Marantz SR6011 har mindre effekt per kanal enn Pioneer og Onkyo. Til gjengjeld har den ni kanaler, så den kan drive sju høyttalere pluss to høydekanaler av typen Dolby Atmos eller DTS:X. Da kan den potensielt tegne opp en større boble av lyd, som ikke er uvesentlig for store film- og musikkopplevelser. Trenger du enda flere, har prosessoren elleve kanaler, slik at du kan koble til en ekstra effektforsterker. Videre har receiveren to separate sub-utganger, med separat prosessering og romkorreksjon for hver av dem.

Receiveren er bygd opp med diskrete transistorer i forforsterkertrinnet, som Marantz kaller Hyper Dynamic Amplifier Module (HDAM). Dette for å gi bedre dynamikk og mer presis gjengivelse av raske transienter.

Spotify er innebygd, mens Tidal-brukere kan bruke AirPlay. Receiveren har ingen multiromfunksjonalitet, men drar du kabler inn til et annet rom (Sone 2), så har du full styring over begge soner direkte i den nye appen AVR Remote. Receiveren er også klargjort for styring via systemer som Crestron og Control4.

 

Brukervennlighet
Når det kommer til intuitive skjermmenyer er det ingen som utfordrer Marantz (og Denon, med samme meny). Alt er oversiktlig og logisk plassert. Romkorreksjonen fra Audyssey er også meget god, og kan kalibrere rommet for inntil åtte posisjoner.

Den nye Marantz-appen er mer oversiktlig enn tidligere versjoner. Her har man god kontroll over receiveren. Strømming av musikk er ikke like brukervennlig som med Heos-systemet i Denon-receiveren, spesielt dersom du ønsker å lage spillelister blir det tungvint. Da er det bedre å bruke Spotify Connect eller AirPlay, slik at du kan bruke grensesnittet i originalappen til tjenesten du bruker.

 

Lydkvalitet
M ed automatisk høyttalerkalibrering har Marantz et mer oppløst lydbilde enn Pioneer og Onkyo. Mye av fylden er bevart, og dialogene på Deadpool er klare som dagen. Atmos-lydsporet får en ny dimensjon med de ekstra bakkanalene, i forhold til Pioneer, Onkyo og Yamaha. Lydbildet er like enormt som det er sammenhengende, og enten det er biler som flyr gjennom luften eller en stemme som dukker opp bakfra, så hører man den eksakte plasseringen i rommet.

Dette gjelder også for musikk i surround, hvor orkesteret plasseres mer nøyaktig. Marantz-receiveren formidler instrumentene på formidabelt vis, og det hele låter meget oppløst. Kontrabassene har bra tyngde, og sammenhengen er imponerende god. I Pure Direct-modus låter det enda mer oppløst og fyldig, og med ni kanaler kollapser ikke størrelsen på lydbildet som det delvis gjør når man setter Pioneer og Onkyo i Pure Direct.

Marantz trøkker ganske bra, men mangler litt på dynamikk og futt og fart, i forhold til de kraftigste. Men på oppløsning er det ingen som truer den. I det hele tatt er dette en meget god receiver, både i to og mange kanaler.

Også i denne testen:

5 surroundreceivere