Med den nye 56-en får Fuji-fotografer enda en mulighet til å bruke et lyssterkt og skarpt portrettobjektiv. For det mangler ikke på muligheter. Blant Fujifilms egne objektiver, teller antallet fem lyssterke objektiver, som er særlig egnet til portretter. 

Fotografer vil ile til med å fortelle at man kan ta portrettbilder med hva som helst, og det er korrekt. Portretter kan tas med alt fra en bred vidvinkel til en temmelig trang tele. Det avhenger av situasjonen, eller settingen for portrettet. 

Men for de tettere portrettbildene, de med smalere skarphetsdybde og et smalere utsnitt, er det mange fotografer som foretrekker objektiver med litt mer brennvidde, enn et normalobjektiv.

Da snakker vi vanligvis om lengre brennvidder enn den typiske 50-millimeteren, som i seg selv er et utmerket allroundobjektiv, og tradisjonelt pleier portrettobjektivene å ligge mellom 75 og 135mm. Sweet spot er gjerne en 85mm, og det er akkurat her den nye Fujifilm XF 56mm f1.2 R WR kommer inn. 

Det lyssterke objektivet er en ny utgave av Fujifilms XF 56mm f1.2 R som ble lansert i 2014, og selv om brennvidden og lysstyrken er den samme, er konstruksjonen ny. Sammenlignet med 35mm fullformat, tilsvarer brennvidden en 85-millimeter, og med f1,2 er det mulig å få så smal skarphetsdybde at man enkelt kan isolere motivet fra for- og bakgrunn.

Med f1,2 kan man lettere fotografere i lite lys også, og den nye 56-en har i tillegg langt bedre autofokus enn forgjengeren XF 56mm f1.2 R. Som i motsetning til den nye, ikke har værtetting (WR).

Brukervennlighet

Den nye 56-en er både værtettet og bygget i solid lettmetall, og leveres med en solblender i metall. Fokus- og en blenderringen er lik de vi kjenner fra den forrige 56-en, men objektivet har lagt på seg 40 gram og er litt bredere og litt lengre. Nærgrense er kortet ned fra 70 til 50 cm, som gjør den mer anvendelig enn den eldre 56-en.

Bortsett fra at objektivet har vokst litt, er det først når man setter det på kameraet og peker på motivet, at man merker den første, store forskjellen sammenlignet med forgjengeren. Autofokusen er lynrask, presis, og jager ikke i lite lys. Med Fujis øyesøkende autofokus, låser den på nærmeste øye med øyeblikkelig og nær lydløs presisjon.

Med 11 avrundede blenderlameller, er det mulig å få nær perfekt tegning av uskarpe områder – bokeh, med bare ørlite fortegning av lysflekkene i kantene av bildene.

Optisk ytelse

Den nye optiske konstruksjonen bruker to asfæriske linseelementer og et ED-element med   svært god kontroll på lysspredning. Det har bidratt til at objektivet har jevnere skarphet over større del av bildeflaten, knapt målbar vignettering eller fortegning, og oppløsningen på et Fujifilm X-H2 med 40 megapiksler, er noe av det mest ekstreme vi har sett fra en portrettele. Bildene blir nesten for skarpe. 

Det er ikke mye diffraksjon å snakke om på en 56mm, skarpheten er uhyre jevn fra full blender til blender 8, og ekstrem mellom f2 og f5,6.

Kromafeil er det knapt mulig å finne, unntaksvis i hjørnene på minste blender, ellers er det ikke synlig. 

Konklusjon

Fujifilms nye 56mm, er det beste portrettobjektivet vi har testet til Fujis kameraer i X-serien. Den fysisk større og tyngre 50mm f1.0 er hakket mer lyssterk, og kan brukes i enda mindre lys, men den nye 56-en er et bedre kjøp for de fleste som trenger et portrettobjektiv. Den enda mindre og rimeligere 50mm f2, er et godt budsjettalternativ med meget god optisk ytelse. Men den er ikke like lyssterk, og heller ikke like skarp som den nye XF 56mm f1.2 R WR, som er vårt foretrukne valg til portrettbilder på et Fujifilm kamera.