TEST: Fujifilm GFX 50S II

La meg bare si det med en gang. Fujifilm GFX 50S II er et dyrt kamera, men det er samtidig det aller rimeligste mellomformatkameraet i dagens marked, og sånn sett er det et kupp.

Men det er ikke et kamera som passer alle.
For eksempel de som ofte fotograferer sport med raske bevegelser, dyreliv, de som trenger et 4K-videokamera, eller de som vil ha et kompakt systemkamera til reiser.

Fujifilm GFX 50S II er nemlig litt for tregt, det har bare 1080 HD, og tross at det er relativt kompakt, er det ikke det første kameraet jeg ville tenkt på hvis jeg skulle reise til det fjerne Østen i noen måneder.

Men til landskap, portretter, arkitektur, kunstfoto og det meste annet, er det nesten helt perfekt.

Kameraet er basert på GFX 100S, som vi nylig kåret til årets high-end-kamera for 2021, bare med noe mindre endringer, som en mellomformat brikke med 51 Mp mot 102 i GFX 100S.

GFX 50S II:

• 51,4 Mp 44 x 33mm mellomformat bildebrikke (tilsv. GFX 50S)
• Kun 1080 HD-video
• Femaksers 6,5-trinns bildestabilisering
• 3 bilder/s skuddtakt
• 425 fokuspunkter
• 16-bits råfiler, lossless eller ukomprimert
• 1/16.000s elektronisk lukker
• 50 til 102400 ISO utvidelse
• 3,69 Mp OLED-søker
• Treveis pekeskjerm
• Værtetting

Så at kameraet er nesten identisk med GFX 100S, betyr også at det er et helt annet kamera enn GFX 50S – bildebrikken er som kjent den samme – som det erstatter. Den vippbare søkeren finnes ikke her. Ikke den samme formfaktoren heller, for kameraet har ikke hentet bare det tekniske fra årets kamera, kamerahusene er like også.

Det betyr den samme pekeskjermen som kan vippes tre retninger, en rekke programmerbare knapper og innstillingshjul, OLED-søker med programhjul på den ene siden, og et monokromt statusdisplay på høyre side.

Tilkoblinger

Batteriet er det samme som på 100S, og kan lades i kameraet via USB-C. Det er også tilkoblinger for video ut via mikro-HDMI, hodetelefon- og mikrofonkontakt, og kontakt for kablet fjernkontroll. Under luken til høyre er det plass til to UHS-II kompatible SDXC-minnekort.

Siden formen er den samme som på 100S, får man det samme fine tommelgrepet bak kombinert med et håndgrep foran, som gir et sikkert grep. Også om man har på mye større objektiver, enn 35-70mm zoomen som ble levert med kameraet.
Med andre ord, det som gjelder for GFX 100S, gjelder også for GFX 50S II.

Autofokus

Det gjelder i hovedsak også for autofokusen, som rekker i massevis, hvis man ikke har det travelt. Eller hvis motivet har det travelt. Den er tross alt mye bedre enn på GFX 50S – og GFX 50R, men sammenlignet med et Fujifilm X-T4 eller Sony a1, er den en sinke.

Siden skuddtakten er lave tre bilder per sekund, er det gjerne ikke så kritisk hvor kjapp autofokusen er, eller hvor god den er til å følge bevegelige motiver. Det er litt verre at autofokusen ikke helt klarer å henge på øyne like bra som GFX 100S. Det fungerte best når jeg avgrenset fokusområdet, og krympet fokuspunktet til den nest minste rammen, men her må man bare prøve seg fram. Det kan hende det fungerer bedre med andre objektiver, enn GF 35-70, som jeg testet kameraet med.

Bildekvaliteten

Men bildekvaliteten altså. Du verden for noen bilder man får. Den tekniske kvalitetene er fenomenal. Det ser ikke ut til å utgjøre noen vesentlig forskjell at kameraet har halvparten av pikslene til 100S. Trenger man mer velger man bare med multi-shot. Da bruker kameraet bildestabilisatoren og- bildeprosessoren til å sette sammen 16 råfiler til en fil med 205 Mp.

Det er få kameraer som matcher detaljoppløsningen, bildedynamikken og fargegjengivelsene til kameraet, som leverer svært fleksible råfiler og en nydelig jpeg-kvalitet. Fujis gjennomtenkte filmsimuleringer, er alltid en fryd å jobbe med, og med kameraets oppløsning og fargedybde tilgjengelig, fungerer filmsimuleringene overordnet godt.

Bildestøy trenger jeg ikke å nevne. Med mindre man på død og liv skal over 12800 ISO, er det ikke et tema. Video derimot. Kvaliteten er helt ok for 1080 HD, men når man er blitt bortskjemt med 10-bit 4K, føler man at man mister noe når man blir låst til 1080. Når det er sagt, er ikke video det man først og fremst forbinder med et mellomformatkamera.

Konklusjon

Fujifilm GFX 50S II er slett ikke uten konkurranse. Den kommer dessverre ikke fra mellomformatkameraer, men fullformatkameraer som Sony a1 og a7 r IV, Canon EOS R5 og Nikon Z7 II. De er alle lynraske sammenlignet med GFX 50S II. Særlig Sony a1, som kombinerer 50 Mp med høy skuddtakt (til nesten dobbel pris), og de har langt høyere videooppløsning, opptil 8K for EOS R5 blant annet. På stillbilder kan de ikke helt matche kvaliteten fra GFX 50S II, selv om spesielt Z7 II kommer nært, og det er hele poenget med å velge dette kameraet. Det er ikke raskest, video kvaliteten er fra 2010, men det er uslåelig på stillbildekvalitet i denne prisklassen.