 er ren og skjær utsøkt kvalitet.  Det merker man allerede under utpakningen der ingen ting har blitt overlatt til tilfeldighetene.  Og når høyttaleren vel er på plass kan man utforske det ypperlige trearbeidet, den prangende sortanodiserte aluminiumsfronten og det minst sagt elegante utseende.  Synes dere at de ser litt upersonlige ut på bildet?  På plass i rommet er det imidlertid helt annerledes, og gjester kommenterte også at høyttalerne så rasende flotte ut.  Selv baksiden er imponerende med delefilterets innfelte aluminiumsplate og et par virkelig bra terminaler – se og lær, Wilson… Det er en lukket konstruksjon og jeg forsøkte med oppstillinger både på langs og på tvers på testbanen – uh, i rommet, men bestemte meg for på tvers med ca 60 cm til bakveggen og så langt fra sideveggene at de kan ses bort fra i sammenhengen.  En lett toe-in på rundt 15 grader var å foretrekke. Kresen og avslørende Magico V3 er ikke ukritisk når det gjelder forsterkere.  Det er den første høyttaleren jeg ikke har fått til å prestere sammen med min Bladelius Ymer.  Det var faktisk en særdeles uspennende kombinasjon, men det beviser bare tesen om at ikke alt passer sammen med alt.  Derimot trivdes den for eksempel fint med så vel NuForce Reference monoblock som med den integrerte forsterkeren fra franske Devialet. Når det gjelder kabler så avslører den ubønnhørlig forskjellen på det du kobler til, og generelt bør du ha den beste kabelen du kan finne.  Her lønner deg seg å prøve seg frem.  Hos meg kjørte det ypperlig med Nordost Valhalla, og det ekstra man får frem sammenlignet med i og for seg vellydende ”billige” kabler er av den typen, at har man råd til et par Magico skal man også sette av en bra slant til et par kabler som slipper igjennom så mye som mulig.  Her er det opplagt at det lønner seg å prøve seg frem. Kontroll og atter kontroll Det første jeg og mine skiftende medlyttere har reagert på er den usannsynlige kontrollen høyttaleren besitter.  Den spiller meget ”uamerikansk”, strengt, regelmessig, stramt om du vil, spesielt da i bassområdet der den har en total og jernhard kontroll over hendelsesforløpet.  På High Fidelity Reference CD No. 66 finnes et spor, Salles Des Pas Perdus med franske Caralie Clement,  som i prinsippet alltid får høyttalere ut på gyngende grunn med ukontrollerte og svulstige tsunamibas som drukner alt på sin videre ferd.  Med Magico V3 kan man ikke engang forstå at det skulle kunne være noe som helst problem her – det går fantastisk bra, helt enkelt, og låten får en helt ny dimensjon. Kontroll er ordet opp gjen­nom hele frekvensområdet.  Det er noen fantastiske vellykkede elementer man har skapt med sin Nano-Tec teknologi, element som har utsøkte kvaliteter mange andre elementprodusenter ville gitt gi sin høyre arm for å få frem.  Reptilraske og med en oppløsning det er vanskelig å slå. Lasse Svendsen skrev i sin test av Quad ESL-2905 om klokkespillet i starten på Holly Cole: Train Song.  Her er klokkespillet så fullstendig naturlig i lydbildet at man ikke kan ønske mye mer.  I samme låt finnes en poing-perkusjonslyd som skal illustrere en dopplereffekt når toget passerer en jernbaneveksel, og poinget forsvinner rett ut i det tilstøtende rommet på en ytterst illusorisk måte.  En lytter brast ut i et rent lyrisk utrop når det kom – det hadde han i hver fall aldri noen sinne hørt på denne måten på den låten med sine egne høyttalere. Taleforståelighet er ”not an issue” – du er aldri i den minste tvil.  Lytter man på radio hører man hva som skjer i studioet, både det som skal høres, men også alt det andre som hender.  Debattprogram og andre live-i-studio-program kan bli riktig artige – på flere måter!  Diskanten har samme gjennomgripende overblikk over hendelsesforløpet.  Her finnes masser av detaljer, men ingen farlig overskuddsenergi slik at diskanten risikerer å bli litt skarp.  