: Olympus M.ZD 45 mm f/1.8 MSC

Et av poengene med et systemkamera, er utskiftbar optikk. Da kan man sette på det objektivet som egner seg best til det man skal fotografere. Makroobjektiv til nærbilder, telezoom til sport, vidvinkel til landskap, og så videre. Panasonic og Olympus har til sammen over 20 ulike objektiver man kan velge blant. I tillegg kan hybridkameraene deres bruke adaptere som gjør det mulig å bruke optikk fra Leica, Zeiss, Canon, Nikon med flere.

Da snakker vi virkelig system. Et fleksibelt et. Men til nå har det manglet et objektiv, nemlig det klassiske portrettobjektivet. Som regel med en brennvidde tilsvarende 80 til 200 mm på det meste. Med god lysstyrke, gjerne f1.4 til f2.0, for å få bakgrunnen tilstrekkelig uskarp til at personen på portrettet kommer godt frem i komposisjonen.

Olympus nye 45 mm f1.8 har alt som skal til for å bli det optimale portrettobjektivet, for Panasonic og Olympus hybridkameraer. Det er lite, lett og lekkert, med høy lysstyrke på f1.8, med manuell og autofokus. Og ikke minst, brennvidden – som tilsvarer 90 mm – gir en ypperlig bildevinkel for portrettet, reportasje og gjør det mulig å være diskret samtidig.

Man kan argumentere med at zoomobjektivet som fulgte med kameraet dekker samme brennvidde, men med største blenderåpning på f5.6, blir ikke bakgrunnen særlig uskarp.

Objektivet er bygget i solid plast, det er rimelig og mangler egentlig bare solblenderen. Den tekniske ytelsen mangler nemlig fint lite. Selv på største blenderåpning hvor de fleste objektiver med så høy lysstyrke mister skarpheten i hjørnene, er det uhyre marginalt tap av skarphet i hjørnene. På mindre blenderåpninger som f2.8 og f5.6 er skarpheten enda jevnere. Og det er ikke mulig å se forskjeller i skarphet fra sentrum til hjørner. Med det blotte øye. På f11 og f22 faller skarpheten litt i hjørnene, og diffraksjonen øker litt. Noe linjefortegning er det ingen vits å snakke om. Den er nemlig neglisjerbar. Ikke er det noe kromatisk lysbrytning å snakke om heller. Olympus 45 mm er rett og slett fremragende på alle måter, ikke koster det all verden heller. Det er verdt hver krone når man ser på bildekvaliteten, og nesten grunn nok alene til å satse på Olympus og Panasonics MFT-system.