Search
Generic filters

: Test av 8 mikroanlegg

Små anlegg store gleder

Den som tror man ikke kan få god lyd ut av et mikroanlegg, har ikke hørt nøye nok etter.

Lyd & Bilde mener

Nyansert lydbilde Mer bass enn man tror Plasseringsvennlig
Dynamikk

For den som vil fylle stua med noe annet enn store hi-fi-komponenter, er det nærliggende å vurdere et mikroanlegg. Det ser fint ut, eliminerer kabelkluss og alle funksjoner styres fra en og samme fjernkontroll.

Mange tror at mikroanlegg ikke kan gi god lyd. De tar skammelig feil. For mens utfordringene er mange når man skal lage et lite og rimelig anlegg, er mye gjort ved å styre unna de blinkende boksene som ser ut som Las Vegas i miniatyr.

Muligheter og begrensninger
Begrensningene i et mikroanlegg er først og fremst bass og kraft. Det beste er ofte å akseptere at slik er det, for småanleggene som forsøker å være hovedfokus på dansegulvet går som regel i knestående likevel, og er dessuten alt annet enn musikalske. Det er viktigere at en god stemmegjengivelse er på plass, samt evnen til å gjengi akustiske instrumenter noenlunde troverdig. God oppløsning og lav forvrengning er viktige stikkord. Om anlegget i tillegg skulle besitte en relativt heftig bassrespons og en god del forsterkermuskler, får dette være en bonus.

Ha med CD i butikken
Når du skal ut og shoppe anlegg, anbefaler vi å ha med en CD du kjenner godt, helst med akustiske instrumenter. Disse avslører tonale skavanker i mye større grad enn syntetisk musikk, og er en god assistent når du skal unngå å kjøpe katta i sekken. Tenk dessuten på hvordan anlegget skal være plassert. Skal det stå i en bokhylle, bør ikke høyttalerne være for store, og refleksporten bør helst være plassert foran. Hvis den er bak, kan det være en fordel å tette den igjen med skumgummi. Dette gjelder også om du skal feste høyttalerne på veggen med braketter. Vi foretrekker slike fremfor bokhyller, da de tillater en bedre plassering av høyttalerne, og høyttalerne går klar av bokhyllas mange stygge resonanser. Om du har mulighet for å plassere høyttalerne på hvert sitt stativ litt ut fra veggen, gir dette ofte best lydmessig resultat. Da er det imidlertid viktig at høyttalerne har litt bass, for at det ikke skal låte platt og kjedelig.

Utstyr
Videre bør du vurdere hva som er viktig for deg av utstyr. Anlegget bør kanskje ha USB-inngang så du kan spille av musikkfiler fra en minnepinne eller harddisk? Er iPod-docking viktig? Hva med DAB-radio? Om du er usikker på DAB, kan vi generelt si at dette kun er viktig om FM-dekningen der du bor er laber. Det er lite som tyder på at FM-nettet slukkes før i 2020, så der trenger du neppe å være redd. DAB har dessuten generelt dårligere lyd enn FM, gitt at FM-mottakelsen er bra. Noen mikroanlegg har trådløs internettilkobling og kan spille av internettradio. Slike anlegg har vi ikke tatt med i denne testen, da de generelt er en del dyrere i forhold til lydkvaliteten de tilbyr.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Ikke fugl, bare fisk

Anlegget fra SA ser ut som et gufs fra 80-tallet, og det låter litt sånn også.

Lyd & Bilde mener

Kan spille ganske høyt Kjapt og rytmisk
Ulineær bass Lite oppløst

Estetisk sett er CD-receiveren fra danske SA (tidligere System Audio) et gufs fra 80-tallet. Det er rett og slett en firkantet, svart kloss, med en rød tegnrute. Knappene er det umulig å se hva står på, der mørk grå skrift står mot svart bakgrunn. Bruk fjernkontrollen! Funksjonsmessig står den ellers ikke tilbake fra resten av feltet, den dekoder MP3 og WMA både via USB-minnepinne og fra CD.

Høyttalerne Jiffy er større enn Dali Lektor 1, men de har et billigere preg. De veier ikke mye, og de gir litt plastfølelse.

