: Olympus VR-320

Det eneste som skiller seg spesielt ut med VR-320 er den ytterst tiltalende prisen.  Vil man ha 3D-mulighet kan man imidlertid velge VR-330 modellen i stedet.  Skjermen er dessverre lavoppløst, noe som gjør det vanskelig å se detaljer og om man har truffet med skarpheten.  Batteriet lader man i kameraet med USB-ledning, enten via PC eller stikkontakt.  Det er praktisk, men innebærer også at man ikke kan ha et ekstra batteri til lading.  Kameraet fås i sølv, svart, rødt og blått.

De kontrollene som finnes er små, noe som kan være et problem om man har store hender.  Menyen er ikke spesielt pedagogisk, men heldigvis er håndteringen av fotoinnstillingene meget enkel.  Foruten programautomatikk kan man bruke automatisk valgte sceneinnstillinger eller selv velge blant de 14 motivprogrammene.  Skjermen gir dessverre bare grunnleggende informasjon om hvilke innstillinger man har valgt, og man får ikke histogram eller overeksponeringsadvarsel.

Valget om å gå opp til 14 Mp på et såpass billig kamera med så liten sensor og ekstrem zoomlinse medfører problemer.  Det blir nesten gjennomgående bildestøy og man får fargenyanser og kompresjonsartefakter.  I dårlig belysning går støyreduseringen for fullt og stryker ut alle detaljer.  Fargene er litt bleke, men nyanser kommer i det minste frem.  Man har også lykkes med geometrien både i vidvinkel og tele, og skarpheten er relativt jevn over hele bildet.

Konklusjon

Man får ikke mange flere finesser enn HD-filming med VR-320.  Kameraet er i det minste så lite at det glir lett ned i lommen og det er lett å bruke.  Med andre ord kan man bare utføre grunnleggende innstillinger, og det passer for de som bare vil sikte og skyte.  Bildene blir så der i full oppløsning, men på skjerm eller skrevet ut i postkortstørrelse duger det bra.  Men tanke på at prisen er halvparten av de fleste andre må vi likevel kunne si at det er et bra kjøp.

Se testen av flere reisekameaer med superzoom her.