På rekordtid har Fujifilm lansert så mange nye objektiver at de dekker de fleste fotografers behov. Men de har ikke hatt en skikkelig allroundzoom, av den typen som dekker alt fra landskap til sport og action. Til nå har Fuji-fotografene måtte ha med minst to objektiver for å dekke fra bred vidvinkel, til tele.

De små allroundzoomenes popularitet, skyldes at de dekker mer enn normalzoomen som fulgte med kameraet. Særlig i teleenden. Normalt får man med en 18-55mm zoom, som dekker opp til det som ofte omtales som portrettele: Opp til cirka 80-90mm.

(I denne klassen må man gange med faktor 1,5, for å få et brennvidde-tall som tilsvarer bildevinkelen til den gamle 135 mm filmstandarden).

Den nye Fuji-zoomen med 18-135mm brennvidde, dekker området fra 27-202mm og er ikke mye større og tyngre enn en normalzoom. Det gjør den til et ypperlig reiseobjektiv, selv om lysstyrken bare er moderate f3,5 på vidvinkel, og f5,6 på tele. Men den innebyggede femaksers bildestabilisatoren kompenserer delvis for manglende lysstyrke. Den er nemlig så effektiv også på bevegelser, at man kan få skarpe bilder selv når lukkertidene blir lengre, fordi objektivet slipper inn mindre lys.

Med svært god optisk ytelse i tillegg, er det anvendelige Fuji-objektivet lett å la seg friste av. Det er nesten ikke synlig fortegning, selv ikke på vidvinkel, og lysstapet i hjørnene er bare moderat. Like forbløffende er også fraværet av kromatisk feilbrytning på de fleste blendere og brennvidder. Skarpheten er fabelaktig i sentrum, selv på 18mm og god også i hjørnene, men den er på sitt jevneste mellom f5,6 og f11. På 18mm hjelper det å blende ned til f4, minst, da er det bare neglisjerbar vignettering på bildene.

Det koster litt, og er ikke blant de mest lyssterke zoomene, men det kan ikke rokke ved det faktum at Fuji-zoomen faktisk er oppløftende god. Den optiske ytelsen skjemmes bare litt av vignetteringen – særlig på vidvinkel, men det er solid bygget, lett og kompakt – og dekker det mest brukte området for de fleste av oss.