Jeg har, til tross for flittige forsøk, ikke lykkes presse høyttaleren til å låte verken skarp eller stygg. Realisme Det er også litt av det man kanskje kan innvende litt imot.  Den kontrollerer det hele med et så fast grep at den ikke tillater noe å stikke av – nesten ikke heller når materialet har det i seg.  Til gjengjeld får den takket være dette et stykke som Carl Orfss Die Kluge til å bli en hårreisende realistisk musikkteateropplevelse.  Det er en musikkforestilling som har alt, om man vil oppleve hva en høyttaler kan (og kanskje fremfor alt ikke kan) og anbefales til alle lyd- og musikkinteresserte.  Klarer anlegget ikke å ta hånd om alle de vanskeligheter som De Kluge representerer slår man av nesten omgående – da er det i prinsippet ulyttbart.  Fungerer det blir man til gjengjeld voldsomt fengslet. Det andre innvendingspunktet jeg har, er at jeg ennå ikke har lykkes med å få lydbildet helt opp i den størrelsen jeg forventer.  Det kan bero på at høyttalerne fortsatt forandrer seg, etter godt og vel 120 timers spill blir de fortsatt bare bedre og bedre.  Derfor vet jeg per dags dato ikke hvor langt jeg kommer vedrørende dette punktet.  Høyden har kommet, men jeg savner fortsatt litt bredde og dybde.  Men, legg ikke for mye i dette punktet, det er langt fra at lydbildet er lite, det er mer mine forventninger ut fra det jeg har hørt om hva jeg tror skal komme etter hvert. Epler eller pærer Magico V3 er en anelse kresen – det skal den også ha lov til å være – men samtidig en rasende kompetent høyttaler.  Den utstråler high-end både i finish og ikke minst lyd.  Høyttaleren har full kontroll over alt som kommer inn og spiller med en overraskende letthet hvilken sjanger som helst, uten engang å blunke.  Den har fred og ro og et cool overblikk og blir aldri stresset eller presset.  Det er helt enkelt en reise på første klasse å spille musikk via Magico V3. Det har vært meget positivt å få lov til å leve med denne høyttaleren under en periode.  En sann nytelsesopplevelse som også denne gangen resulterte i en kilometerlang og meget omvekslende spilleliste.  Høyttaleren har etter mitt syn ingen direkte begrensninger, det er mer utstyret omkring som bestemmer hvor langt du kommer med Magico V3.  ”Men nå når du på kort tid har testet tre (Wilson, Marten og Magico) gulvhøyttalere, hvilken er da best?, undrer du sikkert.  Men det er umulig å svare på, det er tre ganske ulike høyttalere som takler samme problem på ganske forskjellig vis.  Liker du epler eller pærer best?  Og om du liker epler, skal de være faste eller modne, røde eller grønne – eller gule?  Og mitt valg behøver ikke nødvendigvis være ditt valg, det finnes mange parametre som styrer.  Jeg hadde personlig ikke direkte lidt om jeg hadde blitt tvunget til å ha noen av disse tre.  Absolutt ikke…. Har du penger til høyttalere i denne prisklassen er Magico V3 en høyttaler som du definitivt skal gi en kvalifisert lytting før du bestemmer deg – det er helt enkelte et must!
Vi tester over 450 produkter i året, les denne testen og få full tilgang til Lyd & Bilde
Allerede abonnent? Logg inn
Prøveabonnement
0,-
Fri tilgang til lydogbilde.no
Bronseabonnement
425,-pr/halvår
1/2 år (6 utgaver) Digitalutgaven Fri tilgang til lydogbilde.no
Sølvabonnement
749,-pr/år
Mest populær
1 år (11 utgaver) Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Gullabonnement
1149,-pr/år
1 år (11 utgaver) Ny digital film hver måned Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Måned kr 49,-
Med et abonnement på Lyd & Bilde får du:
Fri tilgang til lydogbilde.no Betydelig rabatt Velg selv lengden på ditt abonnement, med eller uten SF Anytime Flott velkomstgave på årsabonnement
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
  • En ringradiator
  • et 6” Nano-Tec mellomregiste
  • to 7” Nano-Tec basselement
  • 89 dB / 4 Ohm følsomhet
  • 32 - 40.000 Hz frekvensområde
  • 205 x 30 x 38 cm (HxBxD)
  • Vekt 72 kg

