: Olympus M.ZD 17mm f/1.8 MSC objektiv

I et marked som etterspør mer zoom, kan det være befriende å gå tilbake til røttene. Til det klassiske bildeutsnittet som mange kjenner som 35mm. På småbildeformat, vel og merke. Olympus har en enda mindre, lettere og rimeligere 35mm enn denne, men den er ikke på langt nær så skarp og kjapp som den nye 17mm f.18. Som for øvrig er å regne som en 34mm om man sammenligner med gammeldags småbilde, eller fullformat om man vil. Bildevinkelen på 65 grader, tilsvarer nemlig 34-35mm brennvidde på 135-film, som man brukte før i tiden.

Grunnet Olympus og Panasonics micro Four Third-kameraers mindre bildeflate, er den faktiske brennvidden halvparten av 135 formatets. Men siden bildevinkelen er den samme som ved 34mm brennvidde, snakker vi om 17mm-eteren her som en 34mm.

Det betyr at den kan brukes til nesten alt. Bildevinkelen gjør den spesielt godt egnet som allroundobjektiv, man får med det meste i bildeflaten uten at perspektivet fordreies, og det er mulig å lage objektivet både lyssterkt og kompakt. Et ypperlig reise- og reportasjeobjektiv.

Olympus-objektivet som passer OMD, Pen og Panasonics Lumix G-kameraer, er bare 120 gram, bygget i solid plast og aluminium, og har største blender på f1,8. Et meget godt utgangspunkt for kontroll av skarphetsdybde for fotografen, som hurtig kan bytte mellom autofokus og manuell fokus, bare ved å dra fokusringen et hakk bak. Da dukker en avstandsskala opp, og man har full kontroll over fokusdybden.

Objektivet er ikke bare en solid, anvendelig konstruksjon. Det har også meget god optisk ytelse. Panasonics vel ansette 20mm f1,7 (tils. 40mm), har litegranne bedre detaljskarphet, men må se seg slått på de fleste andre områder av Olympus-objektivet. Her finnes knapt synlig fargebrytning, det er svært marginal vignettering på alle blendere unntatt største blender, hvor lystapet i hjørnene kan være veldig tydelig. Skarpheten er svært jevn. Også i hjørnene, på største blender, hvor det i praksis ikke er betydelig skarphetstap. Autofokusen er stillegående og lynrask, på Olympus OMD og Panasonic Lumix GH3. Det eneste som egentlig trekker ned, er tønneformet fortegning og mangelen av solblender. En solid konstruksjon og solid ytelse, og et fortreffelig objektiv til de fleste situasjoner.