Lydkvalitet
Anlegget fra SA er kraftigere og spiller høyere enn det fra Denon/Dali. Bassresponsen er også vesentlig saftigere. Men den er svulstig, langt fra lineær, og låter unaturlig – i hvert fall med høyttalerne plassert nært veggen eller i en bokhylle. Kabinettresonans fra høyttalerne gjør at musikken aldri frigis helt. Det høres spesielt på sangstemmer, som låter innestengt. Det er tydelig at dette er relativt billige høyttalere.

Piano klinger ganske dunkelt, SA får det aldri til å åpne seg helt i toppen, og lydbildet er heller ikke like bredt.

Med høyttalerne plassert på stativer lenger ut fra veggen, mister bassen litt fylde, men blir til gjengjeld mer lineær. Vi foretrekker det slik. Fremdeles er det langt igjen til å gjengi et bassinstrument på en troverdig måte, og det ville være å lyve å si at dette anlegget briljerer. Det blir for matt og platt.

Klart og tydelig

Dette anlegget, satt sammen av elektronikk fra Denon og høyttalere fra Dali, er lite og snertent og låter slett ikke galt.

Lyd & Bilde mener

Nyansert lydbilde Mer bass enn man tror Plasseringsvennlig
Dynamikk

Hi-Fi Klubben har satt sammen dette anlegget bestående av Denon RCD-M37 og Dali Lektor 1. Både elektronikk og høyttalere er smått nok til å putte i bokhylla, og høyttalerne er forberedt med brakett for å henges på veggen.

Høyttalerne utstråler solid byggekvalitet, med dempete kabinetter og høykvalitets-elementer. Elektronikken er av noe billigere kvalitet, men både denne og høyttalerne støtter kabler med skikkelige bananplugger.

Lydkvalitet
Anlegget varter opp med luftig og krispy lyd, med fokus i den øvre halvdelen av frekvensregisteret. Gitarer kommer godt frem, og kvinnestemmer er nyanserte og klare. Fioliner er bortskjemt med en fin overtonestruktur og brer seg godt ut i bredden.
Basstonene kommer godt frem, de er fyldigere enn man skulle tro fra så små høyttalere. Dype er de ikke, men det kan også være en fordel om anlegget skal plasseres i en bokhylle, som forsterker, men også forkludrer bassgjengivelsen.

Det mest innlysende kompromisset er begrenset med dynamikk. Fokus flytter seg alt ettersom hva som blir viet størst plass i lydbildet, og anlegget går i kompresjon når vokalistene tar i litt med stemmebåndet. Dette er elektronikken sin skyld, for vi vet at høyttalerne er med på heftigere ting med en kraftigere forsterker koblet til.

Best i klassen

CD-receiveren har både FM- og DAB-radio, og iPod-docking er inkludert i prisen. Dette er dermed testens mest velutstyrte CD-receiver. Høyttalerne DM686 er blant de aller beste kompakthøyttalerne i sin prisklasse. Både disse og elektronikken er små nok til å passe inn i bokhylla, selv om lyden definitivt blir best om du vier et par stativer til høyttalerne.

Lydkvalitet
Anlegget tar musikken på alvor. Audio Pros kuleformete høyttalere slipper musikken enda mer fri, men Cambridge/B&W evner å spille vesentlig høyere og er noe mer raffinert og luftig i overtoneområdet. Dette kommer spesielt kvinnestemmer til gode, men også fioliner, cymbaler, fløyter og andre lystklingende instrumenter. Dessuten har selv bassinstrumenter godt av luftige overtoner.

Til å være uten subwoofer får vi her en kroppslig bass, noe som er imponerende, høyttalernes beskjedne størrelse tatt i betraktning. Totalt sett er dette testens beste anlegg. På enklere musikkstykker med akustiske instrumenter er det vesentlig rimeligere Audio Pro Stereo Zero faktisk bedre, fordi lyden er mer helstøpt og oppløst. Men Cambridge/B&W har bedre allroundegenskaper, da det kan spille høyere og låter tøffere med populærmusikk. Når det i tillegg har DAB og iPod-docking inkludert i prisen, er saken grei.

