TEST: Harley-Davidson Serial 1 Rush City

Den første virkelige motorsykkelen fra legendariske Harley-Davidson så dagens lys helt tilbake i 1903 under navnet Model One. Det var snakk om en prototype som kunne kjøre 56 kilometer i timen. Motorsykkelen ble serieprodusert i perioden 1905–1906, og fremsto blant annet med klassisk sykkelsete og brede, hvite sykkeldekk.

Og det er nettopp denne über-klassiske designen som har vært inspirasjonskilden for Harley-Davidsons nye elsykkel, Serial 1, som vi etter store anstrengelser og mas endelig fikk lov til å teste over tre høstdager i Berlin i midten av oktober.

For selv om det står Harley-Davidson over alt på den ganske så spesielle elsykkelen, så er Serial 1 i virkeligheten et selvstendig selskap som produserer sykkelen på lisens fra Harley-Davidson. Derfor er sykkelen også bare ‘Powered by Harley-Davidson’, noe som har den konsekvens at Harleys forhandler i Danmark, Cap’s Harley-Davidson, ikke interesserer seg en tøddel for produktet, og heller ikke gjør noe nevneverdig for å markedsføre Serial 1 (og heller ikke vil tilby utlån av testprodukter til pressen!), selv om elsyklene faktisk kan kjøpes i deres butikker.

Derfor måtte vi be om hjelp fra Serial 1s tyske PR-byrå, som veldig gjerne lånte oss en Serial 1 Rush City, og vi endte derfor med å sykle rundt i Berlin på brosteinsbelagte gater og smale, hullete sykkelstier, i stedet for i København på brede og nylig asfalterte sykkelstier, som egentlig var planen.

Men ingenting er så galt at det ikke er godt for noe, for det noe mer sykkelfiendske Berlin var selvfølgelig også en større prøvelse for den dyreste Serial 1-modellen, enn København ville ha vært, og dermed fikk vi da testet den dyre elsykkelen etter alle kunstens regler.

Tung elsykkel gjør vondt i baken

Berlin har ikke så mange store bakker, men byen mangler gode sykkelstier, og derfor beveger man seg ganske ofte rundt på veien blant biler og bilister som ikke er særlig flinke til å gi plass til medtrafikanter på sykkel. I den sammenhengen er det praktisk med en elsykkel som kan forflytte seg raskt, og det kan heldigvis Serial 1 Rush City. Spesielt når man skal akselerere.

Elsykkelen er nemlig utstyrt med en 250 W Brose S Mag-motor med et dreiemoment på 90 Nm, som sitter sentralt plassert mellom pedalene. Serial 1 har altså som utgangspunkt masser av krefter, og i tillegg kommer et såkalt Enviolo Automatiq CVT automatgir, som sørger for sømløst glidende girskifter så man virkelig kan få opp farten, også når man starter etter å ha stått stille for rødt. Med den lille sykkelcomputeren som sitter på styret, kan man velge mellom fire forskjellige kjøremodus – Eco, Tour, Sport og Boost – som blant annet regulerer akselerasjonskraften og takten på girskiftet. Og kjører man enten i Sport- eller Boost-modus, akselererer sykkelen fra Serial 1 raskere enn de fleste biler, så på det punktet er det ikke mye å kritisere.

Problemet er at Serial 1 Rush City på grunn av sin tunge og brede sykkelramme, samt 2″ brede dekk, veier hele 27 kilo. Den vekten kan elmotoren selvsagt dra når man akselererer og kjører langsommere enn de tillatte 25 km/t, men den hastigheten når man raskt. Kjører man imidlertid omkring 25 km/t eller litt fortere, får man ingen ytterligere hjelp av motoren, og det gjør at elsykkelens høye egenvekt plutselig gjør seg bemerket.

Kjøreopplevelsen blir ikke bedre av at Serial 1 Rush City ikke er utstyrt med noe i nærheten av fjæring. Riktig nok har elsykkelen brede dekk, men kombinasjonen av den høye vekten, manglende støtdemping og det harde setet, gjør det til en ubehagelig opplevelse for baken å kjøre på ujevnt underlag, som Berlins gater og sykkelstier har å by på.

Mangler viktig teknologi

Men kanskje er den litt blandede kjøreopplevelsen til å leve med hvis man virkelig beundrer den tidligere nevnte ikoniske designen. Man må jo lide for skjønnheten, og dessuten kan man jo også velge å kjøre på et jevnere underlag.

Til gjengjeld hjelper ikke bedre veidekke på at Serial 1 Rush City mangler en hel del teknologi, som ærlig talt ville ha vært på sin plass til denne prisen.

For alle Serial 1-modellene er helt ærlig inni granskauen dyre. Den minste og billigste utgaven, som heter Mosh City, koster 39 900 kroner, mens vårt testeksemplar kommer med en prislapp på hele 52 900 kroner. Og riktig nok gir elsykkelens design med det karakteristiske setet og den rammen, nostalgiske tanker til Harley-Davidsons første modell, men er det virkelig nok til å rettferdiggjøre den ublu prisen?

Det er et godt spørsmål, når man for eksempel sammenligner Serial 1 Rush City med Vanmoof S3 eller X3, som begge koster under halvparten. For uansett hvor lekker design Serial 1 enn måtte by på, konkurrerer Harley-elsykkelen mot produkter på markedet som vi har kalt for de mest innovative og teknologisk avanserte elsyklene man kan kjøpe for penger da vi testet dem i fjor.

Ikke minst fordi Vanmoofs sykler begge byr på tallrike sikkerhetsfunksjoner som innebygget GPS og en tyverialarm, som starter omgående hvis uvedkommende prøver å flytte sykkelen – en beskyttelse som den mer enn dobbelt så dyre Serial 1 Rush City må se langt etter.

Til gjengjeld trenger man ikke å slepe den 27 kilo tunge Serial 1 Rush City med opp i leiligheten for å lade batteriet, som man måtte med Vanmoof-syklene, som begge har batteriet innebygd i stellet. Det 706 Wh store batteriet kan nemlig avmonteres og lades opp ved hjelp av den medfølgende adapteren, som tar seks og en halv time fra 0 til 100 %. Men det og muligens designen (avhengig av smak og behag), er også den eneste reelle fordelen Serial 1 Rush City har i forhold til konkurrentene fra Vanmoof. Og det hadde også vært konklusjonen selv om syklene hadde kostet det samme.

Konklusjon

Men det gjør de altså ikke. I stedet må man ut med nesten 53 000 kroner for en tung, dårlig fjæret sykkel, som riktig nok kan akselerere raskt, men ikke har mer enn den aller mest nødvendige teknologien innebygd. Og det må man være mer enn alminnelig begeistret for Harley-Davidson-stilen for å ha lyst til å betale for, skulle vi tro. En helhjertet anbefaling har vi i hvertfall vanskelig med å gi.