Den senere tids speilreflekser er blitt så bra, at det knapt er mulig å finne et dårlig kamera i dag. Noen er likevel bedre enn andre, og D7100 har mye å leve opp til i så måte. Forgjengeren D7000 sveipte gulvet med konkurrentene, og vant en velfortjent Årets Kamera i Lyd & Bilde for et par år siden. Derfor forventer vi med mange andre, at etterfølgeren D7100 er tittelutfordrer i klassen for avanserte speilreflekskameraer.

Nikon har klokelig valgt å beholde alt som var bra på D7000, men oppgradert det tekniske. Kamerahuset har lagt på en millimeter her og der, mens vekten er marginalt redusert. Knapper, ratt og skjermmenyer er nesten ikke endret i det hele tatt. Den mest vesentlige ytre endringen, er en større 8 cm skjerm og opptaksknappen for video, som er flyttet ved siden av utløserknappen på toppen. En liten i-knapp har funnet veien til baksiden, og aktiverer en skjermmeny med tilgang til to rekker med sekundære innstillingsvalg. Ellers er nyhetene på innsiden av kameraet.

Sentralt i D7100 er en ny 24,1 megapiksler CMOS bildebrikke, i vanlig APS-C format, men uten lavpassfilter. Med andre ord, svært høy oppløsning, som kombinert med fraværet av lavpassfilter, bør bety ekstremt god detaljskarphet.

Bedre på papiret
Med en ny bildebrikke, hører også en ny bildeprosessor. Nikon har hentet Expeed  3 prosessoren fra storebror D600 og D800, og samtidig gitt kameraet muligheten for full 1080 HD-video i 30/25/24p kvalitet, stereomikrofon og et utvidbart lysfølsomhetsområde til 25600 ISO. Kameraet kan også skyte bildeserier på 6 bilder/s, og det har fått bedre 51-punkts autofokus med 15 kryssensorer. Det betyr bedre fokuspresisjon, også i lite lys (-2 ev).

Kamerahuset i magnesium og polykarbonat, er værtettet. Det bruker det samme EN-EL15 batteriet som D7000, men batterikapasiteten på 950 eksponeringer per lading (CIPA), er redusert fra 1050 eksponeringer. Nikon har fremdeles ikke klart å bygge wi-fi inn i kameraet, og krevere en separat adapter for å kunne overføre bilder trådløst. Men D7100 har fått to SD-minnekortplasser. Den ene  kan være backup, eller lagre kun rå- eller videofiler. Du bestemmer.

Ergonomisk sett har jeg ikke mye å utsette. Det er fremdeles ikke mulig å styre blender under videoopptak, og ISO-knappen er fremdeles plassert på venstre side, slik at man må ta kameraet fra øyet og holde det med to hender, for å endre ISO. Fn- og nedblendingsknappen kan programmeres til en rekke funksjoner, men ikke ISO-valg. Merkverdig nok.

Den innebyggede blitsen kan styre en rekke Nikon Speedlite-blitser i grupper. Og kameraet har i tillegg 1,3 x beskjæring, hvor man oppnår to ting: 7 mot 6 bos skuddhastighet, og 1,3 x brennvidden som gjør en 85mm tele til en 165mm tele. Dog på bekostning av oppløsning, som reduseres til 15 Mp.

Bedre i praksis
En rekke småfunksjoner og forbedringer til tross, bildekvaliteten er uansett viktigst, og der skuffer ikke D7100. Mens mange har bekymret seg for bildestøy på høye ISO-verdier, har kameraprodusentene jobbet i det stille med å forbedre støyomfanget. D7000 hadde heller ingen synlig støyproblemer opp til 6400 ISO.

Det har ikke D7100 heller, som dermed er blant de beste, om ikke det aller beste kameraet i klassen, vesentlig bede enn Sony A77, også det med 24 Mp. Marginal bildestøy mellom 6400 og 12800 ISO gjør det mulig å fotografere i lite lys uten synlig bildestøy. Fra 12800 ISO dukker fargestøy og et mer grovkornet støyomfang opp, men det er vanvittig mye bedre enn fra eldre generasjoner kameraer.

Da er bildedynamikk viktigere. Særlig nå som vi stort sett ikke behøver å bekymre oss over bildestøy lengre. Nikon har kommet langt på begge områder, men har hatt et lite forsprang på bildedynamikk. Noe som vises godt i D7100, hvor dynamikkomfanget er bedre enn på D7000, og om lag på nivå med Pentax K-5 IIs, som lenge har vært blant de beste APS-C-kameraene på dette området. Det betyr at kamerat fanger opp mer detaljer i skygger, og høylys, og ikke brenner ut så lett.

Som ventet er fargegjengivelsen og toneomfanget et svært godt. JPEG-filer er litt for mettet, særlig i rødt, etter min personlige smak, ellers er jpeg-konverteringen i kameraet svært god. Mange vil uansett velge å skyte råfiler med D71000, og det gir da også det klart beste resultatet. Velg og merke dersom man behersker etterbehandling i for eksempel Adobe Lightroom eller Capture NX.

Perfekt for viderekomne
Med merkbart bedre fokuspresisjon, ekstrem detaljskarphet og nær plettfri betjening, er Nikon igjen i førersetet. D7100 er ikke bare det beste kameraet i klassen, men blant de aller beste uansett klasse. Med klasseledende bildekvalitet hvor særlig dynamikk og støykontrollen banker konkurrentene, er det ingen som er i nærheten av den potensielle skarpheten man kan oppnå med D7100. Kameraet fortjener og yter sitt beste med Nikons mer påkostede optikk, men 18-105mm VR er et bra objektiv å starte med. For dette kameraet bare vokser med oppgaven.