 

Pris: 260000,-

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.
anmeldelse
Bohemian Rhapsody

Imponerende one man show!

Rami Malik stjeler hver eneste scene i en ganske så ordinær musikkbiografi.

test
Canon EOS RP

Røverkjøp fra Canon

Canon EOS RP er ikke uten kompromisser, men er aggressivt priset og meget tilfredsstillende å bruke.

Alt om Samsungs 2019 QLED TV-er

Samsungs kommende 2019-modeller får et markant løft i bildekvalitet, og denne gangen gjelder det ikke bare toppmodellene.

Samsung QE65Q900R

8K mot 4K TV: Teknisk knockout

Er Samsungs minste og billigste 8K-skjerm bedre enn en alminnelig god 4K TV? Vi tester!

gruppetest
5 trådløse støyreduserende hodetelefoner

Stille og fredelig på flyet

Støyreduserende hodetelefoner motvirker tretthet og skåner hørselen på lange flyturer.

Favorittkameraet vårt blir bedre

Leica Q2 er kanskje det perfekte reisekameraet

Sonos One får ny innmat

Brukeropplevelsen på Sonos One Gen 2 er den samme som før. Så hva er egentlig nytt og annerledes?

anmeldelse
Bad Times at The El Royale

Mørkets hotell

Stilig konsept-film med A-lag av skuespillere, som ikke helt innfrir.

test
Acer Swift 5 SF515-51T-58UX

Acer på slankekur

Acer Swift 5 er den letteste ultrabærbare i sin kategori. Men derfor er den likevel ingen lettvekter!

test
Audiovector QR5

Den mest komplette ­høyttaleren

Audiovector QR5 leverer rytmene uten å nøle, gir musikken luft – og slår nesten beina under sine egne toppmodeller.

anmeldelse
Triple Frontier

Greed is good…

Tidligere amerikanske elitesoldater bestemmer seg for å rane søramerikansk narkobaron. Det går definitivt ikke helt etter planen.

test
ikko OH1

Biller i ørene

Kinesiske ikko debuterer med høye ambisjoner til hverdagspris.

test
RME ADI-2 DAC

Den beste lyden vi har hørt

Du finner knapt noen bedre DAC til prisen, enn RME ADI-2 DAC.

Norgespremiere på superhøyttalere

Om du ikke har hørt om Kii Audio, så får du pokker meg ta turen ut til en av butikkene hvor høyttalerne Three BXT står i demo.

anmeldelse
A star is Born

Kjemien slår gnister

Cooper og Gaga synger seg inn i filmhistorien med en medrivende remake av motgang-gjør-sterk klassikeren.

test
IKEA Trådfri kontrollsett

Slå av og på

Gjør dum elektronikk litt smartere. Spesielt sammen med Trådfri Gateway.

test
IKEA Trådfri Gateway

IKEAs port til det smarte hjem

Vil man ha mest mulig ut av sine Trådfri smarte hjem-produkter, kommer man ikke utenom Trådfri Gateway.

test
IKEA Trådfri dimmesett

Smart pære for nybegynnere

IKEA Trådfri dimmesett er lett å komme i gang med. Men er ikke spesielt smart på egenhånd.

Lyssterk Leica 35mm

Her er den første vidvinkelen til Leica SL fullformatkameraer

MWC 2019: Nye PC’er fra Lenovo

MWC er ikke bare en mobilmesse. Lenovo hadde også pc'er til både jobb og fritid.