TEST: Fujifilm XF 33mm f1.4 R LM WR

La meg bare ile til med en kjapp oppklaring. Bare fordi det står 33mm på esken, betyr det ikke at er riktig. Eller jo, det er det forsåvidt, men bare så lenge objektivet ligger i esken. Straks det skrus på kameraet, blir det en 50mm. Voila. For å være helt korrekt, en 49,5mm.

Men det vet selvsagt alle fotografer alt om, og de som fotograferer med Fujifilm X-systemet, har dette i ryggmargen. En 18mm er en 27mm, en 90mm blir en 135mm og så videre, og årsaken er naturligvis at objektivene brukes på kameraer med en bildebrikke i APS-C-format. Som sagt, alle vet jo det, så bare se bort fra oppklaringen.

Fujifilm XF 33mm f1.4 R LM WR, oppfører seg altså som en 50mm på kameraet, og har samme bildevinkel som en 50 på et fullformatkamera. Den er en helt ny konstruksjon, og kommer i tillegg til den relativt gamle XF 35mm f1.4, som kom i 2012.

Den er støpt i samme form som den nylig lanserte XF 18mm f1.4 R LM WR, og 23mm f1.4 R LM WR, alle tre med værtetting og samme lysstyrke.

Siden konstruksjonen er ny, er den også blitt mer kompleks. Nesten dobbelt så mange elementer sammenlignet med den eldre 35-en, blant annet tre ED-elementer, og to asfæriske, med en ny fokusgruppe drevet av en lineær motor, plassert i midten. Det har også fått ni blenderlameller. mot sju i 35-en.

 

Det værtettede objektivet lengre enn 35-en, men likevel relativt kompakt og lett. 36o gram og 74mm langt, solblenderen ikke medregnet, gjør det anvendelig på alt fra Fujifilm X-E-serien til X-H1.

Som de fleste XF-objektivene, har også dette blenderring med lås på A (blender/programautomatikk), og en fly-by-wire fokusring.

Autofokus

Jeg testet 33-en på Fujifilm X-Pro3, som har Fujis oppgraderte fokussystem med bedre fokussporing. Det er en kombinasjon som er hendig, lynrask, lydløs, og perfekt for en 50mm med god lysstyrke. Man kan enkelt isolere bakgrunnen med f1.4, og objektivet fokuserer lynraskt. Ingenting å utsette på fokusytelsen altså, som er himmeropende mye bedre enn den gamle 35-en noensinne har vært.

Skarphet

Gledelig nok er det heller ikke noe å utsette på skarpheten heller. Ja, den er bedre enn på originalen. Den er også jevnere ut i kantene, og det er høyst marginalt fall i skarphet i hjørnene på f1.4. Fra f2.8 er den rett og slett fantastisk, og det er liten tvil om at den nye 33-en er skarpere enn 35-en på alle blendere. Bare prøv selv. Den leverer en detaljrikdom som er virkelig oppsiktsvekkende, og det skulle ikke forbause meg om den er konstruert for kameraer med enda høyere oppløsning enn X-Pro3 (26 Mp).


Vignettering og kromatisk aberrasjon

Normalt er fortegning et mindre problem på brennvidder som denne, og selv på råfilene er det ikke mulig å se noe fortegning. Rettegnende er ordet her altså. Det er litt vignettering på f1.4, forsvinnende lite, men den som leter finner. Den er uansett ikke synlig på jpeg-filer, og så marginal på råfiler at den trygt kan ignoreres.

Jeg har lett etter kromatisk aberrasjon, men måtte gi opp. Den finnes rett og slett ikke, selv ikke når jeg prøver å provosere den fram. Objektivet er heller ikke følsomt for strølys, og solblenderen demper fint faren.

Bokeh

Den ettertraktede bokeh-effekten med duse bakgrunner, er lett å få til her. Objektivet kontroller sfærisk aberrasjon godt, det er moderat antydning til ringer rundt sfæriske lyselementer, og med f1.4 får man en nydelig dybde i bildet med høyst akseptabel myktegning av bakgrunner. På et porttettobjektiv som Fujifilms 50/1.0, 56/1.2 eller 90/2.0, er bokeh-effekten enda mykere avtegnet, men 33-en er definitivt blant de bedre vi har testet.

Konklusjon

Fujinon nye XF 33mm f1.4, føyer seg inn i rekken av mange meget gode, og ikke minst solid konstruerte, objektiver med fast brennvidde. Nykommeren er merkbart bedre enn den eldre 35-en, på alt, spesielt autofokus og skarphet. Noen vil kanskje mislike at den er større enn den gamle, men det er prisen man må betale for en mer solid, værtettet konstruksjon med mer kompleks optikk.