Med en tykkelse på bare ni millimeter er det fristende å henge Digiframe på veggen, og det kan man faktisk gjøre.  Den har hull for oppheng på baksiden og den eneste minnekortplassen er plassert på siden.  Man blokkerer ikke for noen knapper heller, for de er praktisk nok som berøringsknapper på rammens front.  Det holder å peke på rammen så lyser de opp.  Hvis man ikke vil ha fingeravtrykk på den høyblanke fronten kan man benytte den lille fjernkontrollen i stedet.

Fra hovedmenyen kan man velge om man vil vise en enkel kalender i stil med den Jobo har, vise bildeserier, spille av musikk eller videosnutter.  Så lenge man holder seg til enklere videofiler klarer den faktisk riktig mange format.  Derimot er lydkvaliteten ussel på grunn av at det ikke er plass til noen riktige høyttalere i et så tynt apparat.  Vi kan derfor ikke anbefale den for musikkavspilling.  Menyene er begripelige selv om det er nødvendig med en del trykking for å komme frem.

Imponerende nok kan man ikke bare endre lysstyrke og kontrast, men også metting og faktisk også fargetone.  Altså kan man korrigere bilde akkurat slik man vil, noe som resulterte i et flott resultat som vi var meget fornøyd med.  Derimot er bildebehandlingen vel aggressiv, noe som gjør at bildene ofte ser litt harde ut, og man kan få forstyrrende mønstereffekter i kontrastrike områder.  Men om man ikke sitter og stirrer intenst på testbilder som vi har gjort, kan man kanskje overse det.

Konklusjon
Selv om det går å spille video på Digiframe er lyden så dårlig at verken det eller musikk kan anbefales.  Bedømmer man den bare som en fotofremviser er den imidlertid riktig interessant.  Den har et elegant høyblankt utseende med lekre berøringsknapper som lyser opp når man rører ved rammen.  Dessuten er den så tynn at man uten videre kan henge den på veggen som et maleri.  Bildekvaliteten er bra selv om fotoene kan gi et litt hardt inntrykk.  For en såpass lekker ramme kan vi leve med det til denne prisen.

Også i denne testen:

6 digitale fotorammer