Den som ønsker mer muskler, kan vurdere annen elektronikk, for høyttalerne tåler mer kraft enn Cambridge One klarer å yte.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Frigjort og musikalsk

Anlegget består av to små, kulerunde satellitthøyttalere, en subwoofer og en CD-receiver. Den runde formen på høyttalerne skal hindre kabinettresonans, som gjør lydbildet luftigere og større. Subwooferen gjør at den totale frekvensresponsen ettersigende går ned til 33 Hz. Fordi satellitthøyttalerne ikke går lineært lenger ned enn til 150 Hz, må subwooferen deles på sitt høyeste, som er 100 Hz. Man kan dermed tro at det blir et hull i bassområdet, altså mellom 100 og 150 Hz.

Lydkvalitet
Det viser seg å ikke være noe problem. For selv om systemet ikke sparker verst fra seg i mellombassen, oppleves lydbildet som meget velbalansert. Lydbildet har et særdeles godt fokus. Både kvinnelige og mannelige sangstemmer er totalt frigjort fra høyttalerkabinettene, og henger luftig i lufta. Piano klinger meget behagelig, med en stor bredde. Det mangler litt snert helt i toppen, men det blåser vi i. Den naturlige spillestilen mer enn veier opp for dette. Klangbunnen er testens dypeste, og lydbildet er rent kvalitativt testens beste. Det som gjør at Audio Pro-anlegget ikke får tittelen best i test, men må nøye seg med beste kjøp, er begrensning i lydnivå. Volumnivået stopper før det virkelig begynner å svinge, og da viser forsterkeren tendenser til å bikke over mot forvrengning. Litt synd, for CD-er med generelt lavt lydnivå får man ikke skrudd opp noe særlig, og det er også generelt litt lav lyd gjennom USB-inngangen – hvilket betyr at MP3-samlingen og vorspielet ikke hører veldig godt sammen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Kraftig lekkerbisken

Anlegget fra Harman/Kardon har, i likhet med Yamaha sitt, todelt elektronikk. CD-spiller og alle innganger sitter i én boks, forsterkeren i en annen. Høyttalerne er noe mindre, men basselementene har ganske lang slaglengde og de virker av god kvalitet.

CD-ene mates gjennom en sprekk i front i stedet for skuff. Sånt er lekkert. Den som eier en platespiller kan dessuten glede seg over at anlegget har inngang for dette. Det som trekker ned inntrykket litt er fjernkontrollen. For mens den er lekker og ligger fint i hånda, er knappene vriene å trykke ned riktig. Å justere lydnivå opp og ned viser seg å være en prøvelse.

Lydkvalitet
Anlegget fra Harman/Kardon har i likhet med Yamaha en fyldig og stor bassgjengivelse. Pianoet til Tori Amos kommer ut med en god undertonestruktur, og sangstemmen hennes står en anelse klarere frem enn med Yamaha. Lydbildet er enda større, mellomtoneområdet er litt klarere, og det er bedre dynamisk kontrast. Subtile forskjeller mellom pianoanslagene skimtes også litt tydeligere enn med Yamaha.

Men også H/K mangler litt oppløsning i toppen, slik at de lyseste tangentene ikke riktig synger ut av all sin prakt. Cymbaler låter litt matt, og i det hele tatt har anlegget en noe overdreven ”loudness”-faktor når akustiske instrumenter står på menyen. Men i likhet med Yamaha er H/K-anlegget meget underholdende med popmusikk og takler å dra lydnivået ganske bra opp. At anlegget mangler subwooferutgang tar vi ikke så tungt – det er ikke noe savn.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Kraftkar med DVD

Dette er anlegg med svarte høyttalere i høyglans pianolakk, og toppmodellen har delt elektronikken i to bokser. DVD-spiller og receiver kobles sammen med en spesialkabel som lar deg operere begge produkter med samme fjernkontroll. Anlegget er testens største, med høyttalere av en såpass drøy størrelse at det mest naturlige er å plassere dem på stativ. De blir for store for de fleste bokhyller, og elektronikken er dessuten såpass dyp at også denne kan bli problematisk for noen.

