TEST: KEF Mu3

De ser unektelig bra ut, men så er det ikke hvem som helst som har designet KEF Mu3. Ross Lovegrove har til og med satt signaturen sin på etuiet, og det er samme mann som designet millionhøyttaleren KEF Muon, og den bærbare Bluetooth-høyttaleren Muo, til en brøkdel av prisen.

Men Lovegrove har ikke hatt noe med lyden å gjøre, den er umiskjennelig KEF. Stor, fyldig lyd med varm klang i et åpent og detaljrikt lydbilde. Akkurat som man forventer fra et par LSX eller Blade-høyttalere.

De små øreproppene følger det samme rene formspråket som er brukt på Muon – og Muo, med organisk formede kurver og ikke en eneste hard vinkel eller skarpt kant. Sånn sett skiller de seg tydelig fra Bowers & Wilkins PI7, og referansen Sony WF-1000XM3.

Mu3 har aktiv støydemping, Bluetooth 5.0, leveres bare i titangrått. Samme utførelse er benyttet på etuiet. Som utvider batteritiden med ytterligere 15 timer, fra de ni som proppene har fra fulladet status. Etuiet er litt klumpete, men på langt nær så stort som etuiet til Sony-proppene, for ikke å snakke om etuiet til Beats Powerbeats Pro.

Etuiet lades med kabel, og støtter ikke trådløs lading, og er man i ferd med å gå tom for strøm rett før boarding, er det kjekt å vite at fem minutters lading gir én times spilletid.

Øreproppene er også sprutsikre, med IPX5-sertifisering, og med silikonpropper i rett størrelse (det følger med fire størrelser), sitter de godt i ørene. Også når man tar en joggetur.

Brukervennlighet

Når man har plassert KEF-proppene i øret, pares de enkelt med mobilen. Som kjenner dem igjen hver gang man tar dem ut av etuiet og plasserer dem i øret. KEF tilbyr ingen appstyring av proppene, sånn som de gjør på Muo, og derfor finnes det heller ingen justeringer av eq eller den aktive støydempingen.

Som, når det er sagt, fungerer godt nok til at man merker godt at støy utenfra dempes. Godt. Men ikke fullt så bra som på Sony-proppene, som er bedre til å tilpasse dempingen til ulike frekvenser. Dype frekvenser dempes bedre på WF-1000XM3, men bevares, trykker man inn ambient-knappen på venstre ørepropp, hører man straks hvor mye det egentlig bråker på utsiden av øreproppene. Samtalekvaliteten kan best beskrives som ok, det er ikke disse du skal bruke på hjemmekontoret, men det går helt fint å gjennomføre en samtale i ny og ne.

Heldigvis er det ingen berøringsflater her.

Alt betjenes med fysiske knapper. Den til venstre veksler som nevnt mellom ambient og støydemping, men også volum ned når man holder knappen inne, mens den høyre øker volumet når man gjør det samme der. Det er også knappen på den høyre man bruker når man starter og stopper musikken, skipper låter med to kjappe trykk, eller svarer på en innkommende samtale.

Rekkevidden er kjempegod også innendørs. Man kan godt la mobilen ligge mens man går rundt i huset, og i mitt murhus var det ikke noe problem å bevege seg mellom etasjene uten at musikken droppet ut eller stoppet.

Lydkvalitet

Mange av de trådløse øreproppene vi har testet, lyder litt skarpt og selv om de kan ha rikelig med bass, er det ofte tynt i mellomtonen. Det kan gi et lydbilde som ikke er så behagelig over tid. Man blir fort lei av overdreven bass og pågående diskant, men KEF-proppene har ingen av delene. Bevares, de har rikelig med bass, men den er først og fremst fyldig, mens diskanten er – litt mye – bedre dempet sånn at klangen blir langt mer behagelig.

Men det er mellomtonen som kanskje overrasker oss mest. Den er åpen med god detaljrikdom, og leverer musikken med varme og klangdybde. Robin Thickes Take Me Higher svinger virkelig når man drar opp volumet. Bassgangen under den rytmiske klappingen er godt definert, og blåserekkens støt lyder aldri spisst eller ubehagelig.

På vårens store hit, Leave The Door Open, med Bruno Mars, Anderson Paak og Silk Sonic, kunne vokalharmoniene vært bedre definert, men så er det ikke et par Airpods Max vi snakker om heller.

Bytter man sjanger og setter på Moon And Sand med Keith Jarrett Trio, merker man hvor godt definert kontrabassen til Gary Peacock lyder gjennom KEF-proppene, men jeg savner litt mer snert og dybde i klaveret. Anne Sofie von Otters krystallklare sopran, på Verdis Requiem, kan få et hjerte av granitt til å briste, og gjør det neste her også. For KEF-proppene gir vokaler en naturlig klingende varme som så få andre trådløse ørepropper klarer. Bravo.

Konklusjon

Styrken til de små og meget lekre KEF Mu3, er absolutt den varme og fyldige klangen som kler et bredt spekter av musikk. Samtidig er de fantastisk behagelig å lytte til, lenge, de sitter godt i ørene, og de ser forbasket bra ut. Støydempingen er god, men ikke best og kunne vært mer effektiv, og det kan tenkes at det finnes flere enn oss som savner enn app med eq-innstillinger. Men det er likefullt et par av de beste øreproppene der ute hva lyd angår.