La oss bare si det som det er – Nintendos Wii U floppet. Heldigvis er japanerne tilbake på hesten, og er nå klare med en splitter ny maskin, som har fått sitt eget unike navn – fri fra fortidens tøyler. Nintendo Switch er ikke en tradisjonell spillmaskin, og kan derfor ikke sammenlignes direkte med Xbox One og Playstation 4. Den er verken fugl eller fisk.
I stedet for en stor plastkasse som kobles direkte til TV-en og styres med en kjedelig kontroller, er Switch en håndholdt enhet, som også har mulighet til å agere klassisk konsoll. Det er utradisjonelt tenkt, men det fungerer overraskende bra. Spørsmålet er så om man har gått for mye på kompromiss med innmaten, for å bevare den lille og transportable formfaktoren?
Mer nettbrett enn konsoll
Selve maskinen består av et nettbrett med en trykkfølsom skjerm på 6,2 tommer. På hver side av denne kan det monteres styreenheter, slik at maskinen da minner mer om en håndholdt a la Playstation Vita. Skjermen har en oppløsning på 720p. Det låter kanskje ikke så mye, hvis vi sammenligner med moderne smartmobiler, men det er heldigvis mer enn nok. Bildet er skarpt, med gode farger og kontrastnivåer. Skjermen klarer seg imidlertid best innendørs eller utenfor direkte sollys. Vil man spille på en større skjerm, setter man maskinen ned i den medfølgende dokken, som kobles til flatskjermen. Takket være litt ekstra maskinvare kan maskinen nå spytte ut et bilde med en oppløsning på 1080p. Dessverre er det rent grafisk ikke spesielt lett å se forskjell på de to tilstandene. Skiftet mellom dem foregår imidlertid både meget raskt og uten motstand. Det tar få sekunder før bildet skifter fra nettbrett til skjerm, og omvendt. Det er faktisk ganske imponerende.
En tredje måte å bruke maskinen på er ved å trekke ut en liten fot på baksiden av skjermen, så den kan stå på et bord. Dette fungerer imidlertid ikke så godt. Foten er altfor tynn og skrøpelig, og man er redd at den raskt vil brekke. Samtidig lurer vi på hvorfor man ikke har vurdert å gi skjermen noen gummiføtter, slik at den ikke glir på overflaten hvis man for eksempel bruker den i et fly eller på toget, som man ser i reklamene. Litt turbulens og Switch faller på gulvet.
Joy-Cons
Tradisjonen tro har Nintendo funnet på et nytt navn til styreenhetene til den nye konsollen. Nintendo Wii hadde Wii-motes, og Switch har fått Joy-Cons. Disse kan enten benyttes trådløst, hvor du holder en i hver hånd, enten loddrett eller vannrett, eller som tidligere nevnt, festet på hver siden av skjermen. Det første man legger merke til når man står med dem i hånden, er hvor små de er. Man skal ikke ha altfor store hender før de forsvinner mellom fingrene. Også knappene er uhyggelig små, og spesielt når man holder Joy-Cons vannrett, risikerer man ofte å trykke feil. Det er litt bekymringsfullt. Det følger selvfølgelig med remmer som du kan feste rundt håndleddene, slik at de ikke flyr gjennom luften når du fekter med armene. Sørg imidlertid for at skinnen de sitter på, monteres korrekt på Joy-Con-kontrollene, da de ellers sitter noe nær uhjelpelig fast. Vi måtte ty til instruksjonen via Youtube for å skille et eksemplar fra igjen.
Alternativ holder
Bryr du deg ikke om å holde de små Joy-Cons-ene i hver hånd, kan du montere dem i den medfølgende holderen. Satt i her minner de mer om en tradisjonell kontroller, selv om problemet med små knapper fortsatt er til stede. Heldigvis har Nintendo også produsert en spillkontroller i alminnelig størrelse, som kan kjøpes separat. Det er naturligvis en smakssak, men vi foretrakk denne, da vi likevel satt i sofaen og spilte på storskjermen. Kommunikasjonen mellom Switch og Joy-Cons foregår via Bluetooth. Da kunne man tro at det var mulig å bruke forbindelsen til å koble til et par trådløse hodetelefoner til maskinen. Det er dessverre ikke tilfelle, og det er heller ikke innebygget minijack-port i kontrollene, som vi ellers kjenner til fra Xbox og Playstation.
Når kommer de fine spillene?
Et tilbakevendende problem ved konsollanseringer er spillene. Det er til syvende og sist de som skal selge maskinen, og her må vi dessverre si at Nintendo kommer dårlig fra det. Bare fem fysiske spill var klare i butikkene, hvorav det eneste virkelige trekkplasteret, Zelda: Breath of the Wild, er et spill som er overført fra forrige generasjon, Wii U. Det er rett og slett ikke godt nok, og vi savner virkelig et Mario-spill for å selge maskinen. Det til tross, er de trofaste fansene fortsatt henrykte. Zelda får toppkarakter over hele linjen, og kvaliteten er også innlysende. Det er bare ikke helt nok.
Heldigvis er det litt flere nedlastbare spill. Til det har Switch 32 GB innebygget lagringskapasitet, hvor en mindre del går til selve operativsystemet. Går du tom for plass, kan du utvide med microSD-kort opp til 2 TB. Det er bra at Nintendo ikke gikk den samme veien som Playstation Vita, og utviklet sitt eget format til overpris.
Ingen direkte konkurrent
Rent grafisk kan ikke Switch hamle opp med nåtidens kjemper, Playstation 4 og Xbox One. I stedet for terraflops, gigabyte, megapiksler og megahertz har man som tidligere satset på innovativ design og styring av enheten. Det er hyggelig å se, da Switch dermed skiller seg positivt ut fra konkurrentene, og ikke bare blir enda en i rekken. Ser man på de fysiske rammene for enheten, må man også rose Nintendo. Størrelsen tatt i betraktning er det veldig imponerende hva den spytter ut. Av samme årsak er det ikke rettferdig å sammenligne Switch direkte med Sony og Microsofts utspill. Switch er noe helt nytt og annerledes – et friskt pust.
Konklusjon
Nintendo Switch er et artig bekjentskap, som skiller seg mye ut fra hva som ellers finnes på markedet. Den er verken helt fugl eller fisk, men i stedet en ting midt imellom. Nintendo skal ha ros for å ha tenkt ut av boksen, og laget en konsoll som både kan brukes hjemme og på farten. Noen vil så kanskje mene at man er gått for mye på kompromiss, og dermed er endt opp med en for svak maskin. Andre er godt fornøyd, og setter større pris på allsidigheten. Uansett er Switch en hit. Vi håper imidlertid at Nintendo snart spytter noen av sine sikre spilltitler på markedet, slik at vi får litt mer grunn til å tenne på den.