Lydkvalitet
Yamaha-anlegget er kraftigere enn anleggene fra både SA og Onkyo. Dette er kraftfull bass i et rocka anlegg som virkelig svinger.
Anlegget låter fyldig og dessuten ganske raffinert. Det er rundere i klangen enn det fra Onkyo, og langt mer storslått og åpent enn SA sitt anlegg. Det er imidlertid litt igjen til oppløsningen fra Denon/Dali, og innenfor Philips-anleggets begrensete lydtrykk låter også det mer naturlig og musikalsk enn det fra Yamaha.

Det er ikke bare størrelsen som gjør at høyttalerne ikke bør stå i bokhylla. Står de for nært bakveggen blir bassen overdimensjonert, så de bør nok plasseres på stativ litt ut fra veggen. Eller skumgummiputer kan kjøpes for å tette igjen bassportene. Er du først og fremst ute etter et minianlegg som skal spille høyt i et middels stort rom, er likevel Yamaha-anlegget det som klarer styrkeprøven best. Hvis DVD-avspilling i tillegg er viktig, er det dette anlegget du skal ha.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Musikalsk med rør

Philips har i dette anlegget valgt å montere vakuumrør i forforsterkertrinnet. Rør forsterker ofte signalet på en jevnere måte enn transistorer. Ulempen er lavere effektivitet og høyere varmeutvikling. Philips kompenserer for dette ved å bruke svitsjet klasse D-forsterkning i effektforsterkerdelen. Dette er nemlig langt mer effektivt enn vanlig såkalt AB-forsterkning. En litt merkelig kombinasjon, all den tid rørtilhengerne skyr svitsjforsterkning som pesten, og omvendt. Men de to utfyller hverandre forhåpentligvis.

Lydkvalitet
Det er i hvert fall ikke tvil om at det hele låter både varmt og behagelig. Stemmene til sangerinner som Tori Amos, Melody Gardot og Bat For Lashes er søte som honning, i et godt oppløst lydbilde. En dyp mannsrøst låter også fyldig uten å få høyttalerne til å låte boksete. Bassen går dypt til å komme fra små høyttalere og svinger bra, selv om den ikke er kjapp nok til å være med på de heftigste skiftene. Til tross for litt lite energi helt i toppen, oppleves overtonene som naturlige og harmoniske. At anslagene på pianotangentene er litt myke og mangler snert, tilgir vi gladelig når vi får sånn deilig rørlyd. Det er overraskende å konstatere at man kan få denne lyden fra et så rimelig minianlegg.

Det største savnet er muskelkraft. Det er det nemlig svært lite av, til tross for at Philips reklamerer med at svitsjforsterkningen sørger for mye kraft. Anlegget passer den som aldri har behov for å spille noe særlig over bakgrunnsnivå.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

En god allrounder

Onkyo har blitt ganske store på mikroanlegg. De tilbyr anlegg både med og uten DAB-radio, men CS-725T er kun tilgjengelig med FM-radio.
Elektronikken er kraftig, mikrosjangeren tatt i betraktning, og både CD-spilleren og USB-inngangen støtter musikkfiler av typen MP3 og WMA.
Høyttalerne har egenutviklete, solide elementer med lav forvrengning. Kabinettene har lekker utførelse i svart pianolakk, men er for lette til å vekke den store kvalitetsfølelsen.

Lydkvalitet
Onkyo CS-725T låter vesentlig klarere og åpnere enn anlegget fra SA. Kvinnestemmer kommer tydeligere ut, og piano har flott snert i mellomtoneområdet. Bassresponsen er dessuten strammere og ryddigere, selv om den ikke er like fremtredende.
Lydbildet er ikke helt gjennomsiktig, og det mangler litt luftighet i toppen. Diskantområdet gjengis ikke så glassaktig som med Denon/Dali.

Men pluss i boka for at Onkyo kan spille høyere. Dynamikken er bedre, takket være bedre elektronikk. Dali-høyttalerne er på sin side bedre enn Onkyo sine, selv om Onkyo har litt større bass. Høyttalerelementene er gode, men kabinettene holder ikke helt mål. Alt i alt låter kombinasjonen Denon/Dali marginalt bedre.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Marius


Siste artikler:

Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.
    De ser nydelige ut, men det er ikke bare det kosmetiske som er tiltalende med B&W 702 S2 